Aleksandr (33) uttalte seg negativt om krigen - nå tør han ikke lenger bo i Russland

– Jeg søker asyl i Norge fordi det er utrygt for meg å bo i Russland. To ting gjør meg utsatt. Det ene er aktivisme og at jeg offentlig har uttalt at jeg er mot krigen. Det andre er muligheten for at jeg kan bli mobilisert til krigen, sier Slupachik til NRK på klingende nordsamisk.

Han har årsstudium i nordsamisk ved Samisk høgskole i Kautokeino. Språkferdighetene har han utviklet ved å bruke språket aktivt.

15. desember i fjor kom Slupachik sammen med kona Neli (32) over grensa fra Russland til Storskog i Sør-Varanger.

De meldte straks fra til politiet at de vil søke politisk asyl i Norge.

Paret vil unngå de samme problemene som den samiske aktivisten Andrei Danilov står midt oppi. Han hadde visum til Sveits da han søkte asyl i Norge.

UDI har fulgt internasjonale konvensjoner og har hittil avslått å behandle Danilovs søknad.

– Selvsagt tenkte jeg på det. Vi har visum til Norge og vi kom direkte fra Russland til Norge. Det var veldig viktig for oss, sier Slupachik.

– Krig er en dårlig løsning

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. 11. april eller halvannen måned senere gikk Slupachik ut med at Offentlig organisasjon for samene i Murmansk-regionen (OOSMO) ikke støtter krigen.

Slupachik er leder i organisasjonen.

– Jeg erklærer offisielt på vegne av OOSMO at vi er mot krigen i Ukraina, uttalte Slupachik til NRK.

I dag utdyper han sitt standpunkt.

– Det er ingen god ide å gå til krig mot våre ukrainske brødre og søstre. Dette er ingen god løsning i vår tid. Det er skummelt at dette virkelig skjer, sier Slupachik.

Får støtte fra Samerådet

Han sier at det har vært noen uønskede hendelser etter at han uttalte seg negativt om krigen. Imidlertid vil han ikke fortelle hva det gjelder.

– Jeg har ikke fått noen formell innkallelse til mobilisering, men jeg vet at det kan skje. Mange aktivister har opplevd det. Blant urfolk er det en større andel som innkalles til krigen enn blant den øvrige befolkningen, forklarer Slupachik.

Slupachik har i flere år vært medlem av Samerådet, en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Generalsekretær i Samerådet, Aile Javo, har bare pent å si om Slupachik.

– Aleksandr Slupachik er en modig mann. Han tør å si ting høyt, der andre tier. Han har uttalt seg om krigen. Det er bra at han nå er i en trygg plass, sier Javo.

Slupachik er blant annet kjent for å ha kjempet i årevis mot forurensende gruvedrift i urfolksområder

282 russiske asylsøkere

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at det var rekordmange flyktninger som kom til Norge i 2022.

40.005 mennesker søkte om beskyttelse i Norge i 2022. Flest kom fra Ukraina, 35.089. Det var også en sterk økning i antallet flyktninger fra andre land enn Ukraina.

I fjor kom det 282 asylsøknader fra russiske statsborgere. De fleste søknadene kom etter at Russlands invasjon startet.

Bare Ukraina, Syria, Afghanistan og Eritrea har flere asylsøkere.

– Vi har ennå ikke noe oversikt over hvor mange av disse har fått innvilget søknaden sin, sier direktør Frode Forfang i UDI til NRK.

Livet på vent

Aleksandr Slupachik sier at det ikke er lett å ha livet på vent i et ankomstsenter for asylsøkere. Men han er glad for at Norge gir mennesker mulighet til å oppnå trygghet.

– Livet her består i å vente. Det er mye usikkerhet. Du vet ikke hva fremtiden vil bringe. Det viktigste er uansett at det føles trygt å være her, fastslår Slupachik.

– Behandlingstiden har med kapasitet å gjøre. Vi fikk en kraftig økning i ordinære asylankomster, særlig fra juli-august i fjor og ut året. Økningen er den viktigste grunnen til at det tar lengre tid, forklarer Forfang.