Hopp til innhold

Tidligere justisminister vil sikre seg at samer ikke får flere rettigheter

Per-Willy Amundsen mener det er en ulykke at samene har status som urfolk. Han ville derfor ha svar fra regjeringen om samene kan få flere rettigheter dersom Norges to nordligste fylker slås sammen.

Justisminister Per-Willy Amundsen på Majorstuen skole

BEKYMRET FOR SAMISKE RETTIGHETER: Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) anså det ikke som problematisk å følge Urfolkskonvensjonen da han var justisminister fra 2016–2018. Det var regjeringens politikk sier han til NRK. Nå ønsker han at urfolksrettigheter fjernes fra norsk lov. (Bildet er fra da han ble justisminister i Norge.)

Foto: Patrick da Silva Saether

Stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) stilte skriftlig spørsmål om regjeringen vil endre samenes status som folkegruppe.

Amundsen sier til NRK at han stilte spørsmålet for å forsikre seg om at samene ikke får flere rettigheter enn de har i dag.

– Jeg er svært opptatt av at man ikke starter en politisk prosess, som vil bety økte forskjeller i rettighetene mellom folk i nord, sier stortingsrepresentanten.

Stortinget har bestemt at de to nordligste fylkene Troms og Finnmark, skal slås sammen. Det har vært debatt om hva som vil skje med Finnmarksloven dersom fylkessammenslåingen blir en realitet.

Monica Mæland i Kautokeino

BESØK AV STATSRÅD: Tidligere denne måneden besøkte statsråd Monica Mæland (H) den samiske høgskolen i Kautokeino. Mæland er kommunal- og moderniseringsminister, og har derfor ansvaret for samiske saker i regjeringen.

Foto: Kai Erik Bull / NRK

Bekymret for endring i forvaltningen i Troms

Med Finnmarksloven kom Finnmarkseiendommen (FeFo), som per i dag eier og forvalter 95 prosent av Finnmarks areal. FeFo har et styre bestående av seks representanter. 3 fra Finnmark fylkeskommune og 3 fra Sametinget.

– Jeg er opptatt av at vi ikke utvider disse rettighetene videre, sier Amundsen.

– En av tingene man har vært bekymret for er at sammenslåingen mellom Troms og Finnmark vil føre til at FeFo utvides. Det er i så fall noe jeg og mitt parti er sterkt imot, fortsetter Fremskrittsparti politikeren.

Sametingspresident: – Forskjellig forståelig

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier til NRK at Amundsen og hun har forskjellig forståelse i saken.

– Det handler ikke om å utvide rettigheter, men å finne og erkjenne rettigheter som allerede er der. Samiske rettigheter til landressurser er foreløpig ikke kartlagt sør for Finnmark, sier Keskitalo.

Aili Keskitalo blir intervjuet

SAMETINGSPRESIDENT: Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier at hun er glad for at det kun er ett parti på Stortinget som ønsker seg ut av Urfolkskonvensjonen. Hun er også glad for at regjeringen og Stortinget arbeider for å realisere samiske rettigheter i områder rettighetene ikke er kartlagt.

Foto: Mattis Sara Wilhelmsen / NRK

Kommunalminister Monica Mæland svarte på Amundsens spørsmål.

– Det foreligger ingen vurdering av å endre samenes status, og det har heller ikke blitt tatt noe slikt initiativ fra regjeringen, skrev Mæland til Amundsen.

Stortingsrepresentanten er fornøyd med statsrådens svar, og mener svaret bekrefter at det ikke er aktuelt å tilkjenne ytterligere rettigheter.

Vil ha urfolksrettigheter ut av loven

Per-Willy Amundsen har tidligere uttalt at han ønsker å legge ned samenes folkevalgte organ Sametinget, i tillegg til andre samiske institusjoner.

I 2010 mente han det hastet med å trekke seg ut av Urfolkskonvensjonen (ILO konvensjon nr. 169). Konvensjonen skal i Norge sikre at samer har rett til å bevare og videreutvikle sin kultur.

Han mener fortsatt at Norges ratifisering av konvensjonen burde vært reversert.

– Jeg mener at det er en ulykke for alle som bor i nord at man har lagt opp til en politikk som gir ulike rettigheter til folk basert på deres opphav. ILO-konvensjonen er ikke riktig å benytte i Nord-Norge, sier Amundsen til NRK.

– Det å komme med et sånt utspill om å fjerne urfolksrettigheter syns jeg er en drøy uttalelse men det overrasker meg ikke. Han ønsker å fjerne rettigheter til en hel befolkning, sier sametingsrepresentant og fungerende leder for NSRs ungdomsutvalg Aili Guttorm.

Sametingsrepresentant Aili Guttorm

– DRØY: Fersk sametingsrepresentant og fungerende leder for NSRs ungdomsutvalg Aili Guttorm mener Amundsens uttalelser er drøye. Hun sier hun er glad for at Amundsen ikke er justisminister i dag.

Foto: Marie Louise Somby / Sametinget

Urfolkskonvensjonen og erkjennelsen av samer som urfolk har ført til uenighet og konflikt blant folk i Nord-Norge, mener Amundsen.

– Om det er uenighet mellom folk i nord, så er den eldre enn ILO-konvensjonen. Denne konflikten kommer av at områder ble tatt fra samene under koloniseringstiden. Om det i det hele tatt er konflikt, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Frp har programfestet å legge ned Sametinget. Denne helgen har partiet landsmøte.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK