Hopp til innhold

Storbank «svartelister» tre amerikanske selskaper

Den svenske storbanken Nordea utelukker tre av selskapene bak Dakota Access Pipeline. Men Norges største bank DNB trekker ikke milliardlånene sine.

Demonstranter utenfor den amerikanske hærens ingeniørkorps kontorer i Los Angeles

DEMONSTRASJONER MOT OLJERØR: På torsdag var det demonstrasjoner utenfor den amerikanske hærens ingeniørkorps kontorer i Los Angeles. Ingeniørkorpset har ansvaret for å konstruere oljerørledningen Dakota Access Pipeline, som har møtt hard motstand blant miljø- og urfolksaktivister.

Foto: Damian Dovarganes / AP

– Nordeas team for ansvarlige investeringer anbefaler å utelukke de tre selskapene bak Dakota Access Pipeline. De tre selskapene er Energy Transfer Partners, Sunoco Logistics og Phillips 66, sier leder for ansvarlige investeringer i Nordea, Sasja Beslik i en pressemelding.

Sasja Beslik

NORDEA: leder for ansvarlige investeringer i Nordea, Sasja Beslik, bekrefter at Nordea utelukker tre av Dakota Access Pipeline selskapene.

Foto: NORDEA/Flickr

Grunnen til at Nordea har valgt å utelukke selskapene er at til tross for at banken har forsøkt å komme i dialog med selskapene, så har ikke selskapene ønsket noen form for dialog med Nordea.

Oljerørledningen Dakota Access Pipeline har ført til det mange mener er den største urfolksdemonstrasjonen i moderne tid.

I snart ett år har Standing Rock reservatets urfolkstammer, sammen med flere hundre andre urfolkstammer, samlet seg i protest mot utbyggingen av røret, i frykt for at hellige områder skal ødelegges, og drikkevannet forgiftes.

DNB: – Vi har solgt våre investeringer, men har fortsatt utlån

Investeringene til Nordea gjelder aksjeinvesteringer i selskapene, som skal ha en verdi rundt 360 millioner kroner.

DNB sier at Nordea har kommet med den samme vurderingen som DNB gjorde når det gjelder aksjeinvesteringer i disse tre selskapene.

– Nordea selger sine investeringer i disse selskapene, det gjorde DNB i november, så sånn sett så kommer Nordea nå etter oss, sier informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld.

Even Westerveld

DNB: DNBs informasjonsdirektør sier at Nordea kommer etter DNB, men at lånene er noe annet enn investeringene Nordea har gjort er.

Foto: AC Remen / NRK

DNB solgte aksjer i selskapene til en verdi av 26 millioner kroner. Men DNB har fortsatt lån til oljerørprosjektet til en verdi av ca. 4,7 milliarder, som NRK tidligere har vist.

Altså 180 ganger mer i lån enn aksjene de solgte var verdt.

– DNB har et utlån til prosjektet, men det er noe annet enn aksjeinvesteringer. Aksjer kan man bare selge på børsen, et lån kan man ikke bare trekke seg fra, det er en juridisk bindende avtale, forklarer Westerveld.

DNB har bedt om en uavhengig vurdering av i hvilken grad urfolkene har blitt hørt i forbindelse med utbyggingen av oljerøret. Denne vurderingen er nå underveis, ifølge DNB.

Klar for å bygges ut

Utbyggingen ble midlertidig stanset av den forrige presidenten i USA, men nyinnsatte Donald Trump har presset fram at konstruksjonen må opptaes snarest.

Det betyr at oljerørledningen legges i traséen som går under Lake Oahe, som er like ved Standing Rock reservatet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK