Hopp til innhold

Aleksandr (33) uttalte seg negativt om krigen - nå tør han ikke lenger bo i Russland

Sameaktivisten Aleksandr Slupachik er nå den andre russiske samen som søker politisk asyl i Norge.

Aleksandr Slupachik

TRYGGHET: Aleksandr Slupachik forlot hjemlandet Russland fordi han ikke føler seg trygg der. I Norge har han funnet denne tryggheten.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg søker asyl i Norge fordi det er utrygt for meg å bo i Russland. To ting gjør meg utsatt. Det ene er aktivisme og at jeg offentlig har uttalt at jeg er mot krigen. Det andre er muligheten for at jeg kan bli mobilisert til krigen, sier Slupachik til NRK på klingende nordsamisk.

Han har årsstudium i nordsamisk ved Samisk høgskole i Kautokeino. Språkferdighetene har han utviklet ved å bruke språket aktivt.

15. desember i fjor kom Slupachik sammen med kona Neli (32) over grensa fra Russland til Storskog i Sør-Varanger.

De meldte straks fra til politiet at de vil søke politisk asyl i Norge.

Paret vil unngå de samme problemene som den samiske aktivisten Andrei Danilov står midt oppi. Han hadde visum til Sveits da han søkte asyl i Norge.

UDI har fulgt internasjonale konvensjoner og har hittil avslått å behandle Danilovs søknad.

– Selvsagt tenkte jeg på det. Vi har visum til Norge og vi kom direkte fra Russland til Norge. Det var veldig viktig for oss, sier Slupachik.

Andrei Danilov

VENTER FORTSATT: Den samiske urfolksaktivisten Andrei Danilov kom til Norge like etter at Russlands invasjon av Ukraina startet. Han venter fortsatt på at saken løses.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: Andrei (51) er den første russiske samen som søker politisk asyl i Norge

Andrei Danilov
Andrei Danilov

– Krig er en dårlig løsning

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. 11. april eller halvannen måned senere gikk Slupachik ut med at Offentlig organisasjon for samene i Murmansk-regionen (OOSMO) ikke støtter krigen.

Slupachik er leder i organisasjonen.

– Jeg erklærer offisielt på vegne av OOSMO at vi er mot krigen i Ukraina, uttalte Slupachik til NRK.

I dag utdyper han sitt standpunkt.

– Det er ingen god ide å gå til krig mot våre ukrainske brødre og søstre. Dette er ingen god løsning i vår tid. Det er skummelt at dette virkelig skjer, sier Slupachik.

Aleksandr Slupachik

MOT KRIG: Aleksandr Slupachik gikk tidlig ut med at han er mot Russlands invasjon av Ukraina. – I min hjemplass Lovozero er det mange som støtter krigen. Det kan de åpent snakke om. Hvis du uttaler deg negativt om krigen så kan du bli straffet, forklarer han.

Foto: Privat

Får støtte fra Samerådet

Han sier at det har vært noen uønskede hendelser etter at han uttalte seg negativt om krigen. Imidlertid vil han ikke fortelle hva det gjelder.

– Jeg har ikke fått noen formell innkallelse til mobilisering, men jeg vet at det kan skje. Mange aktivister har opplevd det. Blant urfolk er det en større andel som innkalles til krigen enn blant den øvrige befolkningen, forklarer Slupachik.

Ein demonstrant held opp eit ark der det står «Nei til mobilisering».

MOT MOBILISERING: Noen modige russere protesterer mot krigen og mobilisering av russiske sivilister til krigen.

Foto: Ukjent

Slupachik har i flere år vært medlem av Samerådet, en paraplyorganisasjon for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Generalsekretær i Samerådet, Aile Javo, har bare pent å si om Slupachik.

– Aleksandr Slupachik er en modig mann. Han tør å si ting høyt, der andre tier. Han har uttalt seg om krigen. Det er bra at han nå er i en trygg plass, sier Javo.

Slupachik er blant annet kjent for å ha kjempet i årevis mot forurensende gruvedrift i urfolksområder

Aile Javo, Áile Jávo

SAMARBEIDSPARTNER: Generalsekretær Aile Javo har i flere å jobbet sammen med Aleksandr Slupachik i Samerådet.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Les også: Russisk sameaktivist søker asyl i Norge

Andrei Danilov, Andrej Danilov
Andrei Danilov, Andrej Danilov

282 russiske asylsøkere

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at det var rekordmange flyktninger som kom til Norge i 2022.

40.005 mennesker søkte om beskyttelse i Norge i 2022. Flest kom fra Ukraina, 35.089. Det var også en sterk økning i antallet flyktninger fra andre land enn Ukraina.

Antall som søkte om beskyttelse i Norge siste 10 år

REKORDÅR: Russlands invasjon av Ukraina har ført til at rekordmange mennesker har søkt om beskyttelse i Norge.

Foto: UDI

I fjor kom det 282 asylsøknader fra russiske statsborgere. De fleste søknadene kom etter at Russlands invasjon startet.

Bare Ukraina, Syria, Afghanistan og Eritrea har flere asylsøkere.

– Vi har ennå ikke noe oversikt over hvor mange av disse har fått innvilget søknaden sin, sier direktør Frode Forfang i UDI til NRK.

Frode Forfang

MANGE BEGRUNNELSER: UDI har ennå ikke nådd å lage statistikk over hvilke begrunnelser russere har for å søke asyl i Norge. – Mange forklarer at de blir forfulgt på grunn av sin politiske virksomhet. Andre vil slippe unna militærtjeneste og krig, forklarer UDI direktør Frode Forfang.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Les også: Foreslår å frita urfolk fra å krige i Ukraina fordi de driver med rein

Nenetsisk reindrift, reindrift i Russland, russisk reindrift
Nenetsisk reindrift, reindrift i Russland, russisk reindrift

Livet på vent

Aleksandr Slupachik sier at det ikke er lett å ha livet på vent i et ankomstsenter for asylsøkere. Men han er glad for at Norge gir mennesker mulighet til å oppnå trygghet.

– Livet her består i å vente. Det er mye usikkerhet. Du vet ikke hva fremtiden vil bringe. Det viktigste er uansett at det føles trygt å være her, fastslår Slupachik.

– Behandlingstiden har med kapasitet å gjøre. Vi fikk en kraftig økning i ordinære asylankomster, særlig fra juli-august i fjor og ut året. Økningen er den viktigste grunnen til at det tar lengre tid, forklarer Forfang.

Les også: Russisk nettavis: – Muotka beskriver russere som flykter fra landet som kriminelle

Silje Karine Muotka
Silje Karine Muotka

Korte nyheter

  • Suodjalus oahpahišgoahtá sámi kultuvramahttu

    Sámi álbmotbeaivve oktavuođas almmuhii suodjalus ahte sii ráhkadit oahpahusplána sámi kulturáddejumi birra.

    Inga Márjá Lango, guhte maid leamašan soalddát, muitalii almmuheamis ahte sutnje muitaluvvui ahte ii sáhte sámegillii hállat.

    – Dieđusge suhtten, logai son.

    Dát dahkko daningo suodjalus lea gullan Sámi soalddáhin ahte sis leat leamašan unohis vásáhusat suodjalusas.

    – Lea dehálaš ahte soalddáhat geat ásset ja barget Sámi guovlluin dihtet ja dovdet Sámi kultuvrra, muitalii sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.đ

    Geahča ášši dás:

  • Barentsábis gávdnan oljju 

    Oljofitnodat Vår Energi dieđihit sii leat gávdnan oljju Goliat-guovllus, oarjedavábeale Hámmerfeastta. Sii leat roggan 2958 mehtera čiekŋalassii. Eai vuos dieđe man stuoris gávnnus lea, muhto sii leat čohkkemin dieđuid guovllus gávnnahan dihtii dan.

  • Operas dánsot dáruiduhttima ja soabadeami birra

    Koreográfa Elle Sofe Sara ja dáiddár Joar Nango leaba čohkken muitalusaid sápmelaččain geat leat vásihan dáruiduhttima, ja dáin muitalusain šattai čájálmas «Birget; ways to deal, ways to heal» mii čájehuvvo vuosttas geardde Operas odne duorastaga.

    Jurdda čájálmassii vulggii go Elle Sofe Sara ja Joar Nango leigga Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rabas čoahkkimiin.

    – Moai ledne jearahallan sápmelaččaid sin vásáhusain dáruiduhttimin, muitala Elle Sofe Sara.

    Carte Blanche, Norgga našunála dálááiggedánsun kompaniija dánsárat besse gullat čieža dáin muitalusain ja sii de muitalit daid dánsuma bokte.

    Joar Nango lea hábmen lávddi, ja Anders Rimpi lea fas komponeren musihka bihttái.

    Čájálmas čájehuvvo njelljii Operas, ovdal go dollejit mátkái čájálmasain.

    To dansere omfavner hverandre. Foto er fra prøvene til forestillingen BIRGET; ways to deal, ways to heal med Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans, som har verdenspremiere i Operaen 9. februar.
    Foto: Øystein Haara / Carte Blance