Hopp til innhold

Fraktet bomber med rein og slede

Den innsatsen sovjetiske urfolk gjorde under andre verdenskrig hadde stor betydning for landet i en vanskelig tid, mener spesialist på sovjetisk krigshistorie.

Andre verdenskrig, rein frakter krigsutstyr

Samene brukte rein både sommer og vinter til å frakte nødvendige varer og gods til troppene.

Foto: Arkivbilde / STRBC Murman

Galina Kulinchenko

Museumsdirektør Galina Kulinchenko.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Samene stilte opp med rein for å frakte både mat, medisiner, krigsutstyr og annet livsnødvendig til soldatene våre ved fronten. Mange samer deltok også som veivisere for styrkene, noe som var særdeles viktig i en tid da det knapt nok fantes noen veier. Slik opererte også andre urfolk i hele Sovjetunionen, opplyser Galina Kulinchenko, direktør ved Lovozero museum på Kolahalvøya.

Kulinchenko er spesialist på russisk krigshistorie, og hun mener at den innsatsen urfolkene gjorde under krigen hittil ikke har fått sin rettmessige plass i historiebøkene.

– Slik som her på Kolahalvøya ville det vært en nærmest håpløs oppgave for våre tropper å klare seg uten den hjelpen de fikk fra samene, komiene og nenetserne. Bare det å finne frem i et bortimot totalt veiløst landskap var svært krevende, forklarer Kulinchenko.

Samiske krigshelter

Brødrene Vasilij (88) og Petr Galkin (83) var bare ungdommer da krigen brøt ut. Vasilij var da 17 år, mens Petr bare var 12.

De to aldrende samene setter pris på et besøk på det lokale museet. Her finnes nemlig mange minner fra en svunnen tid. Spesielt synes de at den permanente krigsutstillingen er interessant.

– Jeg var med i en motstandsgruppe på 80 mann. Der var jeg veiviser. Jeg er jo same og jeg var vant til å finne frem over alt i terrenget, forklarer Vasilij Galkin. Han peker på et maskingevær, som henger i veggen inne i et monter, og forteller at det var en slik en han var utstyrt med under krigen.

Har du noen gang blitt nødt til å bruke den til å drepe fienden med?

– Ja, det skjedde i 1943. Da sto fienden der rett foran oss, rundt 8-9 meter fra oss. Da hadde jeg bare å avsikre geværet, sette den på automat og fyre av, forklarer Vasilij Galkin i det han veiver voldsomt rundt med armene sine for å vise hvordan han gjorde det.

– På den måten reddet jeg livet til kommandøren vår, forklarer Vasilij Galkin.

Krigshelter fra Lovozero, Russland

Inne i et glassmonter på museet i Lovozero henger det bilder av krigshelter fra bygda. Nummer to fra venstre er Vasilij Galkin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Petr var altfor ung til å kunne delta aktivt i krigen, men også han fikk utdelt sine oppgaver.

– På skolen fikk vi våpenopplæring, for at vi skulle være klare hvis fienden klarte å komme seg forbi våre styrker og inn blant sivilbefolkningen. Vi måtte jo være klare til å beskytte oss selv og resten av befolkningen hvis det skulle være nødvendig, sier Petr Galkin.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video Samiske krigshelter på museumsbesøk

Vasilij og Petr Galkin på museumsbesøk. Reporter: Dan Robert Larsen, foto: Jevgenij Kirillov og redigering: Sergey Gavrilov. Arkivfilm: STRBC Murman.

– Jeg visste at Vasilij ville klare seg

Petr Galkin forteller at blant de familiene som sendte sine sønner, brødre og nære slektninger ut i krigen var det både en følelse av stolthet, men også frykt. I en krig er det nemlig en stor risk for at noen mister livet.

Vasilij Galkin og broren Petr (i bakgrunnen)

En konsentrert Vasilij Galkin med broren Petr i bakgrunnen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg visste likevel at Vasilij ville klare seg. Han var jo veldig flink til å klare seg gjennom vanskelige situasjoner, men man kunne jo aldri være helt sikker, sier Petr og ser på sin storebror.

– Det var ikke lett, men vi klarte å forsvare landet vårt og dem vi er glade i, svarer Vasilij Galkin.

I Lovozero deltok 800 mann i krigen. 250 av disse falt og blant disse var fire av fetterne til Vasilij og Petr Galkin.

Krigsminnesmerke, Lovozero

Petr og Vasilij Galkin ser på minnesmerket over de 250 fra Lovozero som falt under krigen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Strategisk viktige nordområder

Etter at Sovjetunionen i 1941 kom med i den andre verdenskrig, ble Murmansk sentral i den sovjetiske krigsorganisasjonen, ettersom den var hovedhavn for forsyninger fra vestmaktene Storbritannia og USA.

Det seilte sammenlagt ikke mindre enn 78 konvoier mellom august 1941 og mai 1945 (skjønt med to avbrudd). Mange av konvoiene gikk til Murmansk og havnene omkring, enkelte andre gikk videre til Kvitsjøen.

Andre verdenskrig, rein frakter krigsutstyr

Samene med sine rein var en del av den sovjetiske krigsmakten.

Foto: Arkivbilde / STRBC Murman

Tyske styrker angrep retning Murmansk i 1941, men møtte sterk motstand. Av grunner som man i ettertid har vanskelig for å forstå, mente den tyske overkommando at det ikke ville være mulig å angripe med større styrker enn de gjorde; de antok at de ikke ville klare å sikre forsyningslinjene. Dette bidro til at den tyske offensiven ble stanset før den nådde Murmansk, i Litsadalen.

Selv da tyskerne kuttet den vitale karelske jernbanelinjen mellom Kolahalvøya og det øvrige Russland, greide de ikke å erobre byen. Tyskerne bombet Murmansk, og store deler av byen ble ødelagt. Avhengig av værforholdene kunne bombeangrepene finne sted nesten daglig, særlig i de periodene da allierte forsyningsskip lå til kai.

Krigsinnsatsen til folket i Murmansk ble hedret av Sovjetunionen i 1985, og byen Murmansk fikk ærestittelen «Helteby». (Kilde: Wikipedia )

Korte nyheter

  • Sámediggi addá válddi váidit stáhta

    Les på norsk.

    Eanetlohku Sámedikkis addá válddi sámediggeráđđái váidit stáhta Muolkkuid elektrifiserema dihte.

    Nordkalottfolket ja Bargiidbellodat (Bb), jienastedje vuostá dasa ahte Sámediggi galgá sáhttit váidit stáhta.

    – Lea áibbas boastut go našuvnnalaš álbmotválljejuvvon orgána vuolggaha diggeášši iežas vuostá juoga láhkai, lohká Bb parlamentáralaš jođiheaddji Sámedikkis, Ronny Wilhelmsen.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka celkkii miessemánus ahte Muolkkut-mearrádus ii leat gustovaš, ja danin árvvoštallá cegget ášši stáhta vuostá.

    – Lea stuorra ášši mii buvttiha midjiide hui ollu hástalusaid areáladuohtademiid dáfus. Dat mielddisbuktá maiddái ollu eahpesihkarvuođa. Ii leat eará vuohki bissehit ášši, dajai Muotka dalle.

    Silje Karine Muotka har Sametinget bak seg

    Sametingspresidenten får fullmakt til å saksøke staten

    Sametinget mener regjeringa har brutt loven i Melkøya-saken. Nå kan de saksøke staten for første gang.

  • Ville avvise saken om Melkøya-søksmål

    15 av 36 representanter stemte for å avvise saken om Melkøya-søksmål mot staten på Sametinget i dag.

    Dermed ble det et flertall for at plenum skal behandle og debattere om Sametingsrådet skal få fullmakt for å vurdere søksmål mot staten i Melkøya-saken.

    Nordkalottfolket foreslo å avvise saken og fikk støtte fra representanter fra Arbeiderpartiet.

    – Nordkalottfolket er i mot elektrifisering av Melkøya. Men vi lever godt med å være politisk uenig med Regjeringen. For oss er det totalt uaktult å gå til sak for å få stoppet Regjeringens politiske visjoner og ambisjoner, sa Vibeke Larsen (Nkf).

    Samtidig understreker Larsen at Sametingsrådet ikke trenger fullmakt fra plenum til å vurdere søksmål mot staten. Rådet kan saksforberede en sak til plenum hvor den juridiske vurderingen inngår, og da be om fullmakt fra plenum.

    – Vi kan ikke se at det nå er sannsynliggjort brudd på lover som gir grunnlag for rettslig skritt mot regjeringen, sier Larsen.

    Ronny Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet støtter Nordkalottfolket i at Sametingsrådet fritt kan vurdere om det er grunnlag for å gå til søksmål mot staten, så komme tilbake til plenum med det grunnlaget.

    NSRs parlamentarisk leder, Beaska Niillas, understreker fra talerstolen at søksmålet er grunnlagt på lovbrudd og ikke uenighet i politiske ambisjoner:

    – Her det snakk om lovbrudd og saksbehandlingsfeil. Det er på det grunnlaget Sametinget skal vurdere søksmål, sa Beaska Niillas og ber partiene om å støtte forslaget om å vurdere søksmål mot staten.

    – Det er lovbrudd at Sametinget ikke ble konsultert, som staten har plikt til etter Sameloven. I tillegg er det lovbrudd på grunnlag av petroleumsloven og plan- og bygningsloven.

    Vibeke Larsen på talerstolen i plenumssalen på Sametinget.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Bymuseet i Bodø åpnes som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024 med samisk kultur og kunst i fokus

    Onsdag 19. juni åpner Bymuseet i Bodø igjen etter en omfattende renoveringsprosess, og da i ny drakt som Bådåddjo/Buvvda Musiedja 2024. Konseptet lanseres i samarbeid med Árran julevsáme guovdásj spesielt for kulturhovedstadsåret.

    Utstillingene du kan oppleve fra og med åpningsdagen er «Å gi den rette form» av over 50 ulike samiske utøvere fra hele Sámeednam (Norge, Sverige, Finland og Russland), som presenterer ulike teknikker, «Håndverksbiennalen 2024» av et utvalg av håndverkere utvalgt av juryen fra Norges Husflidslag og «Bååstede - en tilbakeføring av pitesamiske gjenstander», som er gjenstander knyttet til duodje/håndverkstradisjon og kystsamisk tilpasning og er tilbakeført fra Norsk Folkemuseum til Árran. Utstillingen viser gjenstander med tilknytning til det pitesamiske området i Salten.

    I tillegg åpnet «Girjegumpi» (fra samisk girji, som betyr bok og gumpi, som betyr mobil liten bygning) utenfor museet i vår, av kunstneren Joar Nango og partnere.

    Utstillinger som åpner utover høsten er «Sápmi Triennale», «Skakke Folkedrakter», «Brudekroner og sølvkrager fra Sápmi», «RUOKTOT - Tilbakeføring av samiske trommer» og «Sammenhenger (context)».

    Nordlandsmuseet
    Foto: Øystein Nygård