Hopp til innhold

Vil synliggjøre brorens kamp mot staten med hundre reinhoder

– Min bror kjemper for familiearven via rettsapparatet, jeg gjør det via kunsten. Kunsten er til støtte for alle unge reindriftsutøvere som nå presses ut av næringen og kulturen sin, sier kunstner Maret Anne Sara, som er initiativtaker til et kunstarrangement i Tana denne uken.

Kunstinstallasjonen Pile o´ Sápmi med over hundre reinhoder

Kunstinstallasjonen Pile o´ Sápmi med over hundre reinhoder

Foto: Harry Johansen/NRK

Det mekkes opp til et ukeslangt kunstarrangement. Arrangementet som vil bestå av filmvisninger, kunstutstilling, artistopptreden og utendørs installasjonskunst, er en synliggjøring og en debattforespørsel om det som samtidig skjer ”rett over gata”, nemlig på Indre Finnmark tingrett.

Broren kjemper mot staten i retten

Máret Ánne Sara.

Kunstner og initiativtaker til kunstarrangementet i Tana, Maret Anne Sara

Foto: Johan Mathis Gaup

Tittelverket Pile O´ Sápmi er reist i Tana sentrum. Verket består av over 100 reinhoder. Mandag morgen møter Maret Anne Saras bror Jovsset Ánte Sara staten i Indre-Finnmark tingrett. Staten har pålagt ham å redusere reintallet til 75, men Jovsset Ánte Sara mener at fastsatt reintall er det samme som konkurs.

Kunstnerne som er med i kunstarrangementet vil rette oppmerksomheten på det som skjer i Tana denne uken.

«Det er satt av en uke til rettsaken, ironisk nok, til selveste samefolkets festuke. Vi ønsker å synliggjøre kampen som pågår og omfanget i det. Den unge reineieren står alene i retten, men saken er ubeskrivelig mye større. Den berører utallige enkeltmennesker og rammer store deler av den samiske befolkningen i indre Finnmark. Reindriftssamfunnet føler seg rettsløs og ungdommen må bruke rettssystemet for å kjempe for sin tradisjonelle kulturarv. Hva skjer i samfunnet og hvordan kan dette foregå i det stille?»

Det skriver Sara i en pressemelding om kunstarrangementet.

Jovsset Ánte Sara med sin advokat Trond P. Biti

Jovsset Ánte Sara med sin advokat Trond P. Biti kjemper mot staten i Indre-Finnmark tingrett denne uken i en rettssak om reintall.

Foto: Nils Henrik Måsø/NRK

Hentet inspirasjon fra nordamerikansk historie

Maret Anne Sara har hentet inspirasjon til installasjonen Pile o´ Sápmi fra den nordamerikanske historie. På 1800-tallet utryddet nærmest europeere bøffelstammen på 50 millioner dyr. Det var en bevisst strategi, beordret fra øverste styringshold. Kolonistene ville ha landet, men landet var befolket. Bøffelfolket sto i veien. Beordrelsen, strategien, var enkel men effektiv, eliminer det folket lever av og folket vil forsvinne. Bakgrunnen for navnet Pile o´ Bones var trofé-fjellene som kolonistene laget av oppstablede bøffelhoder.

Kunstarrangementet og tittelverket i Tana kaller Sara derfor Pile O´ Sápmi.

«Det er ingen hemmelighet at reindrifta kjemper en hard kamp for å beskytte reinbeiteland mot statens pågående indutrisatsing. Jeg forsøker å knyte skjerfet tettere men jeg vet at vi står i veien. De vil ha landet, Sápmi som vi kaller det. Reinen som vi lever av, står stablet framfor meg. Staten er i gang med tvangsredusering av rein, med en reduksjonsmodell som struper rekruttering til framtidig reindrift. Det isende gufset er uunngåelig. Pile O´ Sápmi. Reinen som vi lever av, står stablet framfor meg. Staten er i gang med tvangsredusering av rein, med en reduksjonsmodell som struper rekruttering til framtidig reindrift. Det isende gufset er uunngåelig. Pile O´ Sápmi.».

Maret Anne sara

Dette verket er et av flere i utstillingen Oaivemozit/Galskap/Madness av Maret Anne Sara, som vises i Tana denne uken. Tema for utstillingen er reindriftas hverdag, eller kamp.

Foto: Elle Gaup / NRK

Utstilling og filmvisninger

Den offisielle åpningen til kunstarrangementet er kl. 18 i kveld på Galleri Martin, Miljøbygget. Åpningsnummeret er av Elle Márjá Eira. Det er også utstilling hele uka hvor «Oaivemozit/Galskap/Madness» av Maret Anne Sara vises, og også noen utvalgte bilder av Iris Egilsdatter.

I tillegg er det eget filmprogram fra mandag til torsdag, hvor mange filmer av samiske filmskapere vises, blant annet filmen "Jahki ii leat jagi viellja" av Mai-Lis Eira, som har finnmarkspremiere og filmen "Badjealbmá čalmmiiguin" av Aslak Paltto, som har norgespremiere.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK