Hopp til innhold

Russisk nettavis: – Muotka beskriver russere som flykter fra landet som kriminelle

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) mener hun er utsatt for falske nyheter.

Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) føler seg brukt av russiske medier og utsatt for falske nyheter.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Det er veldig ubehagelig. Jeg håper at russiske samer ikke tror på det som blir skrevet, sier Muotka.

Russiske nettaviser skriver blant annet at Muotka anser russere som flykter fra landet som kriminelle.

– Dette er «fake news» (falske nyheter). Jeg har aldri gitt intervju til disse mediene eller sagt det som tillegges meg, understreker Muotka.

Nordlys omtalte saken først (ekstern lenke).

Den russiske nettavisen Expert har publisert en sak, der Muotka siteres (ekstern lenke).

Saken er oversatt av Google oversetter:

Skjermdump fra russisk nettavis, Expert.ru
Skjermdump fra russisk nettavis, Expert.ru

– Et problem for Putins regime

Sameaktivisten Andrei Danilov er en av de som berøres av beskyldningene.

Han tror ikke at Muotka har sagt det som den russiske nettavisen siterer henne på.

Dette understreker at utviklingen av naturressursene i Arktis er en prioritet for Russland. Urfolk, representert av aktivister, er et problem for Putins totalitære regime. Derfor blir aktivistene skremt, truet, fengslet og arrestert. Av den grunn måtte jeg forlate Russland, sier Danilov til NRK.

Andrei Danilov

Andrei Danilov har jobbet mye med naturvern og kjempet mot industriens ødeleggelse av naturen i urfolksområder. I februar søkte han politisk asyl i Norge.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Expert skriver at Muotka kaller anti-russisk retorikk av enkelte, navngitte individer og for «individuell ekstremisme og spekulasjon»

Denne provokasjonen av Putins propaganda har pågått i mange år. Nå har de bestemt seg for å gå internasjonalt, sier Danilov.

– Profesjonelle propagandister

Nettavisa Indigenous Russia har publisert en av Expert sine artikler.

– Vi har valgt å publisere dette for å vise hva som skrives i russiske medier om samene. Det forklarer redaktøren i internettavisa Indigenous Russia, Dmitry Berezhkov, til NRK.

Skjermdump fra avisa Indigenous Russia.
Skjermdump fra avisa Indigenous Russia.

Berezhkov sier han kjenner godt til det Muotka opplever.

– Muotka er utsatt for falske medier og profesjonelle propagandister. De koker opp historier for å vise Vesten i et dårlig lys. Samtidig forteller de hvor bra og riktig ting er i Russland, forklarer Berezhkov.

«Indigenous Russia» drives av russere i flere land, som har flyktet eller er blitt forvist fra sitt hjemland.

De bruker nettsiden til å fortelle om det som skjer i hjemlandet fra et urfolksperspektiv.

Dmitry Berzhkov

Dmitry Berezhkov bruker mye av sin tid til å skrive om det som skjer i Russland.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresidenten minner om at samene er ett folk i fire land. De bor i Norge, Sverige, Finland og Russland.

– Vi i Sametinget mener at de russiske samene har et hjemland også på norsk side. Vi må finne løsninger for at de skal kunne bo her så lenge de vil. De opplever en nødssituasjon i hjemlandet, påpeker Muotka.

– Vil kontrollere det samiske samfunnet i Russland

Dmitry Berezhkov tilhører itelmen-folket i Kamtsjatka.

Han følte seg forfulgt og trakassert på grunn av sine politiske meninger. Derfor søkte han politisk asyl i Norge.

Russiske myndigheter hevdet på sin side at han hadde gjort seg skyldig i økonomisk kriminalitet, noe Berezhkov tilbakeviste på det sterkeste.

Etter en lang saksbehandlingsprosess fikk han bevilget asyl. De siste ti årene har Berezhkov bodd i Tromsø.

Aili Keskitalo og Dmitry Berezhkov

Dmitry Berezhkov ba også Helsingforskomiteen om hjelp, da han ble begjært utlevert til Russland. Med seg til Oslo hadde han Aili Keskitalo, som da var leder for Norske Samers Riksforbund.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Den russiske regjeringen prøver å kontrollere det samiske samfunnet i Russland. De kontrollerer samiske organisasjoner. De har for eksempel betalt en samisk byråkrat til å være leder for Kola sameforening, opplyser Berezhkov.

Den russiske ambassaden i Norge skriver dette i en e-post til NRK:

– Ambassaden kan ikke kommentere uttalelser som stammer ikke fra russisk offisielt hold.

– Kreml er hovedmålet

Berezhkov sier at spredningen av falske nyheter inngår i Kremls ønske om full kontroll over folkets meninger.

– For disse falske mediene er ikke det vestlige publikumet hovedmålet. Ikke den russiske opinionen heller. Alle disse er uvesentlige. De bryr seg bare om Kreml. Hovedpublikum for de falske nyhetene er Kreml.

Det eksisterer også et økonomisk motiv.

– Sånn virker det. De falske mediene produserer informasjon. Så betaler Kreml for dette. Hvis de ut fra Kremls synspunkt gjør en god jobb, så får de godt betalt. Da vil også selskaper som oljeselskapet Rosneft betale enda mer, forklarer Berezhkov.

Korte nyheter

  • Operas dánsot dáruiduhttima ja soabadeami birra

    Koreográfa Elle Sofe Sara ja dáiddár Joar Nango leaba čohkken muitalusaid sápmelaččain geat leat vásihan dáruiduhttima, ja dáin muitalusain šattai čájálmas «Birget; ways to deal, ways to heal» mii čájehuvvo vuosttas geardde Operas odne duorastaga.

    Jurdda čájálmassii vulggii go Elle Sofe Sara ja Joar Nango leigga Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rabas čoahkkimiin.

    – Moai ledne jearahallan sápmelaččaid sin vásáhusain dáruiduhttimin, muitala Elle Sofe Sara.

    Carte Blanche, Norgga našunála dálááiggedánsun kompaniija dánsárat besse gullat čieža dáin muitalusain ja sii de muitalit daid dánsuma bokte.

    Joar Nango lea hábmen lávddi, ja Anders Rimpi lea fas komponeren musihka bihttái.

    Čájálmas čájehuvvo njelljii Operas, ovdal go dollejit mátkái čájálmasain.

    To dansere omfavner hverandre. Foto er fra prøvene til forestillingen BIRGET; ways to deal, ways to heal med Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, som har verdenspremiere i Operaen 9. februar.
    Foto: Øystein Haara / Carte Blance
  • Romssa universitehta ovdánahttigoahtá ođđa dálkasa borasdávdda vuostá

    Dál leat ovdánahttigoahtán ođđa lágan dálkasa varraborasdávdda vuostá UiT Árktalaš Universiteahtas Romssas. UiT álggaha fitnodaga KinSea ovttas Bergena universiteahtain, Norrinovain ja duiskalaš Lead Discovery Center guovddážin. Dát galget ovttas ovdánahttigoahtit varraborasdávda dálkasa man vuođđun lea luondduávnnas mii lea vižžon Barentsábis.

    – Jos mii lihkosnuvvat de sáhttá dát váikkuhit olu daid olbmuide geat heajumus prognosa leat ožžon varraborasdávdda ektui, dadjá Romssa universiteahta professor Jeanette Hammer Andersen.

    Son muitala ahte sis lea doaivva klinihkalaš iskkademiid beasat álggahit guovtti, golmma jagi geažes. Jos buot manná bures de dálkkas boahtá vuovdimassii gaskal viđa ja logi jagi geažes.

    Jeanette H. Andersen holder kreftceller. Kreftforsking marine organismer.
    Foto: Kjetil Rydland / UiT
  • Lagabui 16.000 olbmo duššan eanadoarggástusas

    Durkkas ja Syrias ain gávdnet eambbo olbmuid geat leat duššan garra eanadoarggástusaid geažil. Dássážii leat 15.865 olbmo duođaštuvvon jápmán, muhto jáhkkimis dát lohku lassána ain čuovvovaš áiggis.