Hopp til innhold

Sametingene tar grep for å redde et utdøende språk

Sametingene i Norge og Sverige ønsker å møte det pitesamiske miljøet for å drøfte utfordringer knyttet til utviklingen av det pitesamsike språket.

Pitesamisk ordbok

Ordboka kom ut i fjor, men utfordringene er fortsatt mange for å redde det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det betyr veldig mye. Det her er noe som det pitesamiske miljøet har ønsket ei god stund. Det betyr også at Sametingene i både Norge og Sverige hører hva vi har å si, og tar våre problemer innover seg, og er villig til å gjøre noe med det.

Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske

Stig Morten Kristensen er glad for at de endelig får møte begge sametingene for å drøfte utfordringene med det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det sier daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen etter at sametingsråd Lars Filip Paulsen i det norske Sametinget kom med utspill tidligere denne uken om å møte det pitesamiske miljøet.

Paulsen inviterer også Sametinget på svensk side for å se nærmere på de utfordringer som er knyttet til å redde et utdøende språk.

Sametingene bidrar

Sametingsråd Lars Filip Paulsen sier det er viktig at det svenske Sametinget også tilslutter seg dette siden de aller fleste av de pitesamiske språkbærerne er på svensk side.

– Det pitesamiske språket et lite språk, og derfor må vi finne ut hva som må gjøres, og hva pitesamene selv tenker. Vi må se hva vi kan bidra med.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Lars Filip Paulsen

Sametingsråd Lars Filip Paulsen ønsker møte med Sametinget på svensk side også om det pitesamiske språket.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er enige om at vi skal møte det pitesamiske miljøet for å høre hva de vil, og hvilke behov og utfordringer som er til stede. I løpet av våren vil møtet finne sted, bekrefter sametingsråden.

Største utfordringen

Stig Morten Kristensen sier de ønsker å drøfte utfordringene som ligger i det å redde et utdøende språk.

– Det er jo vi selv som har kommet med innspillet som sametingsråden endelig tar tak i, og jeg er kjempeglad for det sametingsråd Lars Filip Paulsen nå gjør.

Pitesamisk ordbok ble lansert i fjor , og tidligere er også den pitesamsike grammatikken lansert. Den pitesamiske ortografien er imidlertid ikke godkjent, og det er nok en sentral del av det som pitesamene nå ønsker å ta opp med de to sametingene.

Stig Morten Kristensen mener imidlertid at den største utfordringene er å få klarsignal fra Sametingene.

– Vi føler selv at vi er kommet langt. Vi har tenkt gjennom de problemstillinger som måtte komme. Vi er på vei, og vi har strategiske planer for å utvikle bidumsámegiella til et levende språk i både Norge og Sverige.

Korte nyheter

  • Hábmeme vuosttaš sámi mediadieđáhusa

    Sámediggi áigu hábmet vuosttaš sámi mediadieđáhusa, ja bovdii sámi mediaásahusaid seminárii mánnodaga 23.05, gullat movt sin mediagovva lea, ja makkár hástalusat sis leat.

    Ávvira váldodoaimmaheaddji Kari Lisbeth Hermansen oaidná dárbbu dákkár seminárii, ja muitala ahte sámi mediain leat ollu hástalusat. Justte dál lea erenoamáš váttis rekrutteret sámi mediabargiid.

    – Ollu surggiin sámis lea hástalus gávdnat fágabargiid geain lea sámegiel máhttu, ja dan seamma mediasuorggis.

    Sametinget skal komme med en samisk mediamelding. Samiske medieaktører og medieforskere er med for å komme med innspill på hvordan de kan styrke den uavhengige samiske pressen.
  • Ble nektet å registrere på samisk

    Foreningen Guovdageainnu historjásearvi, Kautokeino historielag, ble nektet å registrere protokoll på samisk i Brønnøysundregistrene. Det skriver Ságat.

    Etter årsmøtet sendte historielaget inn opplysninger til de offentlige registrene i Brønnøysund. Nylig fikk de til svar at dersom opplysningene ikke ble sendt inn på nytt på bokmål, vil etaten avbryte registreringen. Beskjeden var underskrevet av saksbehandler og fagdirektør.

    – Vi er både overrasket og skuffet over å bli møtt med en slik nedlatende holdning til bruk av samisk språk i offentlig virksomhet i 2022, sier leder i historielaget Nils Johan Heatta til Ságat.

    Han har sendt brev til registrene, med påpekning om at samiske språk etter loven er likestilt med norsk. Det vises til språkloven, sameloven og grunnloven.

    Nils Johan Hætta
    Foto: Ole Kaland / NRK
  • Čearru geassá stáhta dikki ovdii

    Dálbma čearru geassá Ruoŧa stáhta diggái go oaivvildit sis lea okto vuoigatvuohta bivdo- ja guolástusrivttiid hálddašit čearu eatnamiin. Čearu ságadoalli Aslak Allas duođašta, ahte leat geassán stáhta dikki ovdii, muhto ii kommentere dađi eanet ášši. Norrbottena leanastivrras dadjet diehtit Girjása duomu sisdoalu, muhto jotket vuovdimis meahcástanlobiid guvlui nu guhká go ráđđehus eará dieđuid addá. Nu čállá SVT Sápmi.

    Hagle og rype
    Foto: Privat