Hopp til innhold

Nordlys-redaktør mener at samisk rettsforsker holder på å bli en polariseringsmaskin

Politisk redaktør i Nord-Norges største avis kritiserer landets største forskningsmiljø for same- og urfolksrett. Leder for forskergruppa mener kritikken ikke holder vann.

Skjalg Fjellheim og Øyvind Ravna

MOTSTANDERE: Politisk redaktør Skjalg Fjellheim og jusprofessor Øyvind Ravna er ikke akkurat bestevenner.

Foto: Dan Robert Larsen og Mattis Wilhelmsen / NRK

– Jeg får til tider litt ekstra underholdning av å lese bidragene til Skjalg Fjellheim, selv om det ikke alltid er tilsiktet. Ofte blir han bare komisk uten egentlig å ville det, sier Ravna professor Øyvind Ravna.

Skjalg Fjellheim

SAMFUNNSOPPDRAG: Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim mener han har både rett og plikt til å se maktpersoner som professor Øyvind Ravna i kortene. – Det er mitt samfunnsoppdrag som politisk redaktør og journalist, påpeker Fjellheim.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det kan ikke herske tvil om at Øyvind Ravna er en aktivist. Det betyr ikke at hans synspunkter er uten interesse. Men når man tar en slik reise fra vitenskap til aktivisme, er det ikke gitt at det finnes noen returbillett. Tillit og troverdighet er ikke noe man kan ta for gitt selv om man smykker seg med akademiske titler, svarer politisk redaktør Skjalg Fjellheim.

Det er synet på samerett som har ført til den opphetede debatten. Aktørene er Nord-Norges mest profilerte politiske kommentator og en anerkjent jusprofessor.

Les også: Samemotstander: – Det å lære barn samisk er et overgrep

Samiske barn i Tromsø
Samiske barn i Tromsø

– Kritisk blikk på maktpersoner

Den offentlige krangelen foregår i Avisa Nordlys sitt debattforum Nordnorsk debatt.

– Meningen er å belyse hva slags virksomhet en sentral aktør i nordnorsk og norsk offentlighet bedriver. Det er vår jobb i pressen å ettergå og å være kritisk til maktpersoner som Ravna, forklarer Fjellheim.

Øyvind Ravna

SAKLIG DEBATT: Professor Øyvind Ravna sier han mer enn gjerne deltar i en saklig debatt om forskningen han leder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Fjellheim hevder i debattforumet at «samisk rettsforskning er uten vidvinkel»:

«Det gjelder både senter for samiske studier og på fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og den såkalte samerettsgruppen ved juridisk fakultet. Det har bidratt til at Universitetet i Tromsø fremstår med stadig mindre evne til kritisk refleksjon, og stort sett uten vitenskapelige motstemmer i spørsmålene om forholdet mellom det samiske og det norske.»

Professor Ravna minner om at hele systemet med forskning er basert på at artikler og andre bidrag blir fagfellevurdert.

Fagfellevurdering er kvalitetssikring av forskningsbidrag ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publikasjon.

Ravna mener at Fjellheim har «endt opp som politisk aktivist og til tider støysender».

Les også: Nordlys legger seg flat – beklager lederartikkel om hårsåre samer

Skjermdump
Skjermdump

– Som en Facebook-krangel

Tidligere journalist i Avisa Nordlys, Ragnhild Enoksen (73), er ikke imponert over nivået i debatten.

– Debatten har gått litt av skaftet. Til tider minner debatten mer om kommentarfeltene på Facebook enn om en debatt mellom en politisk redaktør og en professor, påpeker Enoksen.

Enoksen jobbet som journalist i Nordlys fra 1985–2014. Hun dekket blant annet samepolitiske saker.

Ragnhild Enoksen

BURDE LØFTE NIVÅET: Tidligere journalist i Nordlys, Ragnhild Enoksen, forventer et høyere nivå på debatten mellom en politisk redaktør og en professor.

Foto: Privat

– Fjellheim har satt standard for debatten. Han har ikke klart å påvise at Ravna kommer med feil opplysninger, mener Enoksen.

Også Ravna savner konkrete eksempler.

– Jeg har for eksempel belyst at Ravna på vegne av sin forskergruppe har fått en stor bevilgning. Her har han forsket på en sak der han selv delvis har vært aktør. Det mener jeg er en relevant opplysning å bringe frem, mener Fjellheim.

Reiseregninger og utenlandsturer

Fjellheim har blant annet undersøkt reiseregninger Ravna har hatt til to reisemål i utlandet.

Den ene var sammen med jusstudenter til New York i forbindelse FNs permanente forum for urfolkssaker. Den andre til Brasília for å markere 40 års samarbeid om urfolk mellom Norge og Brasil.

– Reisen til New York er viktig for å kunne være med i et internasjonalt nettverk urfolksforskere. Det er også et fint rekrutteringstiltak. Når det gjelder reisen til Brasil er UiTs utgifter null kroner. Den er nemlig betalt av Norges ambassade i Brasília, forklarer Ravna.

