Hopp til innhold

Provosert av redaktør:­ – Jeg kan ikke la ham herje med mitt folk

Redaktør i Finansavisen skrev at «vi kan ikke la samene herje med oss» og brukte tittelen «Grådige samer». Nå kan reiselivsgründer i Finnmark bryte samarbeidet med Hurtigruten. Geahča sámegillii.

Ellinor Guttorm Utsi i Davvi Siida AS i Lebesby.

STOLT LEVERANDØR: Ellinor Guttorm Utsi er eier og daglig leder i reiselivsbedriften Davvi Siida i Lebesby.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Trygve Hegnar er nemlig både redaktør i avisa, samtidig som han er medeier og styreleder i Hurtigruten.

– Jeg kan ikke sitte stille i båten på verdens vakreste sjøreise. Naturen er vår kultur, og jeg kan ikke la Hegnar herje med vårt folk, sier Ellinor Guttorm Utsi til NRK.

Sammen med familien driver hun et samisk opplevelsessted like utenfor Kjøllefjord på Nordkinnhalvøya.

I mange år har passasjerer fra Hurtigruten besøkt sameleiren, og dette har blitt en svært god butikk for bedriften.

Men nå kan det gå mot slutten.

Årsaken er at redaktøren i Finansavisen, Trygve Hegnar, skrev en lederartikkel 3. mars med overskriften «Grådige samer».

Lederartikkel i Finansavisen 4. mars 2023

«Vi kan ikke la samene herje med oss.»

«Det er på tide å sette samene litt på plass.»

Bakgrunnen til lederkommentaren var aksjonene i Oslo i forrige uke.

Les også Isaksen: – Overgrepa skjer framleis

Ella Marie Hætta Isaksen

Hegnar er også styreleder og en av eierne av Hurtigruten AS. Selskapet har i mange år solgt samisk kultur og reindrift til sine passasjerer langs norskekysten.

Og nå skaper hans kommentar bølger også i deler av reiselivsbransjen.

På Hurtigrutens nettsider presenteres en «gjestfri og imøtekommende samisk familie som driver med reindrift».

– Bygd på «grådighetskulturen»?

Daglig leder og eier av familiebedriften Davvi Siida AS i Lebesby, Ellinor Guttorm Utsi, sier nå at hun ikke vil la seg bli herjet med av styrelederen i Hurtigruten.

– Hegnar kan fjerne oss fra Hurtigrute-konseptet, men han kan aldri fjerne meg fra reindriften. Det er veldig beklagelig å måtte lese dette, sier hun.

Ellinor Guttorm Utsi

REINDRIFT: Ellinor Guttorm Utsi baserer sin turistvirksomhet på reindrifta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Guttorm Utsi legger ikke skjul på at Hegnars utsagn provoserer henne fordi han er styreleder i Hurtigruten.

– Vi er leverandør av et produkt som nettopp er bygd på den «grådighetskulturen» han mener vi har, nemlig samisk kultur og reindrift. Og da reiser en veldig alvorlig spørsmålsstilling seg fra min side; er det Hurtigruten mener? Er det dette styret har som utgangspunkt, og den avklaringen må vi jo selvfølgelig få, sier hun til NRK.

I 2018 ble tilbudet kåret til årets beste utflukt av Hurtigruten.

Les også – Vi var skjelven og glade når vi entret scenen

Jan Olav Evensen, Ellinor Guttorm Utsi og Ailu Utsi.

– Vært stolt

Reiselivsbedriften i Lebesby er villig til å kutte inntektene fra Hurtigruten.

– For det går på vår egen integritet. Når vi på den ene siden sier at vi må ivareta reindriftens grunnlag, næringsgrunnlag og stå imot industrialisering og inngrep i naturen, så kan vi ikke samarbeide med noen som har det synet, sier Guttorm Utsi.

Hun forteller at de har vært stolt av å være leverandør til Hurtigruten.

– Men om det viser seg at Hegnars uttalelse er et syn Hurtigruten selv også bærer gjennom ledelsen og det øvrige styret, så har vi problemer med å være leverandør, sier hun.

Ellinor Guttorm Utsi og Áilu Utsi i Davvi Siida AS.

KULTURBASERT: Ellinor Guttorm Utsi og Ailu Utsi formidler samisk kultur til sine gjester.

Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK

Les også Ánde Niillas frykter fjellene blir «turbinjungel»

Greit å kalle samer grådige?

I en e-post til NRK svarer redaktør i Finansavisen og styreleder i Hurtigruten Trygve Hegnar at han ikke representerer Hurtigruten når han skriver for avisen.

Jeg har ingen mening om hva HR ønsker eller vil gjøre. Jeg skriver og deltar i debatten som en uavhengig redaktør. Det er meningsløst å koble redaktørrollen med HRs virksomhet, skriver Hegnar til NRK.

Oslo 20141029. Trygve Hegnar under pressekonferansen om at han og Petter A. Stordalen og det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital går sammen om å legge inn bud på alle aksjene i rederiet Hurtigruten. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Trygve Hegnar er redaktør i Finansavisen. Han er også styreleder i Hurtigruten. Bildet er tatt i en annen anledning.

Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix

Tittelen på artikkelen er «Grådige samer». Flere har påpekt at om man bytter ut «samer» med en annen minoritet, for eksempel jøder, er dette langt over kanten. Har Hegnar reflektert over tittelen?

Det er en absurd og tendensiøs sammenligning, sier Hegnar.

Er det greit for en redaktør av en stor avis å kalle samer grådige?

Ja, selvfølgelig. På samme måte som andre grådige. I denne saken går det om kravene i Fosen-saken. Det er redaktørens frie skjønn og valg, avslutter han.

Representer ikke Hurtigrutens meninger

Også Hurtigruten svarer NRK på e-post. De understreker at Hegnars rolle som redaktør ikke gir uttrykk for Hurtigrutens meninger.

Lederartikler i Finansavisen er et uttrykk for avisens meninger, og ikke Hurtigrutens. Lederartikkelen om samer og urfolks rettigheter gjenspeiler ikke Hurtigruten Groups synspunkter og verdier.

Det sier pressevakt Anne Solsvik i Hurtigruten Group.

Hurtigruten MS Finnmarken og Fjord Line MS Bergensfjord til kai på hurtigruteterminalen i Bergen

Den samiske utflukten Hurtigruten tilbyr er kun en liten del av deres tilbud til kundene.

Foto: Adrian Nyhammer Olsen

Vi er opptatt av å bygge respekt for samisk kulturarv og legger stor vekt på å fremme likeverdig og respektfull behandling av alle grupper i samfunnet, skriver Hurtigruten til NRK.

– Blanding av roller

Pål Rasmus Silseth er professor ved BI, og har tidligere skrevet om Hurtigrutens omdømme.

Han tror ikke Hurtigruten nødvendigvis vil komme godt ut av at styrelederen skriver uttalelser som «Grådige samer».

Pål Rasmus Silseth

Professor ved BI, Pål Rasmus Silseth tror ikke redaktør Trygve Hegnar har tenkt over rollene sine i saken.

Foto: Torbjørn Brovold / Handelshøyskolen BI

– Det er jo litt spesielt. Jeg tror ikke han har tenkt så nøye på rollen sin som styreleder i Hurtigruten. Redaktøren skal ha en litt fri rolle, men her blir det blanding av roller, sier Silseth.

Les også Nå skal det som trolig er den største koronaskandalen i landet opp for retten

Hurtigruten MS Roald Amundsen 24.07.2020

Silseth tror ikke Hurtigruten nødvendigvis vil komme godt ut av saken.

– Jeg tror ikke så mange tenkte over sammenhengen med Hurtigruten. Men dersom det blir en stor sak, tror jeg ikke det vil påvirke positivt i hvert fall, sier han.

I en tidligere versjon av saken ga tittelen uttrykk for at samarbeidet mellom partene er avsluttet. Det er ikke riktig, da det ikke er bestemt fra Ellinor Guttorm Utsis side ennå. Feilen er rettet opp i.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK