Hopp til innhold

Sametingene tar grep for å redde et utdøende språk

Sametingene i Norge og Sverige ønsker å møte det pitesamiske miljøet for å drøfte utfordringer knyttet til utviklingen av det pitesamsike språket.

Pitesamisk ordbok

Ordboka kom ut i fjor, men utfordringene er fortsatt mange for å redde det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det betyr veldig mye. Det her er noe som det pitesamiske miljøet har ønsket ei god stund. Det betyr også at Sametingene i både Norge og Sverige hører hva vi har å si, og tar våre problemer innover seg, og er villig til å gjøre noe med det.

Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske

Stig Morten Kristensen er glad for at de endelig får møte begge sametingene for å drøfte utfordringene med det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det sier daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen etter at sametingsråd Lars Filip Paulsen i det norske Sametinget kom med utspill tidligere denne uken om å møte det pitesamiske miljøet.

Paulsen inviterer også Sametinget på svensk side for å se nærmere på de utfordringer som er knyttet til å redde et utdøende språk.

Sametingene bidrar

Sametingsråd Lars Filip Paulsen sier det er viktig at det svenske Sametinget også tilslutter seg dette siden de aller fleste av de pitesamiske språkbærerne er på svensk side.

– Det pitesamiske språket et lite språk, og derfor må vi finne ut hva som må gjøres, og hva pitesamene selv tenker. Vi må se hva vi kan bidra med.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Lars Filip Paulsen

Sametingsråd Lars Filip Paulsen ønsker møte med Sametinget på svensk side også om det pitesamiske språket.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er enige om at vi skal møte det pitesamiske miljøet for å høre hva de vil, og hvilke behov og utfordringer som er til stede. I løpet av våren vil møtet finne sted, bekrefter sametingsråden.

Største utfordringen

Stig Morten Kristensen sier de ønsker å drøfte utfordringene som ligger i det å redde et utdøende språk.

– Det er jo vi selv som har kommet med innspillet som sametingsråden endelig tar tak i, og jeg er kjempeglad for det sametingsråd Lars Filip Paulsen nå gjør.

Pitesamisk ordbok ble lansert i fjor , og tidligere er også den pitesamsike grammatikken lansert. Den pitesamiske ortografien er imidlertid ikke godkjent, og det er nok en sentral del av det som pitesamene nå ønsker å ta opp med de to sametingene.

Stig Morten Kristensen mener imidlertid at den største utfordringene er å få klarsignal fra Sametingene.

– Vi føler selv at vi er kommet langt. Vi har tenkt gjennom de problemstillinger som måtte komme. Vi er på vei, og vi har strategiske planer for å utvikle bidumsámegiella til et levende språk i både Norge og Sverige.

Korte nyheter

  • Bovdejit juovlakonsertii

    Lounge Sápmi lea fálaldat nuorra sámi musihkkariidde gos sáhttet deaivvadit ja ovttas barggat musihkka prošeavttain.

    Dál bovde Lounge Sápmi juovlakonsertii Guovdageainnu girkui, sihke lávvardaga ja sotnabeaivve.

    – Jurdda lei ahte mii jearrat dievva musihkkáriid geain leat čanastagat Lounge sápmái, mii bivdit daid vuolgit mielde ja searvat juovlakonsertii, mii leat nagodan čohkket oktiibuot 16 musihkkára, lohká Hætta.

    Dienas dán konsearttas galgá geavahuvvot Guovdageainnu skuvlii, go leat gullan ahte váilot musihkkarusttegat musihkkadiimmuide, lohká Lounge Sámi Anthoni Hætta.

    Anthoni Hætta, Lounge Sápmi
    Foto: Privat foto
  • Ohcejogas ođđa gielddahoavda

    Ohcejoga váldostivra válljii ikte gaskavahku ođđa gielddahoavdan hálddahusdiehtagiid magisttar Päivi Kontio. Son lea ovdal bargan gieldda sosiálahoavdan. Válljen ii lean ovttamielalaš, ja ákkastallamiid maŋŋá šaddege jienastit. Ohcejoga ođđa válljejuvvon gielddahoavda Päivi Kontio illuda.

  • Oahpásmahttit sámi dáidagii ja kultuvrii

    Politihkalaš ráđđeaddi Sandra Marja West oassálastá Norwegian Arts Abroad (NAA) deaivvadeamis duorastaga skábmamánu 30. beaivvi Diehtosiiddas Guovdageainnus. Fáddá lea sámi dáidaga ja kultuvrra internášunaliseren. Deaivvadeapmi čohkke Norgga váldoaktevrraid Norgga dáidaga eksporttas iešguđetge surggiin. Ulbmil deaivvadeamis lea sin oahpásmahttit sámi dáidagii ja kultuvrii ja daid riikkaidgaskasaš vejolašvuođaid mat das leat.

    Dan dieđihi Sámediggi.

    Festivalsjef for Riddu Riđđu, Sandra Marja West.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen