Hopp til innhold

Russisk sameleder: – Vi er mot krigen i Ukraina

Lederen i den ene av to samiske organisasjoner i Russland kommer med en oppsiktsvekkende uttalelse. Det skjer dagen etter at organisasjonen ble suspendert fra pansamisk samarbeid.

Aleksandr Slupachik

TRIST: Leder Aleksandr Slupachik i Offentlig organisasjon for samene i Murmansk-regionen (OOSMO) syns det er trist å ikke være en del av det samepolitiske fellesskapet.

Foto: Privat

– Jeg erklærer offisielt på vegne av OOSMO at vi er mot krigen i Ukraina, uttaler leder Aleksandr Slupachik til NRK. OOSMO er forkortelse for Offentlig organisasjon for samene i Murmansk-regionen.

Han kommer med denne erklæringen til tross for at han risikerer fengselsstraff for sine meninger. I Russland kan den som ytrer seg nedlatende om krigen dømmes til 15 års fengsel.

– Den midlertidige utestengelsen av samiske organisasjoner i Russland fra Samerådet er trist. Vi trodde det skulle være umulig, sier Slupachik.

Stopper alt samarbeid

Samerådet er et samarbeidsorgan for samiske organisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige.

Styret i Samerådet vedtok søndag å fryse samarbeidet med de samiske organisasjonene i Russland fordi de har uttrykt støtte til Russlands «spesialoperasjon i Ukraina».

Christina Henriksen

Presidenten i Samerådet, Christina Henriksen, sier at det er synd å måtte sette det pansamiske samarbeidet på is.

Foto: NSR

– Vi kutter samarbeidet med våre medlemsorganisasjoner i Russland inntil videre. Dette varer minimum til høsten. Det opplyste presidenten i Samerådet Christina Henriksen til NRK søndag kveld.

Slupachik sier han har forståelse for vedtaket.

– Vi forstår Samerådets vedtak og støtter deres holdning i dagens situasjon. Dessverre ble ikke min mening som leder av OOSMO tatt i betraktning, beklager Slupachik.

– Mistet gitaren

Russlands eldste sameforening, Kola sameforening, kom nylig med en støtteerklæring til krigen. OOSMO har forholdt seg taus, inntil i dag.

Et bilde av Samerådets visepresident Ivan Matrehkin med Z-merket på gitaren ble nylig lastet opp i et diskusjonsforum på internett.

– Denne helga ble vi oppmerksomme på at vår visepresident Ivan Matrehkin har erklært med tekst og bilde at han støtter «spesialoperasjonen» i Ukraina. Det er ikke mulig for oss å godta, forklarer Henriksen.

Ivan Matrehkin med Z-merket på gitaren

Dette bildet av Samerådets visepresident Ivan Matrehkin ble postet på et diskusjonsforum for russiske samer. Det syns lederne i Samerådet er uheldig.

Foto: Privat

Matrehkin har kommet med denne forklaringen til NRK:

– Jeg hadde planlagt et møte i Petrozavodsk som singer-songwriter i Vennskapens hus. På vei til Petrozavodsk forsvant gitaren min og en gitar ble brakt til meg for en opptreden. Det er alt jeg vil si.

Slupachik sier at Matrehkin i denne saken må anses som en privatperson.

– Alle Ivan Matrekhins handlinger må han ta på egen kappe. De gjenspeiler bare hans personlige synspunkter. Ivan Matrekhin har ikke vært medlem av OOSMO-ledelsen siden september 2021 og er et ordinært medlem av organisasjonen.

Forlot OOSMO

OOSMO er i inneværende periode blitt representert i Samerådet av Ivan Matrehkin og Andrei Danilov.

Sameaktivisten Danilov søkte i mars politisk asyl i Norge fordi han føler seg utrygg i hjemlandet.

Andrei Danilov

Sameaktivisten Andrei Danilov håper å få opphold i Norge fordi han føler seg utrygg i hjemlandet. Han er den første samiske asylsøkeren fra Russland.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den utløsende årsaken til asylsøknaden var krigen i Ukraina.

Danilov forlot nylig OOSMO etter eget ønske. Det likte Ivan Matrehkin dårlig.

Ivan Matrehkin på Vkontakte

«Du vet Andrei, din uttalelse viser bare det faktum at du mistet Russland. Lev, skriv, du forlatt din folk, ditt moderland. Bli lykkelig og bli nyttig til det landet du valgt. Hvert menneske gjør sine valg.»

Foto: Skjermdump

– Jeg har prøvd å utfordre Matrehkin til å forklare hva han mener med dette. Jeg har også spurt ham om han er for eller mot krigen. Han har valgt å ikke svare, sier Danilov.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK