Hopp til innhold

Nordlys-redaktør mener at samisk rettsforsker holder på å bli en polariseringsmaskin

Politisk redaktør i Nord-Norges største avis kritiserer landets største forskningsmiljø for same- og urfolksrett. Leder for forskergruppa mener kritikken ikke holder vann.

Skjalg Fjellheim og Øyvind Ravna

MOTSTANDERE: Politisk redaktør Skjalg Fjellheim og jusprofessor Øyvind Ravna er ikke akkurat bestevenner.

Foto: Dan Robert Larsen og Mattis Wilhelmsen / NRK

– Jeg får til tider litt ekstra underholdning av å lese bidragene til Skjalg Fjellheim, selv om det ikke alltid er tilsiktet. Ofte blir han bare komisk uten egentlig å ville det, sier Ravna professor Øyvind Ravna.

Skjalg Fjellheim

SAMFUNNSOPPDRAG: Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim mener han har både rett og plikt til å se maktpersoner som professor Øyvind Ravna i kortene. – Det er mitt samfunnsoppdrag som politisk redaktør og journalist, påpeker Fjellheim.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det kan ikke herske tvil om at Øyvind Ravna er en aktivist. Det betyr ikke at hans synspunkter er uten interesse. Men når man tar en slik reise fra vitenskap til aktivisme, er det ikke gitt at det finnes noen returbillett. Tillit og troverdighet er ikke noe man kan ta for gitt selv om man smykker seg med akademiske titler, svarer politisk redaktør Skjalg Fjellheim.

Det er synet på samerett som har ført til den opphetede debatten. Aktørene er Nord-Norges mest profilerte politiske kommentator og en anerkjent jusprofessor.

Les også Samemotstander: – Det å lære barn samisk er et overgrep

Samiske barn i Tromsø

– Kritisk blikk på maktpersoner

Den offentlige krangelen foregår i Avisa Nordlys sitt debattforum Nordnorsk debatt.

– Meningen er å belyse hva slags virksomhet en sentral aktør i nordnorsk og norsk offentlighet bedriver. Det er vår jobb i pressen å ettergå og å være kritisk til maktpersoner som Ravna, forklarer Fjellheim.

Øyvind Ravna

SAKLIG DEBATT: Professor Øyvind Ravna sier han mer enn gjerne deltar i en saklig debatt om forskningen han leder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Fjellheim hevder i debattforumet at «samisk rettsforskning er uten vidvinkel»:

«Det gjelder både senter for samiske studier og på fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, og den såkalte samerettsgruppen ved juridisk fakultet. Det har bidratt til at Universitetet i Tromsø fremstår med stadig mindre evne til kritisk refleksjon, og stort sett uten vitenskapelige motstemmer i spørsmålene om forholdet mellom det samiske og det norske.»

Professor Ravna minner om at hele systemet med forskning er basert på at artikler og andre bidrag blir fagfellevurdert.

Fagfellevurdering er kvalitetssikring av forskningsbidrag ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publikasjon.

Ravna mener at Fjellheim har «endt opp som politisk aktivist og til tider støysender».

Les også Nordlys legger seg flat – beklager lederartikkel om hårsåre samer

Skjermdump

– Som en Facebook-krangel

Tidligere journalist i Avisa Nordlys, Ragnhild Enoksen (73), er ikke imponert over nivået i debatten.

– Debatten har gått litt av skaftet. Til tider minner debatten mer om kommentarfeltene på Facebook enn om en debatt mellom en politisk redaktør og en professor, påpeker Enoksen.

Enoksen jobbet som journalist i Nordlys fra 1985–2014. Hun dekket blant annet samepolitiske saker.

Ragnhild Enoksen

BURDE LØFTE NIVÅET: Tidligere journalist i Nordlys, Ragnhild Enoksen, forventer et høyere nivå på debatten mellom en politisk redaktør og en professor.

Foto: Privat

– Fjellheim har satt standard for debatten. Han har ikke klart å påvise at Ravna kommer med feil opplysninger, mener Enoksen.

Også Ravna savner konkrete eksempler.

– Jeg har for eksempel belyst at Ravna på vegne av sin forskergruppe har fått en stor bevilgning. Her har han forsket på en sak der han selv delvis har vært aktør. Det mener jeg er en relevant opplysning å bringe frem, mener Fjellheim.

Reiseregninger og utenlandsturer

Fjellheim har blant annet undersøkt reiseregninger Ravna har hatt til to reisemål i utlandet.

Den ene var sammen med jusstudenter til New York i forbindelse FNs permanente forum for urfolkssaker. Den andre til Brasília for å markere 40 års samarbeid om urfolk mellom Norge og Brasil.

– Reisen til New York er viktig for å kunne være med i et internasjonalt nettverk urfolksforskere. Det er også et fint rekrutteringstiltak. Når det gjelder reisen til Brasil er UiTs utgifter null kroner. Den er nemlig betalt av Norges ambassade i Brasília, forklarer Ravna.

Øyvind Ravna i Brasilia

BESØKTE TELTLEIR: I Brasília besøkte professor Øyvind Ravna blant annet teltleiren, som urfolk hadde i sentrum av byen i forbindelse med Annual Free Land Camp. Dette er et årlig arrangement der urfolk fra hele Brasil møtes for å fremme sine landrettigheter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ravna syns det er rart at Fjellheim sitter med så mange hatter.

– I det ene øyeblikket er han kommentator. I det neste er han en gravejournalist, for så å bli en kommentator igjen, påpeker Ravna.

– Det er en helt normal del av den journalistiske researchfasen. Det gjelder også kommentarjournalistikken. Det er helt normalt at man gjør egne undersøkelser og prøver å finne relevante fakta om et miljø og sentrale aktører i dette miljøet, forklarer Fjellheim.

Les også Jusprofessor: – Norge bør gjøre som Brasil og etablere et urfolksdepartement

Øyvind Ravna

– Inspirert av EDL

Professor Ravna mener at politisk redaktør Fjellheim sine kommentarer bærer preg av holdningene til samerettsfornekterne Etnisk og demokratisk likeverd (EDL).

– Jeg har et inntrykk av at Fjellheim henter en del av inspirasjonen fra EDL-miljøet og det de skriver i kommentarfeltene i hans avis, hevder Ravna.

Fjellheim bare rister på hodet av denne sammenligningen.

– Ravna og de andre sameaktivistene hiver rundt seg med slike anklager så fort de møter motstand. Det gjør de for å skremme andre fra å delta i debatten. Det er jo også grunnen til at Ravna og samerettsmiljøet ved UiT nå står i fare for å bli en ren polariseringsmaskin, påstår Fjellheim.

Helge Nitteberg

INGEN KOMMENTAR: Sjefredaktør Helge Nitteberg vil ikke si noe om uenigheten mellom Fjellheim og Ravna. – Jeg vet ikke om jeg har noe å si om den saken. Det er et anliggende mellom Fjellheim og Ravna, svarer Nitteberg på SMS.

Foto: Ole Åsheim / Nordlys

Korte nyheter

  • Gárttai buohccevissui go várjalii nissona sámevaši vuostá

    Klemet Anders Buljo lei ovttas Ann-Mari Pettersen Maggain ja eará gussiiguin jođus ruoktot heajain Álttás sotnabeaivvi čuovganeapmái, go muhtun almmái galgá leat dadjan rasisttalaš dadjamušaid sápmelaččaid birra Maggai.

    Klemet Anders Buljo galgá leat geahččalan jaskkodahttit albmá, juoidá maid álggus nagodii. Go vázzilii eret albmá luhtte, de galgá son leat rohkkáhan Buljo.

    – Fáhkkestaga hoigadii mu nu ahte gahččen vázzinravddas, ja nu doddjui čibbeskálžu, muitala Buljo NRK:i.

    Buljo soaitá šaddat čuohpadit čippi.

    Politiija áššáskuhttinovddasvástideaddji, Cecilie Evertsen, ii muital detáljaid dáhpáhusas, muhto duođašta NRK:i ahte politiijat ledje báikkis. Almmái lea váidojuvvon ja ášši dutkojuvvo.

    Klemet Anders Buljo på sykehuset
    Foto: Privat
  • Hilgu Muolkkuid elektrifiserema

    Les på norsk.

    Finnmárkku stuorradiggeáirras Guovddášbellodagas, Geir Adelsten Iversen, hilgu Muolkkuid elektrifiserema. Son oaivvilda ahte eai olat ráđđehusa eavttuid elektrifiseremii.

    – Mii geat dovdat Finnmárkku diehtit ahte ná stuorra elfápmohuksen ii dáhpáhuva 2030 ovdal. Danne lea dušše hilgut Muolkkuid elektrifiserema ja mearridit ahte doalahat gássafápmorusttega, dadjá Iversen.

    Son dadjá ahte Norgga váráiduhttinsihkarvuođa ferte sihkkarastit nationála fápmovuogádaga bokte, ovdal go Muolkkuid sáhttá elektrifiseret.

    – Stuorra bieggafápmohuksen ii leat čoavddus. Dat bilida dehálaš ealáhusaid Finnmárkkus.

    Geir Adelsten Iversen
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK
  • Avlyser elektrifiseringen av Melkøya

    Loga sámegillii.

    Finnmarks stortingsrepresentant for senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, vil avlyse elektrifiseringen av Melkøya. Han mener regjeringens forutsetninger for elektrifiseringen ikke vil bli oppnådd.

    – Vi som kjenner Finnmark ser at en så stor kraftutbygging ikke kommer til å skje innen 2030. Derfor er det bare å avlyse elektrifiseringen av Melkøya og slå fast at gasskraftverket står, sier han.

    Han sier at Norge må sikre forsyningssikkerheten gjennom det nasjonale kraftsystem før Melkøya kan elektrifiseres.

    – Massiv utbygging av vindkraft er ikke veien å gå. Det vil ødelegge for viktige næringer i Finnmark.

    Geir Iversen (Sp) inne i stortingssalen. Iversen kommer fra Hasvik kommune i Finnmark.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK