Hopp til innhold

Elsa Laulas barnebarn: – Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av

Ninni Renberg Berge møtte aldri sin bestemor Elsa Laula Renberg, men hun har hørt mangt og meget om henne. Ifølge henne kan samene den dag i dag takke Elsa Laula for hvor de har kommet.

t.v. fargefotografi av Elsa Laula Rensberg og til

BESTEMOR OG BARNEBARN: Ninni Eline Renberg Berge er barnebarnet til samenes foregangskvinne, Elsa Laula Renberg. 68-åringen er umåtelig stolt av det bestemora fikk til.

Foto: Espen Hobbesland / Privat/NRK

Elsa Laula Renberg var en kvinne forut for sin tid. Født i 1877. Ikke bare var hun nødt til å kjempe for samenes rettigheter, men også kvinners rettigheter, for den gang var det menn som bestemte.

Ninni Eline Renberg Berge er datteren til Elsa Laulas sønn. Hun er umåtelig stolt av sin bestemor.

– Jeg har hørt masse om henne! Hun var virkelig en frontfigur for den samiske sak, sier 68-åringen med begeistring i stemmen.

Frontfigur for samenes sak

Det var nemlig bestemora som i 1904 var med på å starte tidenes første sameforening. Og i 1910 tok hun initiativet til dannelsen av Brurskanken samiske kvinneforening.

Foreningen som også stod som ansvarlig for det første samiske folkemøtet, 6. februar 1917 i Trondheim, som i dag er kjent som grunnen til samenes nasjonaldag.

Svarthvitt bilde av det samiske møtet i 1917

1917: Fra det første samiske landsmøtet i 1917 i metodistkirken i Trondheim.

Foto: Espen Hobbesland / NRK/Privat

Elsa Laula Renberg jobbet sammen med mannen Thomas Renberg i reindrifta, tok utdannelse, var engasjert i politikk og organisasjonsvirksomhet, prøvde å komme inn på Stortinget. Og på toppen av det hele hadde hun seks barn.

– Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av? Hun var så sterk, hun var rakrygget, flink som mor, og snakket samisk flytende, som hun lærte til barna sine. Og hun var stolt av å være same, og jeg er så stolt av det hun fikk gjennomført for samene, vi lever jo på det arbeidet hun har gjort.

Elsa Laula Renberg sammen med sin mann Thomas Renberg på reinslede om vinteren

REINDRIFTSUTØVERE: Her er Elsa Laula Renberg avbildet sammen med sin mann Thomas Renberg, mens de var ute og kjørte med rein.

Foto: Privat

Sydd seg kofte for anledningen

På mandag feirer samene 100 års jubileet siden det første landsmøtet i 1917. Til denne dagen har Ninni forberedt seg.

Hun skal selvsagt til Trondheim, iført sin egensydde samekofte. Samme type som den bestemor Elsa Laula Renberg brukte.

– Jeg må jo ha den kofta til jeg skal på 100-års jubileum i Trondheim, så det ser jeg veldig fram til, sa Ninni Eline Renberg Berge i fjor da NRK traff henne på sykurs.

Samisk møte i 1920

SAMISK MØTE I 1920: Elsa Laula var også med på å arrangere et samisk folkemøte i 1920 i Bonjákas, i Deatnu/Tana. På bildet ser vi, øverst fra venstre: Ragnhild Lavde, Ole Olsen, Aud fra Lávvonjárga, Reaŋga Riera (far til Per Bigga), Samuel Olsen, Gunhild Andersen Hirsti, Marit Pavelsen g. Henriksen, Anna Pavelsen g. Samuelsen, O. A. Henriksen (Lávvonjárga), Marit Olsen, Gunhild Mathisen g. Solheim, Daniel Mortenson, Hans Baukop fra Polmak, Elsa Laula Renberg, Per Mathisen (Máhte Piera), Nils Olsen (sønn til Ole Olsen), Johan Roska, Nils Pavelsen, Ole Henriksen (Ole Heika), Sabba Sabbasen (Smalfjord), Per Fokstad, Henrik Ravna, Lars Pedersen, Mággá Henriksen (Lávvonjárga), Inga Iversen, Ole Erik Tapio, Klemer Pedersen Solbakken, Kristine Lukassen f. Pavelsen, Marie Lavre, Berit Siri (?), Máre Jon Káre/Karen Johnsen (Vestertana), Hansine Krogh f. Ravna, Anna Mathisen, Agnes Øwre f. Ravna, Sofie Pavelsen, Louise Gakko og Ragnhild Andersen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Njulgen boastut čállojuvvon šilttaid

    Dál lea Stáhta geaidnodoaimmat divvon dáid boastut čállojuvvon šilttaid Evenáššis, Nordlánddas. Šilttat leat čužžon masa vihta jagi. Várdobáikki sámi guovddáža báikenammalávdegoddi lea máŋgii cuiggodan dán ja dáhttun divvut dáid. Lávdegotte-jođiheaddji Gudmund Johnsen lea duhtavaš.

    – Dat orru hui vuogas, viimmat leat guldalan min. Dát lea leamaš lossa proseassa, go bohtet boastut čállojuvvon namat, seammás go báikenammalávdegoddi geahččala oažžut dáid riekta čállojuvvon, dadjá Johnsen.

    Lidaláddi / Liland
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • Badjel 14 miljon ruvnnu oahpponeavvuide

    Sámediggi juolluda 14.366.000 ruvnnu ođđa oahpponeavvuide, čállá Sámediggi preassadieđáhusas.

    Dál buvttadišgohtet oahpponeavvuid lullisámegiel fágas 1. - 4. ceahkkái, julevsámegiel nubbingiellan vuođđooahpahussii ja davvisámegiella nubbingiellan joatkkaskuvladásis, čállá Sámediggi.

    – Lea dehálaš buvttadit oahpponeavvuid buot golmma sámegillii, dárbu ođasmahtton ja áigeguovdilis oahpponeavvuide lea stuoris. Lean duhtavaš go vuoruhuvvojit oahpponeavvut sihke vuosttaš- ja nuppegielagiidda, dadjá sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).
    Foto: Vaino Rensberg / Sametinget
  • Mottar pris på to millioner

    Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan vinner årets Anders Jahres Kulturpris på to millioner kroner, skriver NTB.

    Prisen hedrer utmerket arbeid for norsk kulturliv.

    Prisutvalgets leder, Åse Kleveland, sier de fire har vært sentrale for posisjonen norsk film har både nasjonalt og internasjonalt, skriver NTB.

    Nils Gaup (f.v.), Margreth Olin og Joachim Trier mottar sammen med Deeyah Khan årets Anders Jahres Kultupris, som i år går utelukkende til filmskapere.
    Foto: Helge Brekke / NTB kultur