Elsa Laula Renberg var en kvinne forut for sin tid. Født i 1877. Ikke bare var hun nødt til å kjempe for samenes rettigheter, men også kvinners rettigheter, for den gang var det menn som bestemte.
Ninni Eline Renberg Berge er datteren til Elsa Laulas sønn. Hun er umåtelig stolt av sin bestemor.
– Jeg har hørt masse om henne! Hun var virkelig en frontfigur for den samiske sak, sier 68-åringen med begeistring i stemmen.
Frontfigur for samenes sak
Det var nemlig bestemora som i 1904 var med på å starte tidenes første sameforening. Og i 1910 tok hun initiativet til dannelsen av Brurskanken samiske kvinneforening.
Foreningen som også stod som ansvarlig for det første samiske folkemøtet, 6. februar 1917 i Trondheim, som i dag er kjent som grunnen til samenes nasjonaldag.
1917: Fra det første samiske landsmøtet i 1917 i metodistkirken i Trondheim.
Foto: Espen Hobbesland / NRK/PrivatElsa Laula Renberg jobbet sammen med mannen Thomas Renberg i reindrifta, tok utdannelse, var engasjert i politikk og organisasjonsvirksomhet, prøvde å komme inn på Stortinget. Og på toppen av det hele hadde hun seks barn.
– Jeg skjønner ikke hva den dama var laget av? Hun var så sterk, hun var rakrygget, flink som mor, og snakket samisk flytende, som hun lærte til barna sine. Og hun var stolt av å være same, og jeg er så stolt av det hun fikk gjennomført for samene, vi lever jo på det arbeidet hun har gjort.
REINDRIFTSUTØVERE: Her er Elsa Laula Renberg avbildet sammen med sin mann Thomas Renberg, mens de var ute og kjørte med rein.
Foto: PrivatSydd seg kofte for anledningen
På mandag feirer samene 100 års jubileet siden det første landsmøtet i 1917. Til denne dagen har Ninni forberedt seg.
Hun skal selvsagt til Trondheim, iført sin egensydde samekofte. Samme type som den bestemor Elsa Laula Renberg brukte.
– Jeg må jo ha den kofta til jeg skal på 100-års jubileum i Trondheim, så det ser jeg veldig fram til, sa Ninni Eline Renberg Berge i fjor da NRK traff henne på sykurs.
SAMISK MØTE I 1920: Elsa Laula var også med på å arrangere et samisk folkemøte i 1920 i Bonjákas, i Deatnu/Tana. På bildet ser vi, øverst fra venstre: Ragnhild Lavde, Ole Olsen, Aud fra Lávvonjárga, Reaŋga Riera (far til Per Bigga), Samuel Olsen, Gunhild Andersen Hirsti, Marit Pavelsen g. Henriksen, Anna Pavelsen g. Samuelsen, O. A. Henriksen (Lávvonjárga), Marit Olsen, Gunhild Mathisen g. Solheim, Daniel Mortenson, Hans Baukop fra Polmak, Elsa Laula Renberg, Per Mathisen (Máhte Piera), Nils Olsen (sønn til Ole Olsen), Johan Roska, Nils Pavelsen, Ole Henriksen (Ole Heika), Sabba Sabbasen (Smalfjord), Per Fokstad, Henrik Ravna, Lars Pedersen, Mággá Henriksen (Lávvonjárga), Inga Iversen, Ole Erik Tapio, Klemer Pedersen Solbakken, Kristine Lukassen f. Pavelsen, Marie Lavre, Berit Siri (?), Máre Jon Káre/Karen Johnsen (Vestertana), Hansine Krogh f. Ravna, Anna Mathisen, Agnes Øwre f. Ravna, Sofie Pavelsen, Louise Gakko og Ragnhild Andersen.
Foto: Privat