Hopp til innhold

Anastasia opplevde tvangsflytting to ganger, men det var mennene som fikk det verst

Tvangsflyttingen av samene på Kolahalvøya har satt dype spor hos et hardt prøvet folk.

Anastasia Mozolevskaia

Anastasia Mozolevskaia opplevde store omveltninger i løpet av sine 80 år.

Foto: Aleksander Stepanenko / Pressebilde

Anastasia Mozolevskaia

Anastasia Mozolevskaia fotografert da hun som 21-åring var ferdig med lærerstudiet i St. Petersburg.

Foto: Privat

Historien om Anastasia Mozolevskaia (1935-2015) er også fortellingen om samene på Kolahalvøya i Russland.

Dette stolte folket har opp gjennom tidene gått gjennom mange prøvelser.

– Vinterboplassen på innlandet og fødestedet til Anastasia Mozolevskaia, Taall`v syjjt (Semiostrovie), ble lagt ned da hun var tre år gammel. Alle måtte flytte til sommerboplassen Ársjohka (Varzino) ved kysten, forteller forskeren Jelena Porsanger.

Tvangsflytting

Mozolevskaia var en anerkjent kildinsamisk duodji-utøver og ildsjel innen revitalisering av håndverkstradisjoner.

Nå er hun høyaktuell fire år etter sin død.

I forrige uke ble en utstilling om hennes liv og arbeid åpnet i Karasjok i Finnmark.

Jelena Porsanger

Porsanger er forsker i samisk kultur og historie, og har doktorgrad i østsamisk religion. Nå er hun kurator ved RiddoDuottarMuseat De Samiske Samlinger i Karasjok.

Foto: Maret Inga Smuk / NRK

– Anastasias store sorg gjennom livet var savnet av hennes kjære Ársjohka. Arbeidet med å revitalisere samisk duodji ble hennes store trøst, sier Porsanger.

Sommerbostedet ligger lengst nord på Kolahalvøya ved kysten ut mot Barentshavet. Bebyggelsen var konsentrert rundt munningen av en god lakseelv.

Familen hadde i uminnelige tider livnært seg med jakt, fiske og reindrift.

Måtte flytte igjen

Som 18-åring reiste Anastasia Mozolevskaia til Leningrad (St. Petersburg) for å ta lærerutdanning. Hun giftet seg etterhvert med en russisk soldat og de flyttet til hjemplassen hennes.

Anastasia Mozolevskaia

Ungdomsbilde av Anastasia Mozolevskaia.

Foto: Privat

– Anastasia fikk et nytt sjokk. Etter å ha etablert seg i Ársjohka, ble 33-åringen igjen tvunget å flytte. Bygda skulle legges ned og innbyggerne ble tvunget å flytte flere hundre kilometer til den nye boplassen i Lujávri (Lovozero), opplyser Porsanger.

Alle bånd til livet i Ársjohka ble brått kuttet og bare det aller nødvendigste var med på flyttelasset.

Hus, naust, båter og livsviktige redskaper måtte bli igjen i den veiløse bygda.

Duodjiutstilling, Anastasia Mozolevskaia

Anastasia Mozolevskaia gjeninnførte tradisjonell samisk ornamentikk i håndverk. I 2016 ble boken «Samisk ornamentikk» gitt ut, som Anastasia før sin død begynte å skrive sammen med Ekaterina Mechkina.

Foto: Maret Inga Smuk / NRK

– Det arbeidet Anastasia gjorde for samisk duodji er uvurdelig. Uten dette arbeidet ville mye av kunnskapen ha forsvunnet, fastlår Porsanger.

Fem-seks familier i en liten leilighet

I Lujávri ble de å bo i små leiligheter i såkalte «kommunistblokker».

– I Lujávri var det ikke nok leiligheter til alle familiene. Derfor ble opptil fem-seks familier stuet sammen i èn leilighet. Det var så trangt at mange måtte ligge tett i tett på reinskinn på gulvet. Når de skulle snu seg om natta, måtte noen si at «nå snur vi oss», forteller forsker Anna Afanasyeva.

Afanasyeva skrev i 2013 om tvangsflyttingen av samene på Kolahalvøya i sin mastergrad i filosofi i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø.

Lovozero

Mange av samene ble tvangsflyttet hit til Lovozero, som ligger på tundraen i innlandet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Trangboddheten førte til mye sykdom og ekstremt stor dødelighet blant samene.

– I en periode fra 1975 til rundt slutten av 1980-tallet var halvparten av dødsfallene blant samene enten selvmord eller «eksterne dødsårsaker», det vil si mord eller drukning, forteller Afanasyeva.

– Mennene ble de store taperne

Afanasyeva opplyser at den ufrivillige flyttingen av samene har ført til at mange etterkommere av de tvangsflyttede familiene fortsatt sliter sosialt.

– Spesielt for mennene har det vært vanskelig å tilpasse seg. I Ársjohka hadde de viktige oppgaver, blant annet å gjete rein og skaffe mat. I Lujávri var de plutselig bortimot overflødige, forklarer Afanasyeva.

Jelena Porsanger og Anna Afanasyeva

Jelena Porsanger og Anna Afanasyeva med en tegning av Anastasia Mozolevskaia i bakgrunnen. Frem til januar neste år vises Mozolevskaias liv og arbeid på De samiske samlinger i Karasjok.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samene var i overveldende flertall i de tradisjonelle samiske siidaene. I Lujávri bor det flere andre folkeslag, blant annet russere, nenetsere og komier. Her ble samene plutselig i mindretall.

– Tvangsflyttingen påvirket både levemåte, de områdene samene bodde og ble traumatisk for mange. Det gikk utover språket og endret hele livet til samene på Kolahalvøya, analyserer Afanasyeva.

Lovozero

I Lujávri er det mange slike grå murblokker. Mange samer har ennå ikke helt klart å tilpasse seg livet her.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Reakta-aamhtese orre daatoem åådtje

    Reakta-aamhtese gaskem Jillen Njaarke jïh Øyfjellet Wind, mij edtji suehpeden 23 biejjien aelkedh, ij edtjh læjhkan aelkedh dellie. Øyfjellet Winden advokaath tuhtjieh dah fer vaenie tïjjem utnieh ryöjredidh, jïh dan åvteste krïeveme reakta-aamhtese tjuara mænngan aelkedh. Jillen Njaarken advokaath eah leah latjkes. Digkiereakta edtja minngeben våhkoen orre daatoem gaavnedh.

    Les saken på norsk.
    Loga sámegillii.

    Vindturbiner på Øyfjellet vindpark
    Foto: NRK
  • Bevilger støtte til nordsamisk språkopplæring

    Sametinget bevilger 175 000 kroner i støtte til ABC-COMPANY E- skole AS og 40 000 kroner til Loppa Sameforening for at de skal holde nordsamisk språkkurs til voksne. – I Norge er det mange folk, som ønsker og trenger undervisning i samisk. Mange har et passivt språk og de behøver trygge rammer for å begynne å bruke språket, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en pressemelding.

  • Doaibmabijuid goavvejagiid várás

    Dán jagi leamašan garra goavvejahki mii lea čuohcan garrasit bearrašiidda ja boazodoalloservodahkii sihke ruđalaččat ja dearvvašvuođa dáfus. Norgga Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta leat čoahkkinasttán dainna áigumuššan ahte geahčadit mo sáhttet ásahit bissovaš veahkkefálaldagaid sápmelaččaide. Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto dadjá, ahte Davvi Dearvvašvuođas áddejit dan duođalaš dili mii leamaš, ja leatge dál fárrolaga iskamin gávdnat bistevaš doaibmabijuid ja fálaldagaid dán hárrái.

    Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr