Hopp til innhold

Reintallsrettsak: Ung reindriftsutøver baner vei for de andre

I dag startet rettsaken i Indre Finnmark tingrett hvor den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara har anmeldt staten i reintallssaken. Han er den første reindriftsutøveren som går rettens vei med fastsetting av høyeste reintall.

Jovsset Ante Sara vil måtte leve i det uvisse etter at staten anket saken om reintall.

Jovsset Ante Sara kjemper for levebrødet sitt.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det skriver Avvir.no .

Reindriftstyret har fastsatt høyeste reintall til mange siidaandeler i Finnmark, og de har fått like store slaktekrav prosentvis. Det reintallet som de hadde oppført 31. mars 2012 er grunnlaget for reintallet.

Jovsset Ante Sara (24) har fått fastsatt reintallet sitt til 75 rein. Han mener det vil være den sikre konkurs å redusere reintallet sitt så mye og at staten ikke kan bestemme at han skal slakte reinflokken sin til 75.

Sara er den første som går rettens vei i reintallssaken, men også andre reineiere har vist interesse for søksmål mot staten etter vedtakene om tvangsreduksjon av reintall . Dommen i denne rettssaken som går denne uken kan være avgjørende for om andre også går rettens vei.

Mener vedtak er i strid med folkeretten

Hovedtema i retten blir om staten har brutt internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Saras advokat Trond P. Biti mener reduksjonen som er fastsatt, er i strid med folkeretten.

– Fastsatt reintall for den unge reineieren gjør at det er helt umulig for ham å dyrke sin kultur. Det er sikker rett at folkeretten også verner den økonomiske dimensjonen. Realiteten vil være at reineieren ikke har noen forutsetninger til å utøve sin reindrift. Han vil med aktuelle reintall bli slått konkurs om han fortsetter i næringen, skriver Biti i stevningen.

David mot Goliat

Regjeringsadvokat Ida Thue sier til Ávvir at vedtaket er gyldig da det ikke er bestemt høyeste reintall til siidaandelen,men kun et prosentvis slaktekrav.

Rettsaken varer i tre dager og NRK Sápmi følger saken.

Korte nyheter

  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkkaid konferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogiid dulkonbálvalusa dárbbu, ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

  • Orre koronadaalhkese båata

    Goeven 8. biejjien orre daalhkese Nöörjese båata mij edtja viehkiehtidh dah mah maehtieh alvas skïemtjine koronaste sjïdtedh, healsoedirektoraate tjaala. Daalhkesen nomme lea «Paxlovid», jïh lea jeenjemasth båeries almetjh mah viehkiem daalhkeste åadtjoeh.

    – Ulmie daalhkesinie lea viehkiehtidh olles almetjh alvas skïemtjine sjïdth, bene aaj tsiehkiem buerebe darjodh healsoesuarkan, mubpie healsoedirektööre Espen Rostrup Nakstad jeahta.