Gjerde får skylda for flere dyretragedier

Når det blir observert dyr som sitter fast i et gjerde er det Nils Kristian Guttorm som tar seg av oppdraget. Han jobber som koordinator for viltnemnda i Karasjok kommune.

Den siste tiden er det spesielt et nordisk grensegjerde mellom Norge og Finland, vært gjenstand for dyreplageri.

– Denne vinteren har vi rykket ut ved flere anledninger, etter observasjoner av elg som har satt seg fast, dessverre var mange av dyrene allerede døde da vi ankom stedet.

Karasjok er som mange andre steder i Finnmark full av dyreliv, men også sperregjerder brukt til reindriftsnæringen.

Det har vært flere tunge oppdrag denne vinteren, der de har måttet avlive dyr som ellers er friske, på grunn av skaden gjerdet gjør.

– Det er et stort problem, som rammer spesielt elgkalvene. I løpet av to-tre måneder har vi avlivet tre elgkalver som følge av skadene de fikk av gjerdet. Gjerdet skulle vært mye høyere, da hadde ikke dyret prøvd å hoppe over det og det hadde skånet dyrene, forklarer Nils Kristian.

Nordisk samarbeid

Det nye nordiske grensegjerdet er fremdeles under utbygging. Den skal hindre at norske reinsdyr krysser grensa til Finland.

Den norske delen av grensegjerdet skal den strekke seg fra Karasjok, innover Tanadalen langs finskegrensa til Levajok, når den står ferdig vil den være 80 kilometer lang.

Det som er spesielt med akkurat dette gjerdet er at det er mye høyere enn vanlige sperregjerder som blir brukt i reindrift og landbruk. Et vanlig sperregjerde er halvannen meter høyt, men det nye grensegjerdet er nesten to meter høyt.

Vil hoppe over

Seniorforsker ved NINA, Christer Moe Rolandsen, er godt kjent med problematikken med at dyr setter seg fast i gjerder rundt om i landet. Det er noe de stadig blir informert om, men det finnes ingen tall som kan si noe hvor stort problem dette er.

Ved dette tilfellet i Karasjok mener han at gjerdet er akkurat lavt nok for at mange elger vil prøve å hoppe over det og at det da kan by på problemer, særlig for kalver.

– Et gjerde på 1,8 meter er trolig akkurat lavt nok til at elgen kan prøve å hoppe over. Skal man unngå at elg prøver å hoppe over gjerdet bør det nok være nærmere 2,5 meter høyt, som er standard effektiv høyde for viltgjerder ment for elg langs veger i Norge.

Selv om det ikke finnes dokumentasjon som kan tallfeste hvor mye skader ulike typer gjerder medfører, er nok både høyde og utforming utslagsgivende for at dyr setter seg fast.

– I tillegg til høyden kan det være utfordringer med utformingen. Det siste kan handle om bruk av topptråder, piggtråd og lignende. Slike forhold bør også tenkes på når man setter opp gjerder, i tillegg til vedlikeholdsbehov og fjerning av gamle gjerder.

Vært etterspurt i 30 år

– Det er trist å høre at dyr lider på grunn av sperregjerdet. Vi vil selvsagt ikke at reingjerdet skal gå på bekostning av andre dyr.

Reindriftsagronom Johan Ingvald Hætta ved Landbruksdirektoratet har ledet gjerdeprosjektet som skal løse et langvarig problem for reindriften.

– Dette har vært etterspurt i over 30 år. Vi vet at reindriftssamene sliter med at norske reinsdyr krysser grensa, som er vanskelig å få tilbake til norsk side igjen.

Hætta forklarer at allerede før de startet, har de bedt om innspill av fagkyndige angående gjerdet.

Selv om det ikke er mulig å åpne viltportene da reinsdyrene er i området, finnes det andre løsninger på problemet.

– Vi tar imot alle innspill og vil lytte på kritikken. Vi kan eventuelt vurdere å senke gjerdet i visse områder hvor det er mye elg.

• Les også: Her prøver elgen å komme seg løs fra piggtrådgjerdet