Hopp til innhold

Elsa Laulas barnebarn: – Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av

Ninni Renberg Berge møtte aldri sin bestemor Elsa Laula Renberg, men hun har hørt mangt og meget om henne. Ifølge henne kan samene den dag i dag takke Elsa Laula for hvor de har kommet.

t.v. fargefotografi av Elsa Laula Rensberg og til

BESTEMOR OG BARNEBARN: Ninni Eline Renberg Berge er barnebarnet til samenes foregangskvinne, Elsa Laula Renberg. 68-åringen er umåtelig stolt av det bestemora fikk til.

Foto: Espen Hobbesland / Privat/NRK

Elsa Laula Renberg var en kvinne forut for sin tid. Født i 1877. Ikke bare var hun nødt til å kjempe for samenes rettigheter, men også kvinners rettigheter, for den gang var det menn som bestemte.

Ninni Eline Renberg Berge er datteren til Elsa Laulas sønn. Hun er umåtelig stolt av sin bestemor.

– Jeg har hørt masse om henne! Hun var virkelig en frontfigur for den samiske sak, sier 68-åringen med begeistring i stemmen.

Frontfigur for samenes sak

Det var nemlig bestemora som i 1904 var med på å starte tidenes første sameforening. Og i 1910 tok hun initiativet til dannelsen av Brurskanken samiske kvinneforening.

Foreningen som også stod som ansvarlig for det første samiske folkemøtet, 6. februar 1917 i Trondheim, som i dag er kjent som grunnen til samenes nasjonaldag.

Svarthvitt bilde av det samiske møtet i 1917

1917: Fra det første samiske landsmøtet i 1917 i metodistkirken i Trondheim.

Foto: Espen Hobbesland / NRK/Privat

Elsa Laula Renberg jobbet sammen med mannen Thomas Renberg i reindrifta, tok utdannelse, var engasjert i politikk og organisasjonsvirksomhet, prøvde å komme inn på Stortinget. Og på toppen av det hele hadde hun seks barn.

– Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av? Hun var så sterk, hun var rakrygget, flink som mor, og snakket samisk flytende, som hun lærte til barna sine. Og hun var stolt av å være same, og jeg er så stolt av det hun fikk gjennomført for samene, vi lever jo på det arbeidet hun har gjort.

Elsa Laula Renberg sammen med sin mann Thomas Renberg på reinslede om vinteren

REINDRIFTSUTØVERE: Her er Elsa Laula Renberg avbildet sammen med sin mann Thomas Renberg, mens de var ute og kjørte med rein.

Foto: Privat

Sydd seg kofte for anledningen

På mandag feirer samene 100 års jubileet siden det første landsmøtet i 1917. Til denne dagen har Ninni forberedt seg.

Hun skal selvsagt til Trondheim, iført sin egensydde samekofte. Samme type som den bestemor Elsa Laula Renberg brukte.

– Jeg må jo ha den kofta til jeg skal på 100-års jubileum i Trondheim, så det ser jeg veldig fram til, sa Ninni Eline Renberg Berge i fjor da NRK traff henne på sykurs.

Samisk møte i 1920

SAMISK MØTE I 1920: Elsa Laula var også med på å arrangere et samisk folkemøte i 1920 i Bonjákas, i Deatnu/Tana. På bildet ser vi, øverst fra venstre: Ragnhild Lavde, Ole Olsen, Aud fra Lávvonjárga, Reaŋga Riera (far til Per Bigga), Samuel Olsen, Gunhild Andersen Hirsti, Marit Pavelsen g. Henriksen, Anna Pavelsen g. Samuelsen, O. A. Henriksen (Lávvonjárga), Marit Olsen, Gunhild Mathisen g. Solheim, Daniel Mortenson, Hans Baukop fra Polmak, Elsa Laula Renberg, Per Mathisen (Máhte Piera), Nils Olsen (sønn til Ole Olsen), Johan Roska, Nils Pavelsen, Ole Henriksen (Ole Heika), Sabba Sabbasen (Smalfjord), Per Fokstad, Henrik Ravna, Lars Pedersen, Mággá Henriksen (Lávvonjárga), Inga Iversen, Ole Erik Tapio, Klemer Pedersen Solbakken, Kristine Lukassen f. Pavelsen, Marie Lavre, Berit Siri (?), Máre Jon Káre/Karen Johnsen (Vestertana), Hansine Krogh f. Ravna, Anna Mathisen, Agnes Øwre f. Ravna, Sofie Pavelsen, Louise Gakko og Ragnhild Andersen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Slukker skogbrann uten verneutstyr eller beskyttelse

    Vilsom Piter Huari Chau har i to måneder jobbet frivillig som brannmann for å kjempe mot skogbrannene som herjer nordvest i Bolivia.

    Brannene i 2023 er de verste siden omfattende branner i 2019.

    De lokale som slukker brannene har verken verneutstyr eller medisinsk hjelp. De må gå flere kilometer for å hente vann til slukkingen.

    – Dyrelivet har lidd mye, og det er det som bekymrer oss mest. Vi er her i Tacana urfolksområde i Bella Altura hvor vi har forsøkt å kvele flammene, men det er nesten umulig. Vi har ingen ransler eller munnbind. Vi har ingenting. Ingen kan fortelle oss hvordan helsen vår vil bli påvirket om tre eller fire år, sier Chau.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Kjemper mot skogbranner, ingen hjelp fra myndighetene
    Foto: RTV
  • Store forventninger til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i Finland

    Den finske regjeringen har utvidet kommisjonens tidsfrist frem til slutten av 2025. I tillegg har de gitt mer finansiering.

    Hittil har kommisjonen holdt rundt 100 høringer, målet er å få til 300.

    Arbeidet med rapporten starter i begynnelsen av neste år, og ønsket er at den skal ha stor tyngde. Derfor håper kommisjonen på å finne konkrete forslag til tiltak for å bedre situasjonen for samer.

    – Det er viktig at vi klarer å komme med forslag som staten vil gjennomføre, slik at vi baner vei for forsoning, sier kommisjonens leder, Hannele Pokka.

    Hun legger til at en rapport alene ikke kan bygge forsoning, men at det er et skritt fremover.

    De håper at staten vil implementere forslagene de legger fram i rapporten.

    Se repportasjen i Ođđasat.

    Store forventninger til sannhetskommisjonen. Bilde av Hannele Pokka.
    Foto: YLE Sápmi
  • Sier nei til omstridt vindkraftverk i Finnmark

    Finnmarkseiendommen (FeFo) sier nei til at Grenselandet DA får bygge Davvi vindkraftverk på deres grunn. Det opplyser de i en pressemelding.

    Avgjørelsen kan være med å velte regjeringas prosjekt om å elektrifisere Equinors gassanlegg på Melkøya, som er avhengig av vindkraftutbygging i Finnmark.

    Davvi vindkraftverk er blant de største planlagte utbyggingene i Finnmark.

    FeFo begrunner sin avgjørelse med hensynet til lokalsamfunn og lokale rettighetshavere, blant annet reindrift, friluftsliv og naturvern.

    Vindkraftverket er planlagt sør i Lebesby kommune, på grensa til Tana kommune, på fjellplatået Vuonjalrášša, like nord for fjellet Rásttigáisá.

    FeFo-direktør Jan Olli varslet allerede i vinter at de ikke ønsket andre vindkraftsselskap til Finnmark.

    Rásttigáisá på avstand, sett fra fjellplatået Vuonjalrášša i Lebesby kommune i Finnmark.
    Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK