Hopp til innhold

Olga (26): – Det er et stort tap for samiske barnehager

Nord Universitet kan ikke igangsette sør- og lulesamisk barnehagelærerutdanning. I stedet for settes det i gang en utdanning med samisk profil.

Lågå julevsámegiellaj.

Olga Lovise Gælok

BEKYMRET: Olga Gælok (26) mener behovet for samiske barnehagelærere er stort, og er hoderystende til det nye tilbudet.

Foto: privat

Mangel på lærere er årsaken til at det ikke blir noe av den lenge planlagte sør- og lulesamiske barnehagelærerutdanningen. Et tilbud som Nord universitet har planlagt i mange år. I stedet settes det i gang en utdanning med samisk profil.

– Å sette i gang et studium når det er så få som har lule- og sørsamisk språkkunnskaper, som også kan lede og veilede i dette studiet. Det klarer vi ikke nå, sier dekan Egil Solli ved Nord universitetet.

Dekan Egil Solli ved Nord universitet

UTFORDRINGER: Egil Solli håper de klarer å etablere en samisk barnehagelærerutdanning om noen år.

Foto: Tonje Vondstad

Han understreker at Nord universitet og lærerutdanningens fakultet kjenner ansvaret de har overfor lulesamisk og sørsamisk språk og kultur.

Skuffet

Olga Gælok jobber i en barnehage i Bodø med samisk tilbud. Gælok er skuffet over at dette studiet ikke blir igangsatt.

– Det var skuffende, det var nemlig den samiske barnehagelærerutdanninga som fristet meg. Selv om pensumet i det nye studiet er både lærerikt og interessant, er det nå lettere for meg å sette det nye tilbudet på vent.

Olga Gælok la håjen gå ittjij mige sjatta mánágárdeåhpadiddjeåhpadusás mav Nuortta Universitehtta vuostak plánij.

REVURDERER: Olga Gælok vurderer om hun vil studere likevel.

Foto: privat

Behov for samisk fagutdannede

Gælok la opp til å begynne på barnehagelærerutdanninga. Men den opprinnelige planen måtte Nord universitet droppe. Det er derfor Gælok er skuffet.

– Det er et stort tap for samiske barnehager og andre etater som trenger pedagoger med samisk språk, kunnskap og faglig utdanning, mener Gælok.

Forkastet gamle planer

Nord universitet har sør- og lulesamisk allmennlærerutdanning i gang. Planen var også å igangsette en samisk barnehagelærerutdanning. Men det måtte skrinlegges. Tilbudet ble i stedet en barnehagelærerutdanning med samisk profil.

Kristin Østrem Fløtten

Førstelektor Kristin Østrem Fløtten ved Nord universitet trodde de skulle få til en samisk barnehageutdanning. Men det ble ikke helt som planlagt.

Foto: Sander Andersen / NRK

Førstelektor Kristin Østrem Fløtten ved Nord universitet forteller at de er ferdige med den nye planen.

Fikk nesten til

Universitetet er i gang med å søke etter studenter til dette studiet. Studenter som har et ansettelsforhold til en barnehage.

– Vi trodde på å etablere en samisk barnehagelærerutdanning, og fikk, på en måte, det til gjennom forskriftene. Men så ble det bestemt å igangsette en barnehagelærerutdanning med samisk profil, forklarer Kristin Østrem Fløtten.

Samiske barn i en samisk barnehage

SAMISK FOKUS: Til høsten tilbyr Nord universitet et nytt studium i forhold til barnehagelærerutdanninga. Det nye tilbudet har samisk fokus.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Fløtten håper nå at de klarer å rekruttere søkere fra lule- og sørsamisk område til dette nye tilbudet.

Bygge opp tilbudet

Egil Solli mener at utdannelsen er en god start.

–Vi begynner nå med denne utdanningen med samisk profil. Dette er god begynnelse, og med det må vi bygge stein på stein slik at vi etter hvert kan tilby en reell samisk barnehagelærerutdanning, avslutter Egil Solli

Lågå sámegiellaj dánna.

Korte nyheter

  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka
  • Festspillene i Nord-Norge inn i statsbudsjettet

    Festspillene i Nord-Norge kommer inn på statsbudsjettet.

    Det bekrefter kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery, under åpningen av festspillene i dag.

    – Når noen har bursdag, så bør man komme med en gave. I dag er festspillene en nestor. Ringvirkningene er så store at de ikke er målbare, sier ministeren.

    Festspillene har lenge jobbet for å komme inn på statsbudsjettet, fordi de får mer fleksibilitet enn ved finansiering fra Kulturrådet som de får i dag.

    Festspillene i Nord-Norge

    Festspillene i Nord-Norge tilbake på statsbudsjettet: – Veldig viktig signal

    Kultur- og likestillingsministeren kom med en svært etterlengtet bursdagsgave til 60-årsjubilanten i nord.