Øyvind Ravna i Brasilia

BESØKTE TELTLEIR: I Brasília besøkte professor Øyvind Ravna blant annet teltleiren, som urfolk hadde i sentrum av byen i forbindelse med Annual Free Land Camp. Dette er et årlig arrangement der urfolk fra hele Brasil møtes for å fremme sine landrettigheter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ravna syns det er rart at Fjellheim sitter med så mange hatter.

– I det ene øyeblikket er han kommentator. I det neste er han en gravejournalist, for så å bli en kommentator igjen, påpeker Ravna.

– Det er en helt normal del av den journalistiske researchfasen. Det gjelder også kommentarjournalistikken. Det er helt normalt at man gjør egne undersøkelser og prøver å finne relevante fakta om et miljø og sentrale aktører i dette miljøet, forklarer Fjellheim.

Les også: Jusprofessor: – Norge bør gjøre som Brasil og etablere et urfolksdepartement

Øyvind Ravna
Øyvind Ravna

– Inspirert av EDL

Professor Ravna mener at politisk redaktør Fjellheim sine kommentarer bærer preg av holdningene til samerettsfornekterne Etnisk og demokratisk likeverd (EDL).

– Jeg har et inntrykk av at Fjellheim henter en del av inspirasjonen fra EDL-miljøet og det de skriver i kommentarfeltene i hans avis, hevder Ravna.

Fjellheim bare rister på hodet av denne sammenligningen.

– Ravna og de andre sameaktivistene hiver rundt seg med slike anklager så fort de møter motstand. Det gjør de for å skremme andre fra å delta i debatten. Det er jo også grunnen til at Ravna og samerettsmiljøet ved UiT nå står i fare for å bli en ren polariseringsmaskin, påstår Fjellheim.

Helge Nitteberg

INGEN KOMMENTAR: Sjefredaktør Helge Nitteberg vil ikke si noe om uenigheten mellom Fjellheim og Ravna. – Jeg vet ikke om jeg har noe å si om den saken. Det er et anliggende mellom Fjellheim og Ravna, svarer Nitteberg på SMS.

Foto: Ole Åsheim / Nordlys

Korte nyheter

  • Ailo & co. kjørte inn til en 6. plass i Belgia

    Ailo Johansen (13) fra Kirkenes var en av de norske utøverne som deltok på motocrossløpet Coupe de l’Avenir i Belgia i helgen,

    Norges Motorsportforbund melder at de norske utøverne leverte solide prestasjoner.

    Konkurransen er en lagbasert hendelse hvor hvert deltakende land sender lag bestående av tre juniorutøvere.

    Norge stilte med to lag i konkurransen. Johansen fra Kirkenes stilte i 85-ccmklassen sammen med Isak Engelin og Per Degvold.

    Etter ni fullførte heat i hver klasse sikret det norske laget en 6. plass i 85-ccmklassen.

    I Open-klassen ble det norske laget nummer åtte.

    – Vi er kjempefornøyd med resultat og prestasjon. Dette er en arena hvor de beste juniorene samles for å måle krefter. Norges utøvere viste muskler og tar med seg læring og erfaring videre, sier lagleder Øystein H. Kjørstad på motorsportforbundets nettside.

    Ailo Johansen på crossykkel
    Foto: Privat
  • Lokalavis i Vardø har blitt tvangsoppløst

    Indre og Østre Finnmark tingrett bestemte mandag 3. oktober at Østhavet AS skal tvangsoppløses.

    Det melder iFinnmark.

    Det betyr at lokalavisen i Vardø ikke lenger trykkes etter rundt 26 år med drift.

    Bakgrunnen for at tingretten har bestemt at selskapet skal tvangsoppløses, er at selskapet ikke har et styre slik aksjeloven krever.

  • Áidnalunddot jietnagirji davvisámegiel sálmmaide

    Vuosttaš davvisámegiel sálbmagirji ilmmai 1870. Sotnabeaivve golggotmánu 8. beaivve almmuhuvvo Romssas ođđa davvisámegiel čuojahanrávagirji. - Soabadeaddji beassat lávlut sálmmaid váimmu gillii, dadjá Sámi girkoráđi jođiheaddji.

    - Ođđa jietnagirji lokte ovdan sámi lávlunvuogi, ja oažžu ovdan sámi sálbmalávluma erenoamáš estehtalašvuođa, dadjá Sara Ellen Anne Eira.

    Son lea leamaš Sámi girkoráđi jođiheaddji 2016 rájes ja son lea diŋgon girjji.

    1870 ilmmai vuosttaš davvisámegiel sálbmagirji. Gitta 153 jagi maŋŋá ilbmá dál nuohttagirji maid girkomusihkkárat miehtá riikka sáhttet geavahit. Dat gohčoduvvo Sálbmagirjji šuokŋagirji. Dán čállá Norgga girku

    Sámi girkoráđi jođiheaddji Sara Ellen Anne Eira.
    Foto: Kjell Are Guttorm / NRK