Hopp til innhold

Olga (26) vájvaj gå ittjij mige dassta sjatta

I mige sjatta oarjjel- ja julevsáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusás. Dan sadjáj boahtá ietjá lágásj åhpadus. Mánájgárddebargge hådjån, ja iehpet jus dasi huoman álggá.

Les på norsk.

Olga Lovise Gælok

ITTJIJ SJATTA: Ittjij de Nuortta universitiehtta nagá dav fálaldagáv ásadit mav lidjin plánim; julev- ja oarjjelsáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusáv. Olga Gælok (26) la håjen.

Foto: privat

Vádne åhpadiddjijs ja bagádiddjijs la sivvan gå i mige sjatta oarjjel- ja julevsáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusás. Fálaldahka mav Nuortta Univeritiehtta l måttijt jagijt plánim. Dan sadjáj boahtá åhpadus sáme profjlajn.

– Da lidjin vájves sága. Da lij má tjielgga sáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadus danna mij muv hulli. Juska dal pensum dán ådå fálaldagán ietján la geldulasj ja dågålasj, de dat dagáj nav vaj giehpep la munji ierit dáv válljit.

Dav javllá mánájgárddebargge Olga Gælok guhti niellja jage dás åvddåla fáhkagæhttjalimev tjadádij mánáj- ja nuorajbarggefágan.

Dálla barggá mánájgárden Bådådjon gånnå l sáme fálaldahka.

Gælok usjudaláj ådå fálaldahkaj álgget sáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadussaj. Valla dav åhpadusplánav vierttij Nuortta universitiehtta guodet, ja dan diehti de Gælok dálla iehpet.

– Stuorra massem la sáme mánájgárddijda ja iehtjádijda gudi dárbahi pedagåvgåjt sámegiela máttoj aj, sámekultuvrajn ja fágalasj máttoj, javllá Gælok.

Åvdep plánajt guodám

Nuortta universitehtan la má oarjjel- ja julevsáme åhpadiddjeåhpadibme jådon. Plána lidjin aj sáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusáv tsieggit. Dajt plánajt lij guodám.

Kristin Anne Østrem Fløtten

PLÁNAJT GUODÁM: Vuostasjlektor Kristin Østrem Fløtten Nuortta universitiehttas jáhkij galgajga nahkat sáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusáv tsieggit, valla ittji sjatta plána milta.

Foto: Nord universitet

Fálaldahka sjattaj farra åhpadus gånnå sámevuodav tjalmosti.

Vuostasjlektor Kristin Østrem Fløtten Nuortta universitehtan la måttijt jagijt dáv åhpadimev plánim. Sån subtsas lij juo vijmak ådå plánaj gærggam, ja lij juo oahppijt åhtsåmin dán åhpadibmáj gånnå máhtá åhpadimev gadtsat madi bargon la.

– Jáhkijma galgajma nahkat sáme mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusáv ásadit, ja oattjojma de muhtem rádjáj dav njuolgadusáj tjadá. Valla de mierreduváj farra mánájgárddeåhpadiddjeåhpadus sáme profijlajn, tjielggi Kristin Østrem Fløtten. Fløtten de doajvvu nahki åhttsijt julev- ja oarjjelsáme guovlos dán ådå fálaldahkaj åttjudit.

Sáme åvdåsvásstádus

Egil Solli guhti l dekádna Nuortta universitiehtan barggá åhpadiddjeåhpadusán Levangerin. Sån dættot Nuortta universitiehtta ja fakultiehtta åhpadiddjeåhpadusán dåbddi dav åvdåsvásstádusáv mij la siján julevsáme ja oarjjelsáme giela ja kultuvra åvdås.

Samiske barn i en samisk barnehage

SÁMEVUOHTA TJALMOSTUVVÁ: Tjaktjaj la ietjá fálaldahka Nuortta universitehtas mij guosská mánájgárddeåhpadiddjeåhpadus. Ådå fálaldagán tjalmosti sámevuodav.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Solli subtsas åhpadimij birra majt jådedi, ja man tjielgas la sáme profijlla.

Solli la dajna aj dudálasj gå dát åhpadibme jåhtuj boahtá, ja javllá gå de dájna fálaldagájn álggi, de vuosedi man tjielgas åvdåsvásstádus le.

Dekan Egil Solli ved Nord universitet

HÁSSTALUSÁ: Egil Solli doajvvu almma mánájgárddeåhpadusáv nahki soames jage duogen ásadit.

Foto: Tonje Vondstad

– Åhpadimev ásadit la hásstalussan gå lij gallegattja gejna lij julev- ja oarjelsáme giellamáhtudagá gudi aj máhtti dáv åhpadimev jådedit ja åhpadit. Dav ep nagá jur dálla. Valla álggep gåjt dájna mánájgárddeåhpadiddjeåhpadusájn sáme profijlajn. Mijá mielas la dát buorre álggo, ja hæhttup dáv suojmma ásadit nav vaj maŋŋenagi le vejulasj almma sáme mánájgárddeåhpadidjeåhpadusáv fállat, javllá Egil Solli.

Korte nyheter

  • Sulis-aktuelle Nils Gaup: – Den nordiske modellen råtner på rot

    Sulitjelma er en nøkkel til å forstå den norske samfunnsmodellen, ifølge Nils Gaup. Han er spent på hvor lenge den varer.

    Sulitjelma, januar 1907: Et tusentall gruvearbeidere møtes på isen på Langvatnet. De har fått nok av det svenske eierselskapets press. Dråpen er at de må bære blylodd, eller «slavemerke», rundt halsen mens de utvinner kobber.

    Mot sterke odds fagorganiserer de seg, og blir en viktig bit av arbeiderbevegelsens framvekst i Norge.

    – Episoden ble veldig symbolsk, for det var nesten umulig å organisere seg i Sulitjelma, sier regissørveteranen Nils Gaup (68) til NTB.

    – Hvis du dro dit og snakket om fagorganisering, ble du brutalt kastet ut. Det var omtrent som å reise til Nord-Korea og ta til orde mot Kim Jong-un, fortsetter han.

    Fredag inntar Gaup kinolerretet med «Sulis 1907». Storfilmen skildrer hvordan fellesskapstanken fester seg i gruvemiljøet, inspirert av vågale agitatorer som Helene Ugland (1877-1940).

    Selv om det har gått noen år, er det dagsaktuelt stoff, ifølge Gaup.

    – Jeg synes det er viktig å minne om hvem som kjempet fram det som ble den norske samfunnsmodellen, sier han.

    – Og det er aktuelt nå fordi det er krefter i sving for en ny modell. Disse kreftene vil bort fra Hovedavtalen av 1935, og ønsker at markedet i større grad skal bestemme.

    Han viser til alt fra utsalg av fiskekonsesjoner til parkering av Norske Statsbaner, via utvikling i helsevesenet og barnehagesektoren.

    – Den nordiske modellen holder på å råtne på rot, hevder Gaup.

    – Hvis markedet skal få så mye mer å si enn i dag, er vi inne i en amerikansk modell, som fungerer som et diktatur. I USA bestemmer jo markedet alt.

    Grensetilfelle

    Gaups filminngang er et par svenske skikkelser. «Exit»-kjenningen Simon J. Berger spiller kapitalisten Wenström. Otto Fahlgren spiller unggutten som blir solgt til en norsk bonde, og som etter hvert får seg jobb i den røffeste gruva.

    Gaup forteller at han har slått sammen to historier som har «fascinert» ham lenge.

    – Den ene handler om at Sulitjelma var en slags «last frontier», den siste fronten i landet som ble sivilisert. Og Wenström er basert på en reell person, en svensk-amerikaner med revolver og cowboyhatt som betraktet nordmennene som underlegne hvis skjebne var å grave i jorda.

    Den andre handler om familier som ble tvunget til å sende sine kjære fra seg under uår i Finland og Sverige.

    – Mange sendte barn til Norge for at de skulle overleve, observerer Gaup.

    – Gutter som Konrad ble solgt på auksjon som gratis arbeidskraft. Men siden Wenström har denne ideen om at svensker er rasemessig overlegne, skjer noe ekstra interessant idet han skjønner at de to er fra samme land.

    Ren samvittighet

    Manuset er ved Christopher Grøndahl («Kampen om Narvik»). Historikere skal ha kvalitetssikret produksjonen.

    – En film er mer et dikt enn en avhandling, presiserer Gaup sorgmuntert.

    – Hvis vi skulle fortalt hele historien, måtte vi hatt tre sesongers TV-serie. Selv da ville det blitt trangt.

    Han trøster seg med mottakelsen han fikk under tjuvpremierer nordpå.

    – Lakmustesten var Sulitjelma. Hadde folk vendt oss ryggen der, vet jeg ikke hva vi skulle gjort. Heldigvis skjedde ikke det. Hvis de er stolte av filmen, hvis de godkjenner den, så er samvittigheten min allerede ren. (NTB)

    Sulis 1907
  • Flere skal telle gauper i skogen

    Regjeringen foreslår å styrke Statens naturoppsyn med nye faste rovviltstillinger i Nordland, Troms og Finnmark.

    Målet er å styrke rovviltarbeidet i Nord-Norge.

    − Nå får vi på plass flere folk i nord som skal jobbe med å registrere rovviltbestandene og drive skadedokumentasjon, sier Siv Mossleth, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

    Hun legger til:

    – Særlig registrering av gaupebestanden har vært for dårlig gjennom mange år. Det har ført til lav tillit til de registrerte tallene. Mange områder med sau på beite har store problemer med tap til rovvilt, og rovvilttapene i reindrifta må ned. Mer lokalkunnskap i rovviltforvaltninga er bra for beitenæringene i nord.

    De nye stillingene skal finansieres med en økning til Statens naturoppsyn i Finnmark, Troms og Nordland med 10 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024. Økningen anslås å øke antallet ansatte i Statens naturoppsyn i Nordland, Troms og Finnmark fra 28 til 35 ansatte.

    − En styrking av ressursene hos SNO i Nordland, Troms og Finnmark er viktig. Vi trenger et mangfold av arbeidsplasser i landsdelen og med denne satsingen får vi flere og viktige kompetansearbeidsplasser. Dette vil styrke arbeidet med både bestandsovervåking og skadedokumentasjon, noe som vil øke kunnskap og tillit til rovviltforvaltningen, sier Marianne Sivertsen Næss, stortingsrepresentant for Finnmark.

    Gaupe
    Foto: Heiko Junge / NTB
  • Inviterer til frokostseminar om Fosen-dommen

    Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Amnesty Norge ønsker velkommen til frokostseminar om oppfølgingen av Fosen-dommen mandag 9. oktober.

    I seminaret skal NIM gå dypere inn på sin egen rapport som analyserer innholdet i den konkrete menneskerettighetsbestemmelsen som ble krenket i Fosen-saken. Om hvordan nyhetssaker som Fosen-saken påvirker debattklimaet i sosiale medier og samfunnet forøvrig.

    De skal også gå gjennom Amnesty-rapporten som viser at hver fjerde ytring om samer på nett er negativ. Det er 200.000 kommentarer på nett som ligger til grunn for rapporten. I løpet av frokostseminaret vil de se nærmere på disse tallene.

    Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport vil også være tema i seminaret. Denne ble offentliggjort i juni i år.

    Seminaret er den 9. oktober kl. 09.00–09.45 på Diehtosiida i Kautokeino. Dette skriver Norges institusjon for menneskerettigheter.

    Diehtosiida
    Foto: Berit Solveig Gaup / NRK