Hopp til innhold

Reinflytting – se gjeterhunden Náste in «Action»

Han har lært opp Náste siden hun var en valp til å bli en gjeterhund. Det er en lang og krevende prosess, og det krever mye kjærlighet og trening, forteller reineieren.

Náste og Aslak Ante Sara

VIDEO: Sara forteller at hunden er viktig for det sosiale. Náste er en veldig sjenert på starten men venner seg fort til mennesker og er godt sosialisert. Foto: Nils John Porsanger og Oscar Henrik Biti Næss. Klipp: Oscar.

– Hunden er til stor hjelp men også en god venn. Ofte er man alene på fjellet, og da ville jeg ikke klart meg like godt uten Náste, sier reineier Aslak Ante Sara.

Náste er to og et halvt år, og er med på flyttingen nordover mot sommerbeite med Sara familien.

Náste liker å kose

FINSKE RØTTER: Náste er en blandingsrase, moren er en finsk lapphund og faren er en blanding av en lapsk vallhund og en border collie. Hun er også veldig glad i kos og trives i naturen.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Under opplæring

Eieren Sara forteller det tar lang tid å lære hunden og bli en god gjeterhund. Læringsprosessen varierer fra hund til hund, det avhenger av natur og personlighet.

– Det tar lang tid å lære hunden. Noen hunder skjønner det raskere enn andre, det avhenger av hundens interesser, sier Sara.

Sara forteller han har hatt flere gjeterhunder over årene. Med Náste er han veldig fornøyd. Han sier sosialiseringen av hunden er viktig.

– Man må være kjærlig med hunden. Náste har lært å sitte på skuteren og gjete flokken veldig godt, forteller reindriftsutøveren.

Náste ligger rolig på skuter setet mens Aslak Ante kjører mot sommerbeitet.

PASSASJER: Náste ligger rolig på skuter-setet mens eieren Aslak Ante kjører.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Kommunikasjon viktig

Sara sier at kommunikasjonen mellom hund og eier er viktig for en effektiv jobb.

Kommunikasjonen har dem bygd opp seg imellom gjennom mange år.

– Vi kommuniserer ved bruk av lyd. Jeg roper navnet til Náste, jeg bruker ulike kommandoer og ulike lyder og rop for de ulike handlingene jeg vil den skal gjøre, forklarer Sara.

Det viktigste er et godt samarbeid, understreker han.

Náste gjeter flokken.

GJETER FLOKKEN: – Med hunden kan jeg styre flokken lettere. Den hjelper meg å flytte reinen dit jeg ønsker, sier Sara. Her gjeter Náste flokken.

Foto: NRK

Hunden må «matche» flokken

Reinhundens natur bør også passe flokkens natur.

– En god reinhund er en som gjør slik du ønsker. Hvis du har veldig tamme rein, om de vant til dyr og mennesker, burde du ha en veldig knallhard hund. Vi har en slik flokk som er veldig tam så da det er en fordel at hunden har en tøff natur, avslutter Sara.

Náste og søstra Čáhpe

TØFF NATUR: Náste leker med søsteren Čáhpe. Hun har en tøffere natur enn de fleste og det passer flokken deres godt.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby