Hopp til innhold

Reintallsrettsak: Ung reindriftsutøver baner vei for de andre

I dag startet rettsaken i Indre Finnmark tingrett hvor den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara har anmeldt staten i reintallssaken. Han er den første reindriftsutøveren som går rettens vei med fastsetting av høyeste reintall.

Jovsset Ante Sara vil måtte leve i det uvisse etter at staten anket saken om reintall.

Jovsset Ante Sara kjemper for levebrødet sitt.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det skriver Avvir.no .

Reindriftstyret har fastsatt høyeste reintall til mange siidaandeler i Finnmark, og de har fått like store slaktekrav prosentvis. Det reintallet som de hadde oppført 31. mars 2012 er grunnlaget for reintallet.

Jovsset Ante Sara (24) har fått fastsatt reintallet sitt til 75 rein. Han mener det vil være den sikre konkurs å redusere reintallet sitt så mye og at staten ikke kan bestemme at han skal slakte reinflokken sin til 75.

Sara er den første som går rettens vei i reintallssaken, men også andre reineiere har vist interesse for søksmål mot staten etter vedtakene om tvangsreduksjon av reintall . Dommen i denne rettssaken som går denne uken kan være avgjørende for om andre også går rettens vei.

Mener vedtak er i strid med folkeretten

Hovedtema i retten blir om staten har brutt internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Saras advokat Trond P. Biti mener reduksjonen som er fastsatt, er i strid med folkeretten.

– Fastsatt reintall for den unge reineieren gjør at det er helt umulig for ham å dyrke sin kultur. Det er sikker rett at folkeretten også verner den økonomiske dimensjonen. Realiteten vil være at reineieren ikke har noen forutsetninger til å utøve sin reindrift. Han vil med aktuelle reintall bli slått konkurs om han fortsetter i næringen, skriver Biti i stevningen.

David mot Goliat

Regjeringsadvokat Ida Thue sier til Ávvir at vedtaket er gyldig da det ikke er bestemt høyeste reintall til siidaandelen,men kun et prosentvis slaktekrav.

Rettsaken varer i tre dager og NRK Sápmi følger saken.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK