Hopp til innhold

Rødt-politiker vil ha et nasjonalt kunnskapsløft om samene

Landsstyremedlem i partiet Rødt, Tor Bjørnar Henriksen, mener mangel på kunnskap om samene fører til samehets.

Tor Bjørnar Henriksen

STOLT AV Å VÆRE SAME: Tor Bjørnar Henriksen (Rødt) er stolt av sin samiske bakgrunn. Han er også glad i å debattere samiske saker.

Foto: Privat

– Informasjon om samene i dagens skoleverk er altfor tynt og manglende. Derfor må det opparbeides nye læreplaner fra barnehage til universitet, mener Henriksen.

Politikeren fra Alta er selv same og er ikke overrasket over Amnestys rapport om samehets i sosiale medier. I rapporten fremgår det at hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ.

Tor Bjørnar Henriksen, lærer ved Alta integrerings- og kompetansesenter.

EN UTFORDRING: Tor Bjørnar Henriksen mener det kan være ekstra utfordrende å debattere samiske saker i det offentlige rom. – Rasisme er en uting, påpeker han.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Henriksen har gjentatte ganger opplevd mikroaggresjoner mot seg når han debatterer samiske saker i sosiale medier eller i avisene. Det vil si små stikk og nedsettende kommentarer som går på hans etnisitet.

– Hver enkelt kommentar er kanskje ikke så ille. Det er når kommentarene kommer hver gang man uttaler seg om saker som gjelder samene, at det kjennes som hets eller rasisme.

Les også Her er åtte sentrale funn i sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Rapporten holdes av en ukjent person.

– Et ytringsfrihetsproblem

En ny rapport fra Amnesty International Norge viser at samer hetses i sosiale medier.

Amnesty har sammen med analysebyrået Analyse & Tall, gått gjennom over 200.000 kommentarer fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023.

Fordommer og negative stereotypier økte særlig under den opphetede debatten om Fosen-saken.

John Peder Egenæs

SAMFUNNSPROBLEM: John Peder Egenæs sier at ytringsfrihet og diskriminering er to av de viktigste satsingsområdene i Amnesty. – Derfor var det viktig for oss å lage denne rapporten, opplyser Egenæs.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, påpeker at slik hets i den offentlige debatten er et samfunnsproblem.

– Vi vet at minoriteter som utsettes for stereotypier og fordommer ofte velger å holde seg unna det offentlige ordskiftet. Da står vi overfor et ytringsfrihetsproblem, sier Egenæs.

Les også Hets og trusler etter Fosen-saken: «En rifle pekt på dere»

Fosen-aksjonister får drapstrusler på TikTok

Henriksen er enig med Egenæs.

– Mange unge samer blir ofte møtt med stygge kommentarer når de ytrer seg om samiske saker. Mange kan bli skremt fra å delta i det offentlige ordskiftet. Da har vi et demokratisk problem, påpeker Henriksen.

Alva Gabrielsen Norvang

VONDT: Jusstudent Alva Gabrielsen Norvang (21) sier at hetsen går inn på henne. – Hvis flere tar til motmæle så vil flere forstå at stereotypiene om samene ikke stemmer, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Alva Gabrielsen Norvang studerer juss ved Universitetet i Tromsø. Hun opplevde en massiv hets av samer i forbindelse med sommerens debatt om reinsdyr i Hammerfest.

Hun sier at negative uttalelser om samene føles vondt både for henne, familien hennes og venner.

– Jeg er fra Hammerfest. Jeg hadde håpet at holdningene til samene skulle bli bedre, men slik er det ikke blitt. Det er vondt å erfare, sier Gabrielsen Norvang.

Les også Keiino-Fred hardt ut mot hets og drapstrusler

Artist Fred Buljo går hardt ut mot samehets. Bildemontasje

– Ingen særrettigheter

Tor Bjørnar Henriksen påpeker at det er viktig å sikre at informasjonen om samene er riktig.

– Sametinget og samiske institusjoner må være med på å kvalitetssikre informasjonen om samene. Det er viktig å unngå å videreføre stereotypiene, forklarer Rødt-politikeren.

Markeringer foran Stortinget i anledning ett år siden Fosen-dommen.

ØKT SAMEHETS: Samenes demonstrasjoner mot vindturbinene på Fosen er en av sakene som har skapt mer debatt om samiske rettigheter. Dette har også ført til mer samehets.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Henriksen trekker frem spesielt et begrep som ofte brukes mot samene, nemlig «særrettigheter». Slike «særrettigheter» fins ikke, mener han.

– For å bevare og utvikle den samiske kulturen er det behov for en positiv særbehandling for at samene skal få de samme rettighetene som alle andre i det norske samfunnet. Dette gjelder retten til sitt eget språk, kultur, næringer og samfunnsliv, understreker Henriksen.

Les også Kritiserer UiT-professor: - Holder på å bli ren polariseringsmaskin

Skjalg Fjellheim og Øyvind Ravna

Det er gitt adgang til å særbehandle noen grupper i likestillings- og diskrimineringsloven. Denne særbehandlingen, som kalles positiv særbehandling, er tiltak man kan bruke for å fremme likestilling.

Runar Myrnes Balto.

PÅ DAGSORDEN: Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) mener det er på tide å sette samehets på den politiske dagsorden nasjonalt. – Myndighetene må sette i gang kampanjer mot samehets og bedre opplysningen om samene, krever Myrnes Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametinget holder på å lage en nettside mot samehets: samehets.no.

– På denne nettsiden kan man få råd og vink om hva som kan gjøres hvis man blir utsatt for netthets. Blant annet om hvordan kontakte politiet, opplyser sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Amnesty foreslår flere konkrete grep for å sikre et bedre ytringsklima for samer:

  • Bedre oppfølging av dem som utsettes for netthets ved å opprette et lavterskeltilbud på netthets.
  • Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett.
  • Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

Les også Styreleder skrev «Grådige samer» – Kan avslutte samarbeid med Hurtigruten

Ellinor Guttorm Utsi i Davvi Siida AS i Lebesby.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviesut báhtaranlanjaid haga

    Girkonjárjja iige Hammerfeastta buohccevissui leat huksejuvvon báhtaranlatnja Finnmárkkubuohcceviesu dieđuid mielde. Álttá klinihkkas ja Sámiklinihkas maid váilot báhtaranlanjat.
    Dálá máilmmegovas ii oro dat soahpamin, dadjá doavttir Mads Gilbert. Son lea bargán doavttirin maid máŋgga soahteguovllus.
    Ahte ođđa buohcceviesut huksejuvvojit Finnmárkui báhtaranlanjaid haga, dasa lea 1998 stuorradiggemearrádus sivvan. Dan dadjá Mona Christensen Brygard, siviilasuodjlausa ossodathoavda. Ja lasiha vel ahte dás lea sierralobi vejolašvuođas sáhka.

    Kirkenes sykehus.
    Foto: Gunnar Sætra / NRK
  • 29 duššan johtolagas dássážii dán jagi

    Dán jagi vuosttaš njealji mánus leat njeallje vázziolbmo duššan johtolagas. Dat lea dušše okta unnit go olles diimmá jagi. Dássážii dán jagi leat oktiibuot 29 olbmo duššan johtolagas - 22 olbmo eambbo go diibmá seammá áiggi.
    Nu čállá Trygg Trafikk.

    Trafikk
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Samisk grafiker vinner kunstpris

    Loga sámegillii.

    Tomas Colbengtson er vinneren av «Queen Sonja’s Print Award», som er en pris for grafisk kunst.

    Dronningen vil selv overrekke prisen i Bodø 5. juni. Prisen deles ut annethvert år.

    – Jeg er begeistret over at årets pris går til en samisk kunstner. Tomas Colbengtsons verk er allerede representert i museumssamlinger, og jeg håper denne prisen vil gjøre arbeidet hans enda mer kjent internasjonalt, uttaler dronningen i en pressemelding.

    Colbengtson er fra Tärnaby i Sverige.