Hopp til innhold

Samerådet stopper alt samarbeid med samiske organisasjoner i Russland

Visepresident Ivan Matrehkin i Samerådet sjokkerer med det russiske Z-merket på sin gitar.

Ivan Matrehkin med Z-merket på gitaren

Dette bildet av Samerådets visepresident Ivan Matrehkin ble postet på på et diskusjonsforum for russiske samer. Det syns lederne i Samerådet er uheldig.

Foto: Privat

– Vi har vedtatt at vi kutter samarbeidet med våre medlemsorganisasjoner i Russland inntil videre. Dette varer minimum til høsten. Det opplyser presidenten i Samerådet Christina Henriksen til NRK.

Samerådet er et samarbeidsorgan for samiske organisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige. Styret i Samerådet har vedtatt å fryse samarbeidet med de samiske organisasjone fordi de har uttrykt støtte til Russlands «spesialoperasjon i Ukraina»

Christina Henriksen

Presidenten i Samerådet, Christina Henriksen, sier at det er synd å måtte sette det pansamiske samarbeidet på is.

Foto: NSR

Samer fra fire stater

Samerådet har de siste 30 årene bestått av medlemsorganisasjoner i alle de fire statene der det bor samer.

Før 1992 var samene atskilt på grunn av grensene som var trukket over Sápmi. Spesielt var kontakt med samene i Russland problematisk.

Slik forklarer samerådspresidenten hvorfor de russiske samene blir utelukket nå.

– Først underskrev Kola sameforening støtteerklæringen til krigen. Denne helga fikk vi vite at vår visepresident Ivan Matrehkin også offentlig erklærte sin støtte. Det gjorde han både bilde og tekst i VKontakte, forklarer Henriksen.

Matrehkin representerer Offentlig organisasjon for samene i Murmansk-regionen (OOSMO) i Samerådet.

– En støtte til det som skjer i Ukraina er ikke forenlig med Samerådets syn på mennesker, understreker Henriksen.

– Mistet gitaren sin

Vedtaket innebærer at medlemmene på russisk side ikke vil delta på noen formelle samerådsmøter på noe nivå foreløpig.

Bildet av Matrehkin med Z-merket på gitaren ble lastet opp i et diskusjonsforum på internett.

Matrehkin har kommet med denne forklaringen til NRK:

Jeg hadde planlagt et møte i Petrozavodsk som singer-songwriter i Vennskapens hus. På vei til Petrozavodsk forsvant gitaren min og en gitar ble brakt til meg for en opptreden. Det er alt jeg vil si.

Russlands eldste sameforening, Kola sameforening, kom nylig med en støtteerklæring til krigen.

Den andre sameforeningen i Russland, OOSMO, har ikke uttalt seg om krigen.

Russiske urfolk mot Ukraina-krigen

FORDØMMER KRIGEN: Pavel Sulyandziga, Andrei Danilov, Yana Tannagasheva og fire andre russiske urfolk i eksil eller landflyktighet har dannet en uavhengig russisk urfolkskomité. De fordømmer Russlands krig mot Ukraina på det sterkeste.

Foto: Skjermdump

I Russland kan den som ytrer seg nedlatende om krigen dømmes til 15 års fengsel.

– Det triste er at de ikke har noe valg. Det er ikke så mange som ønsker å oppleve 15 år i russisk fengsel. De vil få det ille der med stempelet «fiende av den russiske føderasjon», fastslår sameaktivisten Andrei Danilov.

Russiske urfolk «støtter» krigen

NRK fortalte nylig om en video, som viser russiske urfolk som støtter krigen og president Vladimir Putin.

To av deltagerne er komier, en minoritetsgruppe på Kolahalvøya. Den tredje er Anna Igontova. Hun er en kjent samisk håndverker og samepolitiker på russisk side.

Rein, Z-merket, samt samisk og russisk flagg

STØTTER KRIGEN?: Reinsdyrene har på seg det russiske krigsmerket «Z». Urfolkene bærer både det samiske og russiske flagget.

Foto: Skjermdump fra Vkontakte

Flere russiske urfolksorganisasjoner har kommet med støtteerklæringer til krigen.

Først ute var den største urfolksorganisasjonen, Sammenslutningen av russiske urfolk i nord, Sibir og Fjerne Østen (RAIPON). Organisasjonen representerer 40 urfolksgrupper og rundt 260.000 mennesker i Russland.

– Vi er dypt opprørt over støtteerklæringen fra RAIPON. Organisasjonen har for lenge siden sluttet å beskytte rettighetene til urfolk. I stedet tjener de i dag bare det russiske regimet. Det uttaler Pavel Sulyandziga. Den tidligere nestlederen i RAIPON lever i eksil i USA.

RAIPON ble kuppet av russiske myndigheter i 2013.

Korte nyheter

  • Lulli-Norga stuorru Sámedikkis: – Sáhttá leat hástalus

    Sámedikki jienastuslohku lea sturron váile 3000 olbmon guovtti jagis.

    Dat maid mielddisbuktá ahte Ávjovári válgabiire massá mandáhta Lulli-Norgii.

    – Dál lea nubbi áigodat go Ávjovárri massá mandáhta válgabirii gos leat stuorra gávpogat. Dál lea nu ahte Lulli-Norga válgabiire lea dat stuorámus válgabiire Sámedikkis, ja dat sáhttá leat hástalus go dat lea dat guovlu mii lea olggobealde daid Sámi guovlluid.

    Nu lohká Maren Benedicte Nystad Storslett (NSR). Son lea válljejuvvon diggái Ávjováris.

    – Mu mielas lea hástalus ahte mis lea váttis dáppe rekrutteret olbmuid dan jienastuslohkui. Mii diehtit dieđusge ahte dáppe lea veahá stuorát potensiála, muhto mis lea maid dušše vissis potensiála dan olmmošlogu ektui. Mii boahtit oalle jođánit juksat dan bajit robi, lohká Nystad NRK:ii.

    Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddji, Tom Sottinen (Bb) lohká ilolaš go jienastuslohku stuorru.

    – In heađástuva go jienastuslohkku stuorru, in eisige. Ahte olbmot háliidit searvat válggaide Sámediggái ja beassat jienastit, čájeha ahte háliidit searvat Sámi demokratiijai, muitala Sottinen.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.