Hopp til innhold

Russisk sameaktivist søker asyl i Norge

Samepolitikeren Andrei Danilov sier at hans motstand mot Ukraina-krigen ikke er forenlig med det å bo i Russland.

Andrei Danilov, Andrej Danilov

KRIGSMOTSTANDER: «Nei til krig. Fred for hele verden», står det på den håndskrevne plakaten til Andrei Danilov.

Foto: Privat

– Det er altfor farlig for meg, sier Danilov i en video, som han postet på Facebook onsdag ettermiddag.

Danilov er en markant politiker og aktivist blant samene på Kolahalvøya og har hatt forskjellige tillitsverv i lokale sameforeninger. Nå er han fast medlem i Samerådets kulturutvalg.

Han er også tidligere direktør tidligere for Stiftelsen for Samisk kulturarv og utvikling i hjemkommunen Olenegorsk.

– Venner, jeg befinner meg et sted i Norge. Saken er slik at jeg befinner meg i et flyktningmottak. Målet er å søke om politisk asyl, sier en tydelig berørt Danilov i sin video.

– En vanskelig beslutning

Det har ikke vært mulig å få Danilov i tale.

Ufolksaktivisten Dmitry Berezhkov er en god venn av Danilov og han har snakket med sin kamerat.

Han verifiserer overfor NRK at Danilov søker asyl i Norge, befinner seg i et asylmottak og at Facebook-videoen er ekte.

Berezhkov ble i 2013 begjært utlevert til Russland av Putin, men ble innvilget politisk asyl i Norge i januar 2015.

Dmitry Berezhkov og Andrei Danilov

MOT PUTIN: Dmitry Berezhkov og Andrei Danilov viser klart at de ikke godtar den russiske presidentens krig mot Ukraina.

Foto: Privat

– Det har ikke vært en lett beslutning for meg, men jeg har gjort det, forklarer Danilov i videoen.

– Modig og standhaftig

Sameaktivisten fastslår at organisasjoner i Russland som jobber for rettsvern har det stadig vanskeligere. Særlig de som jobber for urfolk.

– Å forsvare urfolksrettigheter kan jeg bare gjøre fra utlandet. Det å bli i Russland blir veldig farlig for mitt liv, mine nærmeste og mine venner. Og det er fakta, sier Danilov.

Bjarne Store Jakobsen

TRIST: Bjarne Store-Jakobsen mener at russiske urfolk ikke kan miste så mange flere som Andrei Danilov.

Foto: Privat

Tidligere leder i Working Group of Indigenous Peoples, Bjarne Store-Jakobsen, beskriver Danilov som modig og standhaftig.

– Han gir seg ikke og har utfordret russiske myndiheter i flere år. Det er synd at han reiser fra Russland, fordi urfolk har ikke råd til å miste så mange slike som ham. Men det er forståelig at han reiser, sier Store-Jakobsen.

Danilov er en aktiv deltaker i Answer Us Elon Musk-kampanjen, som har som mål å begrense markedene for Norilsk Nikkel-produkter etter Taimyr-katastrofen.

– Vi ønsker oss fred

I september ble Danilov arrestert av det lokale politiet i Montsjegorsk, uten noen videre forklaring. Han ble anklaget for å ha motsatt seg arrestasjon, men gikk fri.

I denne forbindelse signerte 116 internasjonale organisasjoner og dusinvis av enkeltpersoner et åpent brev til Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergei Lavrov med krav om å stoppe undertrykkelsen av urfolks forsvarere.

Tirsdag gav Danilov et kort intervju til NRK over Facebook. Da sa han dette:

– Jeg er imot krig, hvor det enn måtte være. Det som skjer nå i Ukraina går hardt utover det grenseløse samiske samarbeidet, når grensene stenges.

Andrei Danilov, Andrej Danilov

MOT GRUVEDRIFT: Andrei Danilov har vist motstand mot forurensende gruvedrift. I september 2021 skrev han et brev til Teslas Elon Musk, og ba ham å slutte å kjøpe metaller fra Russland.

Foto: Privat

I forbindelse med intervjuet understreket Danilov at det er farlig å mene noe slikt i Russland. Da fortalte han ikke at han befant seg i Norge.

Han tror at det samiske folket vil forbli ett folk uavhengig av hindringene.

– Moderne teknologi bidrar til å holde kontakten, understreker Danilov.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen