Hopp til innhold

Lars Aage ble stoppet i døra: – Det var etnisk sortering

Samisk grunneier i Trøndelag opprørt over behandlingen han fikk. – Det er forferdelig å få slike påstander mot seg, sier møtearrangør.

Lars Åge Brandsfjell ved den kontroversielle veien i Selbu.

FIKK MUNNKURV: Lars Aage Brandsfjell er reineier og grunneier.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Bråket etter møtet som Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre gjennomførte torsdag i forrige uke, fortsetter.

Nå forteller Lars Aage Brandsfjell (60) til NRK om det han opplevde. Han er reindriftssame i Essand reinbeitedistrikt i Trøndelag. Han er også grunneier i området.

– Jeg ble møtt i døra og fikk høre at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det var etnisk sortering i døra. Det gjorde meg opprørt og tok det ille opp, sier han.

– Forferdelig påstand

Arrangør for møtet, Lars Olav Mogård i Selbu Utmarksråd, ønsker ikke å stille opp i intervju om dette møtet, men svarer at det er forferdelig å få påstander om etnisk sortering og diskriminering mot seg.

– Helt ufattelig. Det stemmer ikke i det hele tatt. Han ble nektet inngang fordi han ikke er påmeldt.

– Men det var jo andre deltakere der som ikke var påmeldt?

– Ja, vi oppdaget at flere snek seg inn. Da slapp vi også inn Brandsfjell, svarer Mohaug.

Både grunneiere, ordførere og politikere i en rekke kommuner i området var inviterte. De skulle få mer informasjon om konsultasjonsloven og drøfte den med grunneiere. Loven skal blant annet sikre hensynet til samiske interesser.

– Fikk munnkurv

Lars Aage Brandsfjell forteller at han registrerte at andre slapp inn mens han sto ved døra.

– Dem ville regelrett ikke ha en samisk grunneier inn der. Men jeg ga meg ikke. Til slutt fikk jeg komme inn, men fikk munnkurv. Jeg skulle få være der på ett vilkår; nemlig at jeg ikke sa noen ting, sier han til NRK.

Grunneieren forteller at han ikke var forberedt på å bli nektet inngang til et møte som var åpent.

– Det er første gang jeg opplever noe slikt, sier Brandsfjell.

Tar avstand fra rasisme

I en pressemelding tar Selbu Utmarksråd og Roltdalen Almenningsstyre sterk avstand fra rasistiske ytringer som har kommet i etterkant av møtet.

Lederen i Selbu Utmarkslag, Lars Olav Mogård, sa til NRK at vedkommende som ble nektet adgang, slapp inn som tilskuer.

– Personen det er snakk om var jeg i kontakt med i etterkant. Jeg tok han i hånden og alt var i orden. Jeg ga han skryt for at han respekterte det og vi forholdt oss saklig, sa Mogård til NRK.

Ordfører Runa Finborud (Sp) i Os kommune mener hendelsen er uakseptabel. Hun var selv ikke tilstede, men har i ettertid skaffet seg oversikt.

– Jeg er sterkt kritisk til måten møtet ble gjennomført på, sier hun til NRK.

Ordføreren mener flere er skadelidende etter hendelsen.

Folkeavstemning i Os om kommunereformen

KRITISK: Ordfører Runa Finborud i Os kommune.

Foto: Knut-Øyvind Hagen / nrk

– Først og fremst den diskriminerende holdningen som var vist overfor samer, er uakseptabel. Jeg mener at også møtearrangøren blir skadelidende. Måten møtet ble arrangert på vanskeliggjør vårt arbeid med finne løsninger og skape dialog i konfliktspørsmålene i kommunene våre, sier Finborud (47).

For høy intelligens til å være same

Sverre Fjellheim (82) er sørsame. Han har skrevet bøker om sørsamisk kultur og historie. Han har også vært direktør i det sørsamiske museet Saemijen Sijte i ti år.

Han er ikke spesielt overrasket over møtet i grunneierlaget i forrige uke.

– Vi har hatt slikt i ulike varianter i lang tid i Røros-området, sier han til NRK.

Fjellheim sier han har mye materiale som viser til rasistiske holdninger mot samer i Røros helt tilbake til 1700-tallet. Dette har han sendt til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Derfor mener han møtet i forrige uke er gunstig med tanke på kommisjonen.

– Det som skjedde nå, er jo en gave fra himmelen, sier han.

Sverre Fjellheim viser frem over 100 år gamle dokumenter

KRAV OM GENTESTING: Sverre Fjellheim har samlet inn dokumentasjon på diskriminering av sørsamene.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Selv har Fjellheim vært utsatt for mistenksomhet i nyere tid. For noen år siden ønsket Rørosbygdenes skogeierlag å genteste ham.

– Laget mente vi ikke var samer, forteller han.

I 2009 skrev Rørosbygdene skogeierlag i en høringsuttalelse om «Den nye sameretten» at det burde skaffes gentester. Skogeierlaget tvilte på at sørsamene kunne være ordentlige urfolk fordi de er for intelligente til det.

Begrunnelsen var følgende:

«Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg.»

Som eksempel på intelligente samer, nevnte skogeierlaget altså Fjellheim-familien.

Korte nyheter

  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.

  • Gávnnin tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán – galggi nuorrebådnes dav viedtjat

    Gávnnin goavsos tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán. Dálla galggá politijja dav nuorrebådnes viedtjat.

    Politijja Nordlándan gávnnusav Sisnuoren Hábmerin guoradalli, sæmmi suohkanin gånnå Stian Hole gádoj biehtsemáno jagen 2023.

    Nágin biejve dás åvddåla ájtsaj akta vidnudahka gávnadisáv ROV:ajn, gå bargaj Cermaq-biebmadimásadusá åvdås.

    ROV la tjátjevuolvanntsa mij stivrriduvvá stivrrimlanjás hávsan jali ásadusán.

    Gåvvidum la tjáhtjevuolen, ja gåvå galggi vuosedit tjihtan la aj gæhttjalam sinidahtedum.

    – Gáddalussjap ja sihtap dav nuorebådnes viedtjat, javllá politijjaadvokáhtta Nordlánda politijjan Torjei Imøy.

    Bulke ruvva diededuvvin gå gávnnusav gávnnin.

    Imøy tsuojggi e jur dálla dáv Stian Hole-ássjáj tjanádi.