Hopp til innhold

Rødt-politiker vil ha et nasjonalt kunnskapsløft om samene

Landsstyremedlem i partiet Rødt, Tor Bjørnar Henriksen, mener mangel på kunnskap om samene fører til samehets.

Tor Bjørnar Henriksen

STOLT AV Å VÆRE SAME: Tor Bjørnar Henriksen (Rødt) er stolt av sin samiske bakgrunn. Han er også glad i å debattere samiske saker.

Foto: Privat

– Informasjon om samene i dagens skoleverk er altfor tynt og manglende. Derfor må det opparbeides nye læreplaner fra barnehage til universitet, mener Henriksen.

Politikeren fra Alta er selv same og er ikke overrasket over Amnestys rapport om samehets i sosiale medier. I rapporten fremgår det at hver fjerde ytring om samer på Facebook er negativ.

Tor Bjørnar Henriksen, lærer ved Alta integrerings- og kompetansesenter.

EN UTFORDRING: Tor Bjørnar Henriksen mener det kan være ekstra utfordrende å debattere samiske saker i det offentlige rom. – Rasisme er en uting, påpeker han.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Henriksen har gjentatte ganger opplevd mikroaggresjoner mot seg når han debatterer samiske saker i sosiale medier eller i avisene. Det vil si små stikk og nedsettende kommentarer som går på hans etnisitet.

– Hver enkelt kommentar er kanskje ikke så ille. Det er når kommentarene kommer hver gang man uttaler seg om saker som gjelder samene, at det kjennes som hets eller rasisme.

Les også Her er åtte sentrale funn i sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

Rapporten holdes av en ukjent person.

– Et ytringsfrihetsproblem

En ny rapport fra Amnesty International Norge viser at samer hetses i sosiale medier.

Amnesty har sammen med analysebyrået Analyse & Tall, gått gjennom over 200.000 kommentarer fra Facebook-sider og grupper i perioden mellom januar 2019 og juni 2023.

Fordommer og negative stereotypier økte særlig under den opphetede debatten om Fosen-saken.

John Peder Egenæs

SAMFUNNSPROBLEM: John Peder Egenæs sier at ytringsfrihet og diskriminering er to av de viktigste satsingsområdene i Amnesty. – Derfor var det viktig for oss å lage denne rapporten, opplyser Egenæs.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, påpeker at slik hets i den offentlige debatten er et samfunnsproblem.

– Vi vet at minoriteter som utsettes for stereotypier og fordommer ofte velger å holde seg unna det offentlige ordskiftet. Da står vi overfor et ytringsfrihetsproblem, sier Egenæs.

Les også Hets og trusler etter Fosen-saken: «En rifle pekt på dere»

Fosen-aksjonister får drapstrusler på TikTok

Henriksen er enig med Egenæs.

– Mange unge samer blir ofte møtt med stygge kommentarer når de ytrer seg om samiske saker. Mange kan bli skremt fra å delta i det offentlige ordskiftet. Da har vi et demokratisk problem, påpeker Henriksen.

Alva Gabrielsen Norvang

VONDT: Jusstudent Alva Gabrielsen Norvang (21) sier at hetsen går inn på henne. – Hvis flere tar til motmæle så vil flere forstå at stereotypiene om samene ikke stemmer, sier hun.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Alva Gabrielsen Norvang studerer juss ved Universitetet i Tromsø. Hun opplevde en massiv hets av samer i forbindelse med sommerens debatt om reinsdyr i Hammerfest.

Hun sier at negative uttalelser om samene føles vondt både for henne, familien hennes og venner.

– Jeg er fra Hammerfest. Jeg hadde håpet at holdningene til samene skulle bli bedre, men slik er det ikke blitt. Det er vondt å erfare, sier Gabrielsen Norvang.

Les også Keiino-Fred hardt ut mot hets og drapstrusler

Artist Fred Buljo går hardt ut mot samehets. Bildemontasje

– Ingen særrettigheter

Tor Bjørnar Henriksen påpeker at det er viktig å sikre at informasjonen om samene er riktig.

– Sametinget og samiske institusjoner må være med på å kvalitetssikre informasjonen om samene. Det er viktig å unngå å videreføre stereotypiene, forklarer Rødt-politikeren.

Markeringer foran Stortinget i anledning ett år siden Fosen-dommen.

ØKT SAMEHETS: Samenes demonstrasjoner mot vindturbinene på Fosen er en av sakene som har skapt mer debatt om samiske rettigheter. Dette har også ført til mer samehets.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Henriksen trekker frem spesielt et begrep som ofte brukes mot samene, nemlig «særrettigheter». Slike «særrettigheter» fins ikke, mener han.

– For å bevare og utvikle den samiske kulturen er det behov for en positiv særbehandling for at samene skal få de samme rettighetene som alle andre i det norske samfunnet. Dette gjelder retten til sitt eget språk, kultur, næringer og samfunnsliv, understreker Henriksen.

Les også Kritiserer UiT-professor: - Holder på å bli ren polariseringsmaskin

Skjalg Fjellheim og Øyvind Ravna

Det er gitt adgang til å særbehandle noen grupper i likestillings- og diskrimineringsloven. Denne særbehandlingen, som kalles positiv særbehandling, er tiltak man kan bruke for å fremme likestilling.

Runar Myrnes Balto.

PÅ DAGSORDEN: Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) mener det er på tide å sette samehets på den politiske dagsorden nasjonalt. – Myndighetene må sette i gang kampanjer mot samehets og bedre opplysningen om samene, krever Myrnes Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametinget holder på å lage en nettside mot samehets: samehets.no.

– På denne nettsiden kan man få råd og vink om hva som kan gjøres hvis man blir utsatt for netthets. Blant annet om hvordan kontakte politiet, opplyser sametingsråd Runar Myrnes Balto.

Amnesty foreslår flere konkrete grep for å sikre et bedre ytringsklima for samer:

  • Bedre oppfølging av dem som utsettes for netthets ved å opprette et lavterskeltilbud på netthets.
  • Nok ressurser til politiets arbeid mot hatefulle ytringer på nett.
  • Teknologigigantene må slutte å premiere polariserende innhold og moderere debatten bedre.

Les også Styreleder skrev «Grådige samer» – Kan avslutte samarbeid med Hurtigruten

Ellinor Guttorm Utsi i Davvi Siida AS i Lebesby.

Korte nyheter

  • MDG tar opp Fosen-saken i kontroll og konstitusjonskomiteen

    Miljøpartiet De Grønne har løftet Fosen-saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Komiteen skal bestemme neste uke hvordan det skal følges opp videre.

    – En av grunnene til at vi vil ta opp Fosen-saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen er fordi urfolks rettigheter er vedtatt på Stortinget, som en del av at Norge har tatt inn menneskerettighetene i norsk lov. Når regjeringen ikke etterkommer høyesterettsdommen, bryter de med dette stortingsvedtaket, sier Lan Marie Berg, nestleder i MDG.

    MDG mener at regjeringen bør ta det alvorlig at Den norske Dommerforeningen er bekymret.

    – Vi mener at Fosen-saken er viktig for tilliten til rettsstaten. Det er en viktig prinsipiell sak for hvordan staten skal forholde seg til ikke bare urfolks rettigheter, men alle innbyggeres rettigheter. Derfor valgte jeg også å lese opp et innlegg på vegne av Ella Marie Hetta Isaksen i februar da Stortinget diskuterte saken i forbindelse med aksjonene som var da, sier Berg.

    Lan Marie Nguyen Berg
    Foto: Robert Rønning / Robert Rønning / NRK
  • Orohat illuda go FeFo ii hálit bieggafápmorusttega

    Lágesduottar orohat illuda dál go FeFo celkkii ahte Europa stuorimus plánejuvvon bieggafámurusttet ii dattege leat bures boahtin Vuoŋjalraššii, Rásttegáisái.

    Lágesduoddara boazodoalli Máret Laila Anti dadjá ahte dát lea hirbmat buorre ođas.

    – Dát lea illusáhka midjiide, go ákkastallet vel dan ahte háliidit váldit vuhtii boazodili, nu ahte dat gal lea hirbmat buorre ođas.

    Muhto vaikko lea doaivva, de Davvesiiddas dattege háliidit oažžut bieggafámu iežaset gildii

    – Mii háliidat duohtandahkat bieggafámu Davvesiidda gielddas, ja nu mii joatkkit dainna, dadjá Davvesiidda sátnejođiheaddji Sigurd Rafaelsen.

    Maiddai FeFo cealká ahte stáhtas lea vejolašvuohta bággolonistit dáid eatnamii

    – Soaitá ahte sii mearridit diktit sin bággolonistit eatnamiid, muhto eahpidan sii barget dan, dadjá FeFo stivrajođiheaddji Kurt Wikan.

    Boazodoallu ii ge jáhke ahte stáhta boahtá bággolonistit dáid eatnamii

    – Illá jáhkán ahte stáhta álgá bággolonistit go sihke eananeaiggát, geavaheaddjit ja vuoigatvuođaguoddit leat caggan. Illá jáhkán ahte stáhta arva dalle bággolonistit, dadjá Máret Laila Anti.

  • Statsministeren svarer på brev om Fosen-sak fra Den norske Dommerforening

    23. november sendte den Den norske Dommerforening brev til stortingspresident Masud Gharahkhani og statsminister Jonas Gahr Støre om Høyesteretts dom i Fosen-saken.

    Nå har statsministeren svart på brevet. I brevet forsikrer Støre at hans regjering gjør det de kan for å finne en løsning i denne svært komplekse saken.

    – Selv om staten ikke var part i saken, har staten en plikt til å rette opp i dette menneskerettsbruddet. Høyesterett har lagt til grunn at vedtakene er ugyldige, men avgjør ikke hva som skal til for å bringe situasjonen i tråd med SP artikkel 27.

    Støre skriver videre at han er enig i at de må finne en løsning så raskt som mulig, og forstår at mange, også dommerforeningen, er utålmodige. Han legger til at regjeringen også er det.

    – Det viktigste er likevel at vi sammen med de berørte reindriftsutøverne på Fosen finner gode og varige løsninger.

    Han skriver videre at det er gjennomført konsultasjoner med reindriftssamene og Sametinget om innholdet i et utredningsprogram.

    – Konsultasjonene ble avsluttet like før sommeren 2023 uten at man kom til enighet. For å forsøke å få på plass en løsning raskere enn det som er mulig med den varslede forvaltningsprosessen, tok olje- og energiminister Aasland i april 2023 initiativ til en meklingsprosess mellom reindriften og vindkraftselskapene.

    Støre skriver at det i utgangspunktet er reindriftsutøverne og vindkraftselskapene som er parter i meklingen. Han skriver og at staten imidlertid har vært tydelig på at staten også er villig til å bidra dersom det er tiltak på statens hånd som kan medføre at partene kan bli enige om en endelig avtale som sikrer at rettighetene etter SP artikkel 27 er ivaretatt.

    – Jeg vil understreke at det konkrete innholdet i meklingene er fortrolig. Mitt inntrykk er imidlertid at alle parter ved meklingsbordet har et reelt ønske om å komme til enighet, og vi håper fortsatt at løsningen finnes her. Når det gjelder selskapenes oppfølging av saken, herunder midlertidige tiltak på Fosen, så vises det til selskapenes offentlige redegjørelser om menneskerettigheter etter åpenhetsloven. Ansvaret for å sikre reindriftens rettigheter hviler uansett på staten. Behovet for nye forvaltningsvedtak vil avhenge av innholdet i en eventuell avtale mellom partene. Dersom meklingen ikke fører fram, vil vi sluttføre forvaltningsprosessen og fatte nye vedtak som sørger for å ivareta reindriftsutøvernes rettigheter

    Gahr Støre
    Foto: Frode Fjerdingstad / NRK