Hopp til innhold

– Urfolk blir dobbelt rammet når det kommer til klima

Samerådets president, Christina Henriksen, kom med en sterk oppfordring til Arktisk råd.

Samerådets president Christina Henriksen før hun holder innlegg under Arktisk råd i Reykjavik

SKEPTISK: Samerådets president Christina Henriksen under Arktisk Råd.

Foto: Skjermdump/Arktisk råd

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Ikke la arktisk urfolk bære en uforholdsmessig belastning av påvirkningene når man ser til løsninger på klimakrisen.

Det var det tydelige budskapet til Samerådets president da hun talte til Arktisk råd torsdag. Blant tilhørerne var åtte utenriksministere fra Russland, USA, Canada, Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland.

Hun mener at urfolk i Arktiske områder blir rammet dobbelt opp når det kommer til klimakrisen.

– Urfolk blir påvirket av de store klimaendringene først. Deretter ønsker storsamfunnet å bruke de «uberørte» områdene for det som skal være løsningene, sier Henriksen til NRK.

– Det er en grunn til at de framstår som uberørte. Det er urfolk som har tatt vare på disse områdene i flere århundrer og skånet de fra inngripener, fortsetter Henriksen.

Vindturbiner på Storheia, Åfjord, Fosen

VIND VS. REIN: Her er vindturbiner på Storheia i Fosen hvor også et reinbeitedistrikt har tilhørighet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Hun drar frem gruver og vindkraftverk som beslaglegger store områder i reinbeiteområder som eksempler. Dette mener Samerådets president er lettvinte løsninger som ikke innebærer en reell bærekraftig utvikling.

– Det må være livsgrunnlag for oss arktiske områder etter noen tiår med industri. Det kan ikke være en skattkiste for andre som er ferdig å lete etter skatter andre plasser og som vil komme Arktis og hente nye, sier Henriksen.

Unisont ønske om utvikling i nord

For politikerne har nærmest vært unisone i sitt budskap når de har vært samlet i Reykjavík: man ønsker en større grad av bosetting i nord og fortsette samfunns- og den økonomiske utviklingen.

– Ingen arktiske stater kan løse de utfordringene vi står overfor alene. Det Arktiske rådet må fortsette å jobbe for å forsikre gode levestandarder og en bærekraftig vekst for arktiske innbyggere, inkludert urbefolkningen.

Det sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) da hun hadde sitt innlegg for det Arktiske rådet.

h0G9ZIyuCS4

NABOER: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Foto: Russian Foreign Ministry / Reuters

Det er første gang på flere år at ministere fra alle de åtte medlemslandene deltar.

Stormaktene Russland og USA stiller med hver sin utenriksminister i henholdsvis Sergej Lavrov og Antony Blinken.

Blinken og Lavrov i godt humør

VELSTAND: USAs utenriksminister Antony Blinken og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov møttes i Reykjavík og glisene gikk nærmest rundt munnen til begge to til tider.

Foto: Saul Loeb / AP

Norges taletid delte Søreide med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Hun støttet flere av bekymringene til Samerådets president.

– Våren er tiden hvor reinsimler får kalver, men klimaendringene gjør at våren kommer stadig tidligere. Hvordan vil dette påvirke de skjøre arktiske økosystemene som våre kulturer av avhengig og er laget av? Vi må fortsette å beskytte og vedlikeholde den arktiske naturen, sier Keskitalo.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) under Arktisk råd

FORBEREDELSER: Sametingspresident Aili Keskitalo (til venstre) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide før innleggene ble holdt i Arktisk Råd torsdag.

Foto: Skjermdump/Arktisk råd

– Økonomisk vekst inn i det uendelige?

Utvikling i Arktiske områder blir Henriksen gjerne med på, men stiller samtidig spørsmålstegn ved hvordan dette skal gjøres.

– Kan alle lokalsamfunn i nord ha økonomisk vekst inn i det uendelige? Det tror ikke jeg. Vi kan ikke ha storbyer på hvert sitt nes, det tror jeg ikke er bærekraftig, sier hun.

Kart Arktisk råd

DELTAKERLAND: Disse landene er med i Arktisk Råd.

Foto: NRK

Møtet i Reykjavík markerer 25-årsjubileet for Arktisk råd, og arrangeres under strenge koronarestriksjoner.

Målet til Arktisk råd er å jobbe for å samarbeide, samordne og samhandle mellom de arktiske statene og bidra til utvikling og vern av miljøet i Arktis.

På møtet i Reykjavík skal ministrene blant annet vedta en regional tiltaksplan mot havforsøpling i Arktis. Russland tok torsdag over formannskapet for Arktisk råd og skal stå for arrangementet neste gang.

  • Se mer fra Arktisk råd:

Korte nyheter

  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget