Hopp til innhold

Vil synliggjøre brorens kamp mot staten med hundre reinhoder

– Min bror kjemper for familiearven via rettsapparatet, jeg gjør det via kunsten. Kunsten er til støtte for alle unge reindriftsutøvere som nå presses ut av næringen og kulturen sin, sier kunstner Maret Anne Sara, som er initiativtaker til et kunstarrangement i Tana denne uken.

Kunstinstallasjonen Pile o´ Sápmi med over hundre reinhoder

Kunstinstallasjonen Pile o´ Sápmi med over hundre reinhoder

Foto: Harry Johansen/NRK

Det mekkes opp til et ukeslangt kunstarrangement. Arrangementet som vil bestå av filmvisninger, kunstutstilling, artistopptreden og utendørs installasjonskunst, er en synliggjøring og en debattforespørsel om det som samtidig skjer ”rett over gata”, nemlig på Indre Finnmark tingrett.

Broren kjemper mot staten i retten

Máret Ánne Sara.

Kunstner og initiativtaker til kunstarrangementet i Tana, Maret Anne Sara

Foto: Johan Mathis Gaup

Tittelverket Pile O´ Sápmi er reist i Tana sentrum. Verket består av over 100 reinhoder. Mandag morgen møter Maret Anne Saras bror Jovsset Ánte Sara staten i Indre-Finnmark tingrett. Staten har pålagt ham å redusere reintallet til 75, men Jovsset Ánte Sara mener at fastsatt reintall er det samme som konkurs.

Kunstnerne som er med i kunstarrangementet vil rette oppmerksomheten på det som skjer i Tana denne uken.

«Det er satt av en uke til rettsaken, ironisk nok, til selveste samefolkets festuke. Vi ønsker å synliggjøre kampen som pågår og omfanget i det. Den unge reineieren står alene i retten, men saken er ubeskrivelig mye større. Den berører utallige enkeltmennesker og rammer store deler av den samiske befolkningen i indre Finnmark. Reindriftssamfunnet føler seg rettsløs og ungdommen må bruke rettssystemet for å kjempe for sin tradisjonelle kulturarv. Hva skjer i samfunnet og hvordan kan dette foregå i det stille?»

Det skriver Sara i en pressemelding om kunstarrangementet.

Jovsset Ánte Sara med sin advokat Trond P. Biti

Jovsset Ánte Sara med sin advokat Trond P. Biti kjemper mot staten i Indre-Finnmark tingrett denne uken i en rettssak om reintall.

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

Hentet inspirasjon fra nordamerikansk historie

Maret Anne Sara har hentet inspirasjon til installasjonen Pile o´ Sápmi fra den nordamerikanske historie. På 1800-tallet utryddet nærmest europeere bøffelstammen på 50 millioner dyr. Det var en bevisst strategi, beordret fra øverste styringshold. Kolonistene ville ha landet, men landet var befolket. Bøffelfolket sto i veien. Beordrelsen, strategien, var enkel men effektiv, eliminer det folket lever av og folket vil forsvinne. Bakgrunnen for navnet Pile o´ Bones var trofé-fjellene som kolonistene laget av oppstablede bøffelhoder.

Kunstarrangementet og tittelverket i Tana kaller Sara derfor Pile O´ Sápmi.

«Det er ingen hemmelighet at reindrifta kjemper en hard kamp for å beskytte reinbeiteland mot statens pågående indutrisatsing. Jeg forsøker å knyte skjerfet tettere men jeg vet at vi står i veien. De vil ha landet, Sápmi som vi kaller det. Reinen som vi lever av, står stablet framfor meg. Staten er i gang med tvangsredusering av rein, med en reduksjonsmodell som struper rekruttering til framtidig reindrift. Det isende gufset er uunngåelig. Pile O´ Sápmi. Reinen som vi lever av, står stablet framfor meg. Staten er i gang med tvangsredusering av rein, med en reduksjonsmodell som struper rekruttering til framtidig reindrift. Det isende gufset er uunngåelig. Pile O´ Sápmi.».

Maret Anne sara

Dette verket er et av flere i utstillingen Oaivemozit/Galskap/Madness av Maret Anne Sara, som vises i Tana denne uken. Tema for utstillingen er reindriftas hverdag, eller kamp.

Foto: Elle Gaup / NRK

Utstilling og filmvisninger

Den offisielle åpningen til kunstarrangementet er kl. 18 i kveld på Galleri Martin, Miljøbygget. Åpningsnummeret er av Elle Márjá Eira. Det er også utstilling hele uka hvor «Oaivemozit/Galskap/Madness» av Maret Anne Sara vises, og også noen utvalgte bilder av Iris Egilsdatter.

I tillegg er det eget filmprogram fra mandag til torsdag, hvor mange filmer av samiske filmskapere vises, blant annet filmen "Jahki ii leat jagi viellja" av Mai-Lis Eira, som har finnmarkspremiere og filmen "Badjealbmá čalmmiiguin" av Aslak Paltto, som har norgespremiere.

Korte nyheter

  • Ungára dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Ungárlaš nationálačoahkkin dohkkeha Suoma Nato-ohcamuša

    Dán mearrádusa ledje vuordán. Fidesz, ráđđehusbellodat, čujuhii jo ovdal jienasteami dan guvlui ahte bohtet dohkkehit Suoma ohcamuša.

    Nato-riikkat Durka ja Ungára leat leamaš eahpesihkkarat dohkkehitgo Suoma ja Ruoŧa Nato-miellahttuvuođa. Muhto maŋŋágo Suoma presideanta, Sauli Niinistö guossuhii Durka moadde vahkku dás ovdal, de lohpidii riikka presideanta, Recep Tayyip Erdogan dohkkehit Suoma.

    Dán maŋŋá, de dieđihii Ungára ahte sii maid dohkkehit Suoma miellahttuvuođa.

  • Guohtunroassu: Šaddet biebmat bohccuid vai eai ruoinna

    Njealji Nuorta-Finnmárkku orohagain vásihit guohtunroasu, duođašta Stáhtahálddašeaddji ovttas gearggosvuođalávdegottiin. Boazodoallit šaddet fas biebmat bohccuid, vai eai ruoinna.

    – Bohccuin lea vuoibmi dan láhkai ahte mii leat biebman ja leat nagodan nu ahte eai leat goarránan, muhto olu bargu leamaš. Mii leat dál jo addán birra jándoriid, muitala Sturin Áillu Jovnna, Spierttanjárgga orohaga boazodoalli. Dán rádjai leat mannan sullii 120 tonna suoidnespáppa.

    Meteorologalaš instituhta ođđa grafihkkamodeallat duođaštit dan maid Jovnna lea vásihan dálvvi. Norgga nannámis lea Finnmárku mii lieggana eanemusat boahttevaš 100 jagi. Šaddá lieggaset ja eambbo njuoskkadat.

    – Ii hal somá leat go jiekŋu guovlu. Bohccot galggašedje beassat guohtut ieža, ja dat čuohcá dieđusge maiddái dan go eai leat miesit šat olu ja dan birgejupmái, dadjá Jovnna.

    Statsforvalteren bekrefter at det er beitekrise i fire reinbeitedistrikter i Øst-Finnmark.
  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.