Hopp til innhold

Keiino-Fred hardt ut mot hets og drapstrusler

Da en Facebook-bruker skrev «skyt samene først, så reinen» kokte det over for Fred Buljo. Kommentarfeltet tok fyr og saken er politianmeldt.

Artist Fred Buljo går hardt ut mot samehets. Bildemontasje

IKKE GREIT: Fred Buljo fra Keiino sier at det ikke er greit med drapstrusler selv om man gjemmer seg bak et tastatur.

Foto: Armand Nasiri / BILDEMONTASJE

Loga ášši sámegillii.

«Det stopper her! Er det virkelig innafor å komme med ytringer om drap på samer?», skriver artist Fred Buljo på hans Facebook-side.

Han er en av mange som har reagert sterkt på denne kommentaren på en status om rein som beiter på et jorde i Lyngen:

Samehets

HATEFULLE YTRINGER: Over 60 prosent av den delen av befolkningen som har fått hatkommentarer, har fått dette via Facebook, ifølge Medietilsynets undersøkelse i 2022 om unges erfaringer med hatefulle ytringer.

Foto: Skjermdump

Fred Buljo fra Keiino forteller at han reagerte på kommentaren fordi han mener at samfunnet ikke skal akseptere drapstrusler og at slike utsagn er med på å skape både frykt og oppfordring til hat mot den samiske befolkningen.

Det er ikke et slikt samfunn jeg ønsker å leve i, eller at mine barn skal vokse opp i.

Jeg mener at vi burde ta et oppgjør med netthetsen som foregår på de forskjellige medieplattformene på nettet, og at ytringer av slikt kaliber må og bør få konsekvenser. Fordi rekkevidden på internett er potensielt veldig stort.

Han håper at vedkommende forstår alvoret og ber om unnskyldning.

Les også Hets og trusler etter Fosen-saken: «En rifle pekt på dere»

Fosen-aksjonister får drapstrusler på TikTok

Samehets preger reinbeitedistrikt

Berit Kristine Utsi er leder for distrikt 33 Ittunjárga som har sommerbeite i Lyngen. Det var under et Facebook-innlegg om rein som skal ha beitet på jorder i dette området at, kommentaren ble skrevet.

Hun forteller at hets på nettet er et gjennomgående problem for distriktet. Mye av hetsen stammer fra konflikter mellom bønder og reineiere, da reinen kan vandre bort til bøndenes jorder og beite.

For henne er det trist å lese slike kommentarer.

Berit Kristine Utsi, leder for Kautokeino flyttsamelag.

LEDER: Berit Kristine Utsi er leder for Ittunjárga reinbeitedistrikt.

Foto: Berit Kristine Utsi / Privat

Det er veldig trist å vite at, i ditt nærområde er det folk som ikke liker deg og jobben din og hetser deg for det.

Som mor syns Utsi at det er ekstra tungt å vite at slike kommentarer florerer.

Mine barn er nå i den alderen at de følger med på sosiale medier, og ser hetsen. Da de var yngre var de mer beskyttet for det, men nå ser de daglig at noen mennesker ikke liker oss og vårt livsgrunnlag.

Les også Tøff hverdag i reindrifta påvirker barn og unge

Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi

Reagerer på trusler mot mennesker

Utsi forteller at distriktet heller ikke er fremmed for at folk utenfor reindriften tjuvslakter rein, og at kommentarer som oppfordrer til det derfor preger dem mer.

Selv om akkurat den personen som skrev kommentaren ikke kommer til å gjøre noe, så finnes det andre som kanskje kan gjøre det. Om noen kanskje mener det mest på spøk, så påvirker det likevel folk til å tenke at det kanskje er greit å skyte rein.

Utsi sier at trusler mot mennesker ikke hører til noensteds.

Det er tungt å oppleve at noen kan skrive så stygt, det er ikke folkeskikk å oppfordre til å skyte folk. Vi har anmeldt saken til politiet.

Politiet i Troms bekrefter at de har mottatt en anmeldelse på kommentaren og har opprettet sak.

NRK har vært i kontakt med personen som har skrevet kommentaren på Facebook. Hen forteller at hen har fått flere reaksjoner på uttalelsen, og ønsker ikke å kommentere saken.

Les også Elle anmeldte samehets: Bekymret for at samer føler politiet ikke tar dem på alvor

Elle Nystad

Oppfordrer til å anmelde

Sametingsråd med ansvar for motvirking av samehets, Runar Myrnes Balto, sier at det er vanskelig å si hvor ofte samehets skjer på nettet, men at de ser at dette dessverre skjer.

Det er veldig traumatisk for mange samer å lese sånt, fordi det tolkes som drapstrussel mot hele folket. Det er viktig at folk som ser slikt anmelder det. Bare sånn får vi dokumentert og gjort noe med den hetsen som skjer.

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (Norske Samers Riksforbund)

ANSVAR: Sametingsråd Runar Myrnes Balto har ansvarsområdet samehets, sannhet og forsoning.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / Hans Ludvig Andreassen/NRK

Balto opplyser at Sametinget i samarbeid med Politidirektoratet arbeider nå med en veileder for hvordan man kan anmelde og de håper på at den skal bli ferdig over sommeren.

Ellers har jeg en oppfordring til regjeringen om å komme på banen. Nå er et godt tidspunkt å lansere en nasjonal handlingsplan mot samehets.

Bures!

Leat go dus jurdagat min prográmmaid dahje áššiid birra? Dus soaitá leat juoga maid mii dáppe NRK Sámis galggašeimmet iskkat? Váldde áinnas oktavuođa!

Har du tanker om programmet du har sett eller saker du har lest fra oss? Kanskje du har innspill til andre ting vi i NRK Sápmi burde sjekke ut? Ta gjerne kontakt!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK