Hopp til innhold

Ble først nektet inngang til grunneiermøte – fikk deretter beskjed om å slette opptak

Grunneiermøtet i Selbu hadde høstet sterk kritikk fra flere hold før arrangementet. Da møtet startet ble én person nektet inngang og opptrinnet filmet.

Grunneiermøte ved Selbu 6. juni

MØTET: Slik så det ut ved grunneiermøtet. Det var rundt 100 oppmøtte personer.

Foto: Stian Elverum / NEA Radio

Hendelsen skjedde under torsdagens grunneiermøte i Selbu. Hit var grunneiere, ordførere og politikere i en rekke kommuner invitert. De skulle få mer informasjon om konsultasjonsloven og drøfte den med grunneiere.

Én person ble derimot nektet inngang. Vedkommende har samisk bakgrunn og er grunneier i området, men ble likevel nektet inngang. Begrunnelsen fra arrangøren var at dette var et lukket møte.

Tommy Reinås som er gruppeleder for Miljøpartiet de grønne i Trøndelag fylkeskommune filmet hele opptrinnet. De fikk ifølge Reinås beskjed fra arrangør om å slette filmen. Dette var eneste måte personen kom inn, ifølge Reinås.

Den slettede filmen gjenopprettet Reinås senere. NRK har sett gjennom videoen det er snakk om, og kan bekrefte opplysningene.

– Jeg ble helt satt ut. Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre. Vi fant etter hvert en løsning i stedet for at han ble avvist ved døren og hindret å delta i møtet. Dette gikk ut på at jeg måtte slette filmen, sier Reinås til NRK.

– Flere snek seg inn

NRK var torsdagskveld i kontakt med arrangøren, og de hevder at de ikke fikk noen påmelding fra vedkommende. De opplyser om at dette var et lukket møte for å høre om konsultasjonen og drøfte den.

– Det at personer ikke klarer å forholde seg til dette og akseptere det ved et grunneiermøte synes ikke vi er riktig, sier Lars Olav Mogård som er leder i Selbu Utmarksråd til NRK.

Mogård sier også at det var flere personer som valgte å snike seg inn på møtet. Personen som først ble nektet adgang fikk derimot komme inn og være tilskuer. Dette mot at de ikke fikk lov å provosere grunneiere.

– Personen det er snakk om var jeg i kontakt med i etterkant. Jeg tok han i hånden og alt var i orden. Jeg ga han skryt for at han respekterte det og vi forholdt oss saklig, sier Mosgård.

Fikk beskjed om å komme seg ut

Flere kilder NRK har vært i kontakt med beskriver starten av møtet som rolig og behersket. Deretter begynte en opphetet diskusjon, med spørsmål fra salen.

– Jeg tok ordet avslutningsvis og sa at vi fra fylkeskommunen synes det er uheldig og ensidig velge å la én part komme til tale.

– Da jeg tok ordet ble det buet og jeg fikk beskjed om å ha meg ut. Da satte jeg meg bakerst, sier Reinås.

Ønsker å avvikle samepolitiske lover

De to sentrale foredragsholderne Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka var blant innslagene. Dette hadde skapt engasjement, spesielt fra samisk hold.

På EDLs hjemmesider skriver de at de jobber for etnisk og demokratisk likeverd i Norge. De ønsker å avvikle samepolitiske lover og ordninger som undergraver likeverdet.

Samtidig vil de motarbeide planer om å innføre flere slike lover og ordninger.

Flere personer har den siste tiden reagert på disse to foredragsholderne.

– Nå ønsker vi ikke mer konflikt enn hva det allerede er. Dette har heller aldri vært et ønske, sier Mosgård.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK