– Det betyr veldig mye. Det her er noe som det pitesamiske miljøet har ønsket ei god stund. Det betyr også at Sametingene i både Norge og Sverige hører hva vi har å si, og tar våre problemer innover seg, og er villig til å gjøre noe med det.
Stig Morten Kristensen er glad for at de endelig får møte begge sametingene for å drøfte utfordringene med det pitesamiske språket.
Foto: Sander Andersen / NRKDet sier daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen etter at sametingsråd Lars Filip Paulsen i det norske Sametinget kom med utspill tidligere denne uken om å møte det pitesamiske miljøet.
Paulsen inviterer også Sametinget på svensk side for å se nærmere på de utfordringer som er knyttet til å redde et utdøende språk.
- Les også:
Sametingene bidrar
Sametingsråd Lars Filip Paulsen sier det er viktig at det svenske Sametinget også tilslutter seg dette siden de aller fleste av de pitesamiske språkbærerne er på svensk side.
– Det pitesamiske språket et lite språk, og derfor må vi finne ut hva som må gjøres, og hva pitesamene selv tenker. Vi må se hva vi kan bidra med.
På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.
Sametingsråd Lars Filip Paulsen ønsker møte med Sametinget på svensk side også om det pitesamiske språket.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Vi er enige om at vi skal møte det pitesamiske miljøet for å høre hva de vil, og hvilke behov og utfordringer som er til stede. I løpet av våren vil møtet finne sted, bekrefter sametingsråden.
Største utfordringen
Stig Morten Kristensen sier de ønsker å drøfte utfordringene som ligger i det å redde et utdøende språk.
– Det er jo vi selv som har kommet med innspillet som sametingsråden endelig tar tak i, og jeg er kjempeglad for det sametingsråd Lars Filip Paulsen nå gjør.
, og tidligere er også den pitesamsike grammatikken lansert. Den pitesamiske ortografien er imidlertid ikke godkjent, og det er nok en sentral del av det som pitesamene nå ønsker å ta opp med de to sametingene.
Stig Morten Kristensen mener imidlertid at den største utfordringene er å få klarsignal fra Sametingene.
– Vi føler selv at vi er kommet langt. Vi har tenkt gjennom de problemstillinger som måtte komme. Vi er på vei, og vi har strategiske planer for å utvikle bidumsámegiella til et levende språk i både Norge og Sverige.
- Les også: