Elsa Laula Renberg var en kvinne forut for sin tid. Født i 1877. Ikke bare var hun nødt til å kjempe for samenes rettigheter, men også kvinners rettigheter, for den gang var det menn som bestemte.
Ninni Eline Renberg Berge er datteren til Elsa Laulas sønn. Hun er umåtelig stolt av sin bestemor.
– Jeg har hørt masse om henne! Hun var virkelig en frontfigur for den samiske sak, sier 68-åringen med begeistring i stemmen.
Frontfigur for samenes sak
Det var nemlig bestemora som i 1904 var med på å starte tidenes første sameforening. Og i 1910 tok hun initiativet til dannelsen av Brurskanken samiske kvinneforening.
Foreningen som også stod som ansvarlig for det første samiske folkemøtet, 6. februar 1917 i Trondheim, som i dag er kjent som grunnen til samenes nasjonaldag.
Elsa Laula Renberg jobbet sammen med mannen Thomas Renberg i reindrifta, tok utdannelse, var engasjert i politikk og organisasjonsvirksomhet, prøvde å komme inn på Stortinget. Og på toppen av det hele hadde hun seks barn.
– Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av? Hun var så sterk, hun var rakrygget, flink som mor, og snakket samisk flytende, som hun lærte til barna sine. Og hun var stolt av å være same, og jeg er så stolt av det hun fikk gjennomført for samene, vi lever jo på det arbeidet hun har gjort.
Sydd seg kofte for anledningen
På mandag feirer samene 100 års jubileet siden det første landsmøtet i 1917. Til denne dagen har Ninni forberedt seg.
Hun skal selvsagt til Trondheim, iført sin egensydde samekofte. Samme type som den bestemor Elsa Laula Renberg brukte.
– Jeg må jo ha den kofta til jeg skal på 100-års jubileum i Trondheim, så det ser jeg veldig fram til, sa Ninni Eline Renberg Berge i fjor da NRK traff henne på sykurs.