SV: – Både DNB og Oljefondet må snarest mulig trekke seg ut av «Dakota Access Pipeline»

– Vi ser veldig alvorlig på at norske selskaper er involvert i et slikt omstridt prosjekt i utlandet. Både DNB og Oljefondet er her med på å finansiere og dermed også sikre gjennomføringen av dette kontroversielle prosjektet. Det gir mye makt til disse institusjonene og setter et slags «godkjentstempel» på et prosjekt, som både bryter menneskerettighetene og bryter med Paris-avtalen for klima, sier SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski til NRK.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Hun utdyper sin mening slik:

– Hvis vi skal nå målene som er satt i Paris-avtalen, så må vi stanse investeringene i nye fossile prosjekter eller nye investeringer i olje og gass. Dette prosjektet bryter med denne avtalen. Gjennom finansieringen av Oljefondet og DNB blir det sikret en gjennomføring av dette prosjektet. Derfor er dette et prosjekt DNB og Oljefondet bør trekke seg ut av, mener Kaski.

Omdiskutert utbygging

I USA er de i ferd med å bygge en gigantisk oljerørledning som skal gå gjennom fire delstater.

Oljerørledningen blir rundt 1900 km lang, det vil si like lang som strekningen Vardø i nord til Oslo i sør og det skal det pumpes 470.000 – 570.000 fat råolje per døgn ut av feltet.

Prosjektet er omdiskutert, spesielt blant urfolk. Oljerørledningen skal gå under en elv, som er en viktig ferskvannskilde for innbyggerne i Sioux-reservatet. De frykter at eventuelle lekkasjer vil ødelegge vannet deres. Oljerørledningen vil også ødelegge et hellig område og en gravplass.

• DNB har gitt et lån som tilsvarer 2,8 milliarder norske kroner til prosjektet.
• Oljefondet, Pensjonsfond utland, har bevilget til sammen 10,3 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer til fem selskaper som er bak prosjektet.

Jusprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo advarer om at DNB kan gå på en etikksmell i denne saken. Hun mener at både DNB og Oljefondet bør vurdere å trekke seg fra prosjektet eller å få de fem selskapene til å trekke seg.

– Det er jeg enig i. Det er ingen grunn til å tro at dette er et prosjekt som er særlig etisk riktig. De norske selskapene bør trekke seg ut og vurdere andre prosjekter de heller burde være med å finansiere, argumenterer Kaski.

Stiller ikke opp i intervju

Vi har sendt forespørsel til regjeringspartiet Høyre om intervju om denne saken. De vil imidlertid ikke stille til intervju, men finanspolitisk talsperson for Høyre, Svein Flåttens, kommentar svarer dette på e-post:

«Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU fremgår av den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond (Meld. St. 23 2015-2016). Finansdepartementet har fastsatt etisk motiverte retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. Noen kriterier innebærer at selskaper utelukkes på grunnlag av produkter, mens andre utelukker selskaper på grunnlag av atferd.»

Flåtten viser til Etikkrådet når det gjelder utelukkelse av selskaper basert på fastsatte etiske retningslinjer.

Heller ikke Fremskrittspartiet stiller til intervju. Hans Andreas Limi, FrPs finanspolitiske talsperson på Stortinget svarer dette på e-post:

– Som parti mener FrP at Oljefondet skal sørge for god avkastning, som sikrer oss for fremtiden. Vi mener det er fornuftig at et etisk råd gjør vurderinger av hvor man ikke bør investere i og vi har tillit til at de gjør gode vurderinger.

– Norges Bank må lage et forventningsdokument

Torstein Tvedt Solberg (Ap) er medlem i finanskomiteen og er en av de i partiet sitt som kjenner det som skjer i Standing Rock best.

– Fra Stortinget sin del går vi skjeldent å diskuterer enkeltinvesteringer, men det Arbeiderpartiet har vært veldig opptatt av er at en skal ha et strengere regelverk, spesielt for denne type saker. Da dette sist ble tatt opp i Stortinget fikk vi utvidet regelverket til også å omhandle urfolksrettigheter. Da håper vi at dette følges opp tett fra både bankenes og etikkrådets side, sier Tvedt Solberg til NRK.

Stortinget vedtok i juni 2015 nye retningslinjer for de 8000 selskapene Norge investerer i, der det klart uttrykkes at de skal følge menneskerettighetene.

– Vi har bedt Norges Bank (NB) om å lage et forventningsdokument om menneskerettigheter, der spesielt urfolks rettigheter omtales. I dette dokumentet skal NB være tydlig på hvordan forventninger om oppførsel de har til norske selskaper som investerer i utlandet.

Bør Oljefondet og DNB trekke seg fra dette prosjektet?

– Det vil jeg ikke komme med en bastant vurdering på. Jeg mener vi bør ha en «gullstandard» på de selskapene vi vil eie gjennom Oljefondet gjennom bankinvisteringer. Da må vi passe på hvordan de oppfører seg, mener Tvedt Solberg.