Hopp til innhold

Elsa Laulas barnebarn: – Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av

Ninni Renberg Berge møtte aldri sin bestemor Elsa Laula Renberg, men hun har hørt mangt og meget om henne. Ifølge henne kan samene den dag i dag takke Elsa Laula for hvor de har kommet.

t.v. fargefotografi av Elsa Laula Rensberg og til

BESTEMOR OG BARNEBARN: Ninni Eline Renberg Berge er barnebarnet til samenes foregangskvinne, Elsa Laula Renberg. 68-åringen er umåtelig stolt av det bestemora fikk til.

Foto: Espen Hobbesland / Privat/NRK

Elsa Laula Renberg var en kvinne forut for sin tid. Født i 1877. Ikke bare var hun nødt til å kjempe for samenes rettigheter, men også kvinners rettigheter, for den gang var det menn som bestemte.

Ninni Eline Renberg Berge er datteren til Elsa Laulas sønn. Hun er umåtelig stolt av sin bestemor.

– Jeg har hørt masse om henne! Hun var virkelig en frontfigur for den samiske sak, sier 68-åringen med begeistring i stemmen.

Frontfigur for samenes sak

Det var nemlig bestemora som i 1904 var med på å starte tidenes første sameforening. Og i 1910 tok hun initiativet til dannelsen av Brurskanken samiske kvinneforening.

Foreningen som også stod som ansvarlig for det første samiske folkemøtet, 6. februar 1917 i Trondheim, som i dag er kjent som grunnen til samenes nasjonaldag.

Svarthvitt bilde av det samiske møtet i 1917

1917: Fra det første samiske landsmøtet i 1917 i metodistkirken i Trondheim.

Foto: Espen Hobbesland / NRK/Privat

Elsa Laula Renberg jobbet sammen med mannen Thomas Renberg i reindrifta, tok utdannelse, var engasjert i politikk og organisasjonsvirksomhet, prøvde å komme inn på Stortinget. Og på toppen av det hele hadde hun seks barn.

– Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av? Hun var så sterk, hun var rakrygget, flink som mor, og snakket samisk flytende, som hun lærte til barna sine. Og hun var stolt av å være same, og jeg er så stolt av det hun fikk gjennomført for samene, vi lever jo på det arbeidet hun har gjort.

Elsa Laula Renberg sammen med sin mann Thomas Renberg på reinslede om vinteren

REINDRIFTSUTØVERE: Her er Elsa Laula Renberg avbildet sammen med sin mann Thomas Renberg, mens de var ute og kjørte med rein.

Foto: Privat

Sydd seg kofte for anledningen

På mandag feirer samene 100 års jubileet siden det første landsmøtet i 1917. Til denne dagen har Ninni forberedt seg.

Hun skal selvsagt til Trondheim, iført sin egensydde samekofte. Samme type som den bestemor Elsa Laula Renberg brukte.

– Jeg må jo ha den kofta til jeg skal på 100-års jubileum i Trondheim, så det ser jeg veldig fram til, sa Ninni Eline Renberg Berge i fjor da NRK traff henne på sykurs.

Samisk møte i 1920

SAMISK MØTE I 1920: Elsa Laula var også med på å arrangere et samisk folkemøte i 1920 i Bonjákas, i Deatnu/Tana. På bildet ser vi, øverst fra venstre: Ragnhild Lavde, Ole Olsen, Aud fra Lávvonjárga, Reaŋga Riera (far til Per Bigga), Samuel Olsen, Gunhild Andersen Hirsti, Marit Pavelsen g. Henriksen, Anna Pavelsen g. Samuelsen, O. A. Henriksen (Lávvonjárga), Marit Olsen, Gunhild Mathisen g. Solheim, Daniel Mortenson, Hans Baukop fra Polmak, Elsa Laula Renberg, Per Mathisen (Máhte Piera), Nils Olsen (sønn til Ole Olsen), Johan Roska, Nils Pavelsen, Ole Henriksen (Ole Heika), Sabba Sabbasen (Smalfjord), Per Fokstad, Henrik Ravna, Lars Pedersen, Mággá Henriksen (Lávvonjárga), Inga Iversen, Ole Erik Tapio, Klemer Pedersen Solbakken, Kristine Lukassen f. Pavelsen, Marie Lavre, Berit Siri (?), Máre Jon Káre/Karen Johnsen (Vestertana), Hansine Krogh f. Ravna, Anna Mathisen, Agnes Øwre f. Ravna, Sofie Pavelsen, Louise Gakko og Ragnhild Andersen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK