– Det er et tung bakteppe om hvorfor man sitter her, sier Mihkkal Hætta.
Han bor i en lavvo utenfor Stortinget protest mot at vindmøllene på Fosen enda ikke er tatt ned.
Det er nå gått 700 dager etter at Høyesterett slo fast at de var satt opp i strid med rettighetene til reindriftssamene.
En ny rapport fra Amnesty International Norge viser at samer hetses i sosiale medier.
De har sammen med et analysebyrået Analyse & Tall, gått gjennom 200.000 kommentarer på facebooksider mellom januar 2019 tog juni 2023.
Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) mener samehetsen er en arv etter fornorskningsprosessen.
Økt samehets etter Fosen-dommen
Under den opphetede debatten etter Fosen-dommen økte spredningen av fordommer mot samer på Facebook – ifølge en rapport fra Amnesty.
generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, sier samer hetses systematisk på nett.
Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK– Analysen viser at hver fjerde kommentar om samisk tematikk er negativ.
Det forteller John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
– Vi finner også at i saker som angår samiske temaer, er 25 prosent av kommentarene, det vi kaller negative, fordomsfremmende, og underbygger en del myter rundt den samiske befolkningen, sier Egenæs.
– I tillegg ser vi at da demonstrasjonen mot vindmølleparkene på Fosen startet i første halvdel 2023, økte antall omtaler av samiske saker, og da økte også andelen, av det vi oppfatter som, negative kommentarer om det samiske til over 30 prosent.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) besøker aksjonist Mihkkal Hætta.
Foto: Inga Kare Marja I. Utsi / NRKFikk lavvo forsøkt revet
Mihkkal Hætta og de andre aksjonistene har også opplevd samehets den siste uken.
En lokal rapgruppe brukte hærverk mot lavvoen for å promotere egen musikk i en video lagt ut i sosiale medier.
– Jeg synes det er dumt at folk skal rakke ned på oss samer, sier aksjonisten Mihkkal Hætta.
Bandet Roc Boyz er tidligere kjent for å ha hetset homofile fra en av konsertene sine i sommer.
Rapporten fra Amnesty viser at flere særegne fordommer om samer sprees i kommentarfeltene i sosiale medier.
Runar Myrnes Balto, leder for Norske Samers Riksforbund, taler under Natur og ungdom sin demonstrasjon mot gruvedumping i Repparfjord utenfor Stortinget lørdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Foto: Terje Bendiksby / NTB«Vi trenger færre samer»
Runar Myrnes Balto er sametingsråd med ansvar for å bekjempe samehets, og leder i tillegg sannhets- og forsoningsarbeidet fra Sametinget.
Han er ikke overrasket over rapportens innhold.
– Den dokumenterer det vi har vist hele tiden. Når det er samiske spørsmål i samfunnsdebatten, øker hets mot samer, sier han.
Hans seneste eksempel er fra kommentarfeltet under et debattinnlegg i VG. Der den samiske artisten og aksjonisten Ella Marie Hætta Isaksen skriver om Fosen-dommen.
18. september 2023 ble et debattinnlegg av Ella Marie Hætta Isaksen, om Fosen-dommen publisert på VG.no. 19. september sto kommentaren enda offentlig.
Foto: Faksmile fra VG-nett.I kommentarfeltet under sto flere ytringer mot samer, som best kan beskrives som hatytringer, ett døgn etter publisering av debattinnlegget.
I en kommentar står ytringen: «Vi trenger mer fornybar strøm og mindre antall samer.»
– Det flommer over med negative holdninger mot samer, og det jeg opplever som samehets, uten at kommentarene slettes av de som er ansvarlige, sier Balto.
Han mener slike ytringer er helt vanlig blant ytringene i sosiale medier.
– Jeg synes det er helt forferdelig at det går an å skrive slike ting om samer, og at det er helt vanlig.
Sannhets- og forsoningskommisjonen utenfor Stortinget under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. 1. juni 2023 leverte Sannhets- og forsoningskommisjonen sin granskingsrapport til Stortinget.
Foto: Mette BallovaraEn arv etter fornorskningsprosessen
Runar Myrnes Balto mener samehetsen er en etterlevning av fornorskningsprosessen, der staten lærte nordmenn å se på samisk språk og kultur som underlegen.
– Dette går helt tilbake til fornorskningsprosessen. Det er en etterlevning fra den gangen staten lærte nordmenn, og samer, at samisk kultur var underlegen norsk kultur.
Han mener statens forsøkt på å utrydde samisk kultur, legitimerte en hetskultur mot samene, som enda lever i deler av den norske befolkningen.
– Staten lærte nordmenn å hetse samer. Derfor har også staten en plikt til å rette dette opp, mener Balto.
Han mener en nasjonal handlingsplan mot samehets, som også Sannhets- og forsoningskommisjonen har forslått blant tiltak for å oppnå forståelse og forsoning, er en vei å gå:
– Regjeringen er derfor nødt til å sette i gang koordinerte tiltak for å bekjempe hetsen.
– Vi har bedt om at regjeringen må lage en nasjonal handlingsplan mot samehets det samme har kommisjonen pekt på. Vi begynner nå å få nok dokumentasjon på at samehetsen enda har rot i samfunnet vår, mener sametingsrådet.
Mihkkal Hætta bor i lavvo utenfor Stortinget. Han protesterer mot statens behandling av Fosen-samene.
Foto: Line Forsmo– Finnes mer støtte enn hat
Amnesty frykter samer trekker seg unna den offentlige debatten i frykt for å bli hetset, og forslår grep for å bedre ytringsklimaet for den samiske befolkningen.
– Vi vet at når det nødvendige grønne skifter kommer, så vil også det komme flere diskusjoner der samiske temaer og rettigheter vil bli en del av diskusjonen, sier Amnesty-leder John Peder Egenæs.
Han mener den norske befolkningen må lære mer om samer, for å bekjempe fordommene som sprees.
Mikal Hætta mener også mer kunnskap er veien å gå:
– Man ser også i skolesystemet at man lærer veldig lite om samer og historien vår, sier Mikal Hætta,
Han setter samtidig pris på all støtten han også opplever at samene mottar.
– Det finnes mer støtte enn hat mot samer blant nordmenn. Det er veldig fint.
