Hopp til innhold

Tillatelse for 365 vindturbiner kjent ugyldig

Kenyansk domstol slår fast at en gigantisk dansk vindpark i urfolks område er ulovlig.

Lake Turkana Wind Power Project

ULOVLIGE VINDTURBINER: En mann sitter og ser utover det store vindindustriområdet nord i Kenya.

Foto: SIMON MAINA / AFP

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

– Jeg syns det er veldig gledelig å høre at et slikt vindkraftanlegg og industriprosjekt er kjent ugyldig. Det er bra at domstolen påpeker at urfolkene i Kenya ikke har fått uttale seg i denne prosessen.

Det sier sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) til NRK. 28-åringen har gjennom hele sitt voksne liv vært med på å kjempe mot vindkraftutbygging på Fosen.

– Dette er nok et eksempel på hvor viktig det er å innhente samtykke fra de som bor i et område, før et slikt industriprosjekt planlegges, sier Jåma.

Maja Kristine Jåma.

TUNGT Å IKKE BLI LYTTET TIL: Sametingsråd Maja Kristine Jåma kjenner godt til hvordan det føles å ikke bli tatt seriøst. – Det er tungt å ikke bli lyttet til, forklarer hun.

Foto: Privat

Historisk dom

I en historisk dom i den kenyanske miljø- og landdomstolen i Meru er tillatelsene til Lake Turkana Wind Project (LTWP), erklært «irregulære og ulovlige», skriver Business Daily Africa.

Det gedigne vindindustriområdet ligger rundt 545 km nord for hovedstaden Nairobi i Loiyangalani distriktet i Marsabit fylke. Blant eierne er det danske klimainvesteringsfondet.

Urfolksgruppene turkana og elmolo er blant dem som er berørt av denne vindindustrien. Folkene bor i Nildalen rundt de store innsjøene nord i Kenya.

Saken startet i oktober 2014 og ble avsluttet 19. oktober 2021. Domstolen slår fast at selskapets tillatelser ble ervervet på uregelmessig måte. Urfolkene har ikke fått mulighet til å uttale seg under søknadsprosessen.

Fylkesstyret i Marsabit har nå 12 måneder på seg til å korrigere prosessen.

Ellers vil tillatelsene automatisk bli kansellert, og landet vil gis tilbake til lokalsamfunnet.

Lake Turkana Wind Power Project

BERØRER URFOLK: Urfolkene er sterkt berørt av vindkraftutbyggingen.

Foto: THOMAS MUKOYA / Reuters

En parallell til Fosen-dommen

Denne saken er en klar parallell til dommen i norsk Høyesterett i Fosen-saken.

I den enstemmige dommen slår Høyesterett fast at godkjenningen av Roan Vindpark og Storheia Vindpark på Fosen er ugyldige.

Tillatelsen Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2013, krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

– Jeg kjenner ikke industriprosjektet i Kenya så godt. Jeg kjenner imidlertid til det å ikke bli lyttet til. Det er tungt å føle at man løfter sin stemme og forteller sine bekymringer for konsekvensene og fremtiden, uten å bli hørt. Det er tungt å bære, sier Jåma.

Vindturbiner i Roan Vindpark på Fosen

KAN FJERNES: Vindturbinene i Roan Vindpark og Storheia Vindpark på Fosen kan forsvinne som følge av dommen i Høyesterett.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ingen samtykke

Urfolk i det aktuelle området i Kenya har lenge vært kritiske til dette store vindindustriprosjektet.

De mener at det aldri har vært en prosess med fri, forhånds- og informert samtykke.

Lake Turkana Wind Power Project

EN «SKOG» AV VINDTURBINER: Vindturbinene står tett i Lake Turkana Wind Project, og er bygget uten urfolkenes samtykke.

Foto: THOMAS MUKOYA / Reuters

Det har heller ikke blitt avtalt kompensasjon når landleieavtalene ble anskaffet.

Dette bryter med landets gjeldende og tidligere landlover.

Kathrin Wessendorf

ADVARER: Administrerende direktør i IWGIA, Kathrin Wessendorf.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Firmaer og foretak som står bak denne vindindustrien, også kalt prosjektkonsortiet, samt de som har finansiert utbyggingen, har fått sterk kritikk.

Urfolk og deres støttespillere viser til at utbyggerne har nektet å anerkjenne de berørte gruppene som bor og bruker landområdet, og at deres menneskerettigheter ikke er anerkjent.

Administrerende direktør i menneskerettighetorganisasjonen The International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA), Kathrin Wessendorf, sier at dommen i Kenya er viktig.

– Denne dommen er en viktig påminnelse om at det grønne skiftet bare kan lykkes hvis menneskerettighetene settes i sentrum. Det er en stor risiko involvert hvis rettighetene til urfolk krenkes, og hvis urfolk ikke betraktes som likeverdige partnere, uttaler Wessendorf til IWGIAs nettside.

Korte nyheter

  • Neahttaresurssa veahkkin oahpahit sámiid birra

    Sámi kulturárbi lea oassi Norgga kulturárbbis, ja buot Norgga skuvllat galget oahpahit sápmelaččaid ja sámi diliid birra. Sámi sisdoallu lea oassi mii lea laktaduvvon fágaide, ja dál lea Sámediggi ja Oahppodirektoráhta ovdánahttán ođđa neahttaresurssa oahpahussii doarjjan, dan čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    – Buot oahppit Norggas galget beassat oahppat sámi historjjá, kultuvrra, servodateallima ja vuoigatvuođaid birra. Sámi kultuvra lea oassi min oktasaš kulturárbbis, ja dat lea oahppaplánas čielggaduvvon. Danne lean ilus go Oahppodirektoráhta ja Sámediggi leaba ráhkadan dán resurssa. Dieđán ahte olu oahpaheaddjit leat sávvan eanet doarjagiid ja eanet reaidduid sámi sisdoalu oahpahanbargui. Sávan oallugat atnigohten dán, dadjá máhtoministtar Tonje Brenna (Ap).

    Tonje Brenna
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Team Sápmi gánddat ja nieiddat beallefinálii

    Team Sápmi nieiddat besse álkit viidáset Árktalaš dálveriemuid beallefinálii, gos sii deivet Alaska.

    Maŋimuš álgočiekčamiin vuittii Sápmi 3-0 Northwest territories vuostá ja sihkkaraste dainna goalmmát saji. Nuppi beallefinálas deaivvadit Davvi-Albert ja Yukon.

    Team Sápmi gánddat gis deivet Yukona maŋŋágo maŋimuš álgočiekčamis časke Northwest territories 5-1. Sápmi bođii nubbin.

    Davvi-Alberta vuittii álgočiekčamiid ja deaivá njealjádin boahtán Northwest territories.

    Beallefinálat leat bearjadaga iđitbeaivve kanádalaš áigge.

    Lag bilde av FA Sapmi sitt damelag AWG 2023
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK Sapmi
  • Samisk artist i samtale med britisk tronarving

    Den samiske artisten Sara Garen Anne Nilut fra Kautokeino fikk litt av en opplevelse under Arktiske vinterleker i Wood Buffalo i Canada.

    Den britiske prinsen William ønsket å snakke med representanter fra alle team som deltar i lekene.

    Prinsen er øverst i den britiske tronarverekken. Han var spesielt interessert i de ulike idrettene, hvilke kriterier som utøveren måtte igjennom for å delta på idrettslekene.

    Prinsen var også opptatt av oppvekstmiljø og hva som gjorde at utøveren valgte sin idrett.

    – Mitt inntrykk er at prinsen hadde interesse for lekene som foregår Wood Buffalo og barne- og ungdomsidrett, sier Nilut til Team Sápmi AWG 2023 sin Facebook-side.

    Møtet med de utvalgte utøverne ble holdt digitalt på Teams.

    Prins William snakker med utvalgte AWG-utøvere
    Foto: Sara Garen Anne Nilut / Privat