Det umulige prosjektet

Hvert år legger tusenvis av reinsdyr utallige mil bak seg under vårflyttingen fra vidde til kyst. For tre år siden var det en som foreslo: – Hva om vi viser det hele direkte på TV?

– Nesten alle på kafferommet kvitterte vår kjære kollega: UMULIG!

Det sier programredaktør Ole Rune Hætta lattermildt.

– Det vi nå skal gjøre er egentlig umulig. Vi skal sende direktesendt TV fra steder det ikke fins satellittdekning på, ikke telefondekning engang. Derfor har vi måttet lage dekning med speil på fjelltopper. Vi har tenkt ut teknologiske løsninger, som aldri er prøvd før på direktesendt TV i NRK. Det kan bli værhardt, kaldt og ingenting skjer etter våre premisser.

I omtrent en uke framover får hele Norge følge familien Sara mens de flytter med reinflokken fra vinterbeiteområdene på Finnmarksvidda til sommerbeitet ved kysten på øya Fála. I prosjektredaksjonen hvor Giđđajohtin minuvttas minuktii/ Reinflytting minutt for minutt planlegges har det ikke vært hvilepuls på flere uker.

Det er mye som skal planlegges og klaffe.

Det er satt en sendedato, men alle i redaksjonen er innforstått med at den kan endres, plutselig. Det er nemlig ikke sendeplanen som rår, men været, føret og beiteforholdene til reinflokken.

– Programmet er helt på dyrenes premisser, slik også vårflyttingen vanligvis er. Det beste tidspunktet å flytte med en reinflokk om våren er om natten. Da er det ofte skaresnø, som gjør det lettere å forflytte seg for både mennesker og dyr. Starter flokken å gå, må vi stå klare, sier Hætta.

Forventninger

– Man gleder seg til vårflyttingen. Alle i familien som har mulighet blir med, både unge og gamle. I år blir det jo litt spesielt for vår del, med så mange fremmede som skal med, sier Aslak Ante Sara.

Han er distriktsleder for reinbeitedistriktet Fálá og en av de tre siidaandelshaverne NRK følger denne våren.

Reindrifta drives som familieforetak, med flere familiemedlemmer som eier rein. Slike foretak kalles siidaandeler. Hver siidaandel ledes av én siidaandelsleder eller av ektefeller/samboere i fellesskap. Ansvarlig siidaandelsleder bestemmer hvem som får eie rein i siidaandelen, og hvor mye rein den enkelte får ha.

Vanligvis er det nære familiemedlemmer som eier rein, for eksempel barn, søsken, foreldre eller andre i familien.

Det er mars og vi er på besøk i vinterbeiteområdene ved Bávttajohka og speider utover reinflokken. Aslak Ante har vært reineier hele sitt liv. I samisk reindrift er det vanlig at barn får delta i forskjellige arbeidsoppgaver.

Kontraksmøte på vinterbeiteområdet

KONTRAKTSMØTE I HYTTA: Reindriftsutøvere er travle om våren, og siden de ikke kunne komme til NRKs kontorer, dro vi på deres «kontor». Mor Kirsten Ravna Sara studerer kontrakten med NRK sammen med sønnene Aslak Ante og Josef Mikkel.

Foto: Edmund J Grønmo / NRK Sápmi

– Det vanskelig å si hva som er mitt første minne fra reindrifta. Det har bestandig vært mitt og vårt liv. Jeg kan huske at jeg deltok i arbeidet som liten gutt og fant mye glede i det. Og jeg er veldig glad for at vi fortsatt kan arbeide med det som er vårt hjerte nærmest. Jeg kunne ikke tenke meg et annet arbeid. Og jeg håper jeg aldri trenger det heller, sier han.

Lillebroren og den nærmeste kollegaen til Aslak Ante, Josef Mikkel Sara, skyter inn:

– Å sitte på et kontor på denne tida av året hadde ikke gått. Hele søskenflokken vår har fra barnsbein av feiret jul og påske hos reinflokken. Mor og far har bestandig tatt med oss og vi har fått være med på alt. Kanskje får Aslak Ante sin 9 måneder gamle sønn og bli med på reinflyttingen i år.

En reingjeter har mange oppgaver, derfor er det en fordel å være mange om arbeidet. Hos flokken er reingjeteren gjerne en «reinvokter».

De passer på at rovdyr ikke forsyner seg av flokken, koordinerer flokken slik at reinene har tilgang til godt beiteland, passer på at det ikke blir sammenblandinger med andre flokker. Noen ganger i året samler man sammen hele flokken og har det i gjerdet. Dette skjer gjerne i slaktesesongen og under kalvemerkingen.

Hos reinflokken er gjeterhunden reingjeterens bestevenn. Josef Mikkel sin hund heter Šáike. Den sitter på sin vante plass, oppå snøscooteren, bak sin eier.

Josef Mikkel Sara og Šáike

GJETERHUND OG REINGJETER: Josef Mikkel Sara og hunden hans Šáike vokter flokken.

Foto: Rebecca Strand / NRK

– Šaike er en god gjeterhund, men ikke den beste gjeterhunden jeg har hatt. Faren var mye dyktigere, ler han og tilføyer: – Før i tiden trengte man gode gjeterhunder, som kunne snu flokken og styre den på riktig kurs. I dag har man snøscootere, så det behovet er ikke lenger til stede i like stor grad. Uten Šáike er det vanskelig å få tiden til å gå, derfor er den med uansett hvor jeg enn drar.

Den tredje siidaandelshaveren vi følger, Jovsset Ante Sara, er ikke i siidaen denne marsdagen. Han er hjemme i bygda Kautokeino for å reparere en slede.

– Jeg har sendt fetteren min en sms i sted, for å høre når han kommer oppover. Men telefondekningen er ikke den beste her. Det kan hende han har svart, sier Aslak Ante og veiver med telefonen i lufta.

Aslak Ante forteller at han gleder seg til sendestart.

– Jeg grugleder meg. Det blir veldig artig å være med på dette programmet. Man er selvfølgelig spent på hvordan det blir. Det er direktesending døgnet rundt, mange mennesker i sving. Og samtidig skal flyttingen gå som vanlig. Bare vi er framme på øya før hovedkalvingen starter, så skal det nok gå bra, sier Aslak Ante.

Cuoŋománnu / April

Hele redaksjonen er tilbake fra påskeferien. Det er en enda mye snø på bakken i Karasjok. Direktesendingen skulle egentlig starte rett etter påske, men det snakkes om at sendestart er utsatt.

I naturen er det ikke menneskene som rår.

Det er de drektige reinsimlene som driver flokkene mot kysten om våren. Bukkene kommer gjerne traskende etter, eller i egne flokker. I april nærmer det seg kalving, og de drektige simlene har et økende behov for mat. Kalven vokser mye den siste tiden av drektigheten, og simla skal begynne å produsere melk.

Men på grunn av lave temperaturer og skaresnø, har ikke flokken hatt det travelt med å starte nordover. April heter cuoŋománnu på samisk. Det betyr skaresnømåneden.

Utsatt sendestart

UTSATT SENDESTART: Programredaktør Ole Rune Hætta (lengst bak) forteller redaksjonen at sendestart er utsatt i noen dager.

Foto: Rebecca Strand / NRK

– Det er vanskelig for reinen å få tak i mat under flyttingen hvis snøen er for hard. Derfor blir det ikke flytting før det blir mildere, sier Aslak Ante via telefon.

Redaksjonen på over 40 personer tripper.

– Vi må bare avvente situasjonen. Foreløpig går alt som planlagt, sendingen er én dag forsinket. Vi jobber på, mens vi venter på fem plussgrader, sier redaktør Ole Rune.

Portrett av Dr. Nicholas Tyler

FORSKET PÅ REIN I OVER 40 ÅR: Nicholas Tyler er doktor i biologi.

Foto: Kia Hansen / UiT

– For å forstå hva som driver enorme reinflokker på vandring om våren, må vi løsrive oss fra Finnmark. Se på områder hvor dette skjer i virkelig stor skala, som i Sibir eller Kanada, forklarer Nicholas Tyler som er doktor i biologi ved Det arktiske universitetet UiT.

I store landområder kan det være store temperaturforskjeller på sør og nord. Rein følger snøsmeltingen og spiringen av grønnplanter nordover. I Sibir kan flytteleia fra vinterbeite være på 1000 kilometer eller mer til sommerbeitene, mens i Finnmark skjer dette i en mindre skala.

– Men også her er det mat som trekker dyrene nordover. Hvis det er en sen vår, vil ikke reinen ha det travelt.

Dr. Tyler har forsket på reinsdyr siden 1979. Han forteller at det fins en annen teori som kan forklare hvorfor rein forlater vinterbeitene om våren.

– Jerv og gaupe yngler og om våren, og de bor i hi mens de har valper. Noe som gjør at tispene ikke kan forlate området hiet er på. Reinsimlene trekker nordover for å øke avstanden mellom seg og stedsbundede rovdyr, for å ikke kalve midt i matfatet til rovdyrene.

Denne teorien gjelder ikke for Finnmark og Troms, fordi vi ikke har de samme avstandene, understreker Dr. Tyler.

NRK følger reinflokken fra Finnmarks største innsjø Iešjávri, som ligger i kommunene Alta, Karasjok og Kautokeino, til den svømmer over Fálesnuorri/Kvalsundet, rundt 10 mil nord fra startstreken, fem til syv dager etter.

Tilpasse seg livet på vidda

Over ett års forberedelser ligger bak det ukelange programmet. Ingenting er umulig, det umulige tar litt lengre tid, synes å være slagordet til prosjektet. Å flytte en hel TV produksjon ut på Finnmarksvidda, uten noe infrastruktur, er utfordrende.

Prosjektleder Per Inge Anti Åsen forteller om kreative løsninger.

– Vi spurte oss selv: hva gjør reineierne? Jo, de bruker gompier under reinflyttingen. Det er små campingvogner med ski som kobles på bak snøscooterne. I en slik kunne vi hatt redaksjonen og regien, tenkte vi. Og det har vi nå, en vaskeekte regigompi, forteller Åsen.

Teamet trengte og ett kamerastativ til actionkameraet som skal festes til reinen.

– Vi prøvde først med en hundesele, men det ble for ustabilt. Her ble den samiske tradisjonskunnskapen viktig. Vi festet kameraet på tradisjonelle reinkløv, det er behagelig for reinen og fungerte best. Og slik måtte vi tenke hver gang vi kom over utfordringer, forteller Åsen.

Regigompi

SPESIALBYGD GOMPI: Mange antenner må festes på taket før avgang til vidda.

Foto: Rebecca N. Strand / NRK

Og nesten på samme måte har rein og tilpasset seg livet på vidda over flere tusen år. De har fysikken på sin side under migrasjonen.

– Tenk på Usain Bolt, hva er det han har som gjør at han er så rask å springe? Jo, han er veldig høy. Rein har og veldig lange ben, de er som skapt for å gå langt. Sammenlign gjerne med svalbardrein som ikke flytter noen steder, de har utviklet veldig korte bein. Rein har og brede klover, som gjør det enkelt å gå på snø. De fungerer nesten som truger, sier Dr. Tyler.

Det latinske navnet for reinsdyr eller karibu er Rangifer tarandus. Rangifer fordi reinsdyr rangerer seg. De går etter hverandre som i en kø under flytting.

– Det er ikke nødvendigvis ikke de sterkeste som går først, men de smarteste som går bak. Det er ingen superhelter i naturen, ler Tyler.

Reinens vinterpels er ekstremt tykk og kraftig, og sammenlignet med pelsen til andre hjortedyr har reinen tre ganger så mange dekkhår, med ca. 700 hår/cm² i vinterpelsen. I tillegg har den et lag med underull. Dette gjør at reinsdyr om våren passer godt til sakte-TV.

– Under vårflyttingen har reinen fortsatt sin vinterpels. Det sier i seg selv av rein derfor må gå sakte, men sikkert nordover for å ikke bli overopphetet. Derfor ser vi sjeldent rein springe om våren, forteller Dr. Tyler.

Verdensomspennende hendelse

Reindrift er en urgammel næring. Mennesker og reinsdyr deler en lang historie i nord. I flere tusen år har mennesker i nordområdene fulgt reinens vandringer. Det er flere enn 20 forskjellige urfolksgrupperinger i Eurasia som driver med reindrift.

Dette omfatter omtrent 100 000 reindriftsutøvere og 2,5 millioner reinsdyr.

Reindrift har gjennom tidene sikret generasjoner av mennesker transport, mat og klær i karrige områder. Mye av samenes og andre nordlige urfolks økonomi, språk og kultur har vært og er i forskjellig grad fortsatt nært knyttet opp mot rein.

Reindriftsutøveren Johan Mathis Turi fra Kautokeino er generalsekretær i Verdensforbundet for reindriftsfolk (The Association of World Reindeer Herders -WRH).

Han forteller at vårflytting er omtrent det samme over hele den nordlige halvkule, med noen variasjoner.

– Tidspunktet for når kalvingen begynner, dermed og vårflyttingen, varierer. I Kanada er kalvingen ferdig før mai, mens her i Finnmark er det da kalvingen begynner for fullt.

På Yamal-områdene i Russland finner vi de største reindriftsområdene.

– Der må mesteparten av flyttingen skje med kjørerein på grunn av de store avstandene. Det er ikke mulig å bruke for eksempel snøscooter, fordi man ikke klarer å frakte så mye bensin med seg. De er på flytting hele våren, og ved olsoktider snur de tilbake til vinterbeitene igjen. Man kan si at de er under konstant flytting, forteller Turi.

De sørligste tilfellene av reindrift fins i Mongolia og Kina.

– Måten de driver med rein er gjenkjennbart for oss, selv om de holder til så langt unna. De bruker redskaper som vi kjenner fra våre områder, de bor for eksempel i lavvo ved flokken, sier Turi.

NRKrein - kart over reindriftsområder
Foto: Grafikk: Vidar Kvien / NRK

Turi forklarer at primærnæringene i nordområdene tradisjonelt er pastorale. Det vil si at man tilpasser næringen naturen og forflytter seg etter ressursene for å utnytte seg av disse på best mulig måte.

– Man har tradisjonelt hatt sesongbasert fiske, jakt og sanket fra naturen. For eksempel i Russland har jakt vært en naturlig del av reindriften, sier Turi.

Turi forteller at jakt i Russland har nå blitt vanskeligere på grunn av mange forbud.

– Slike vanskeligheter ser man flere steder i verden. Reindrift er i mange land underlagt landbruksmyndigheter. Landbruk er agrikultur, altså man tilpasser naturen til næringen. Dette er en stor motsetning, og mange reindriftsutøvere opplever at myndigheter ikke har det pastorale perspektivet og forståelsen inne, forteller Turi.

Reinsdyr kan eies både av enkelt individer og nasjonale stater. I Skandinavia kan tamrein eies kun av enkelt individer, mens i nabolandet vårt Russland eies mesteparten av reinflokkene av staten.

Årets «renter» fødes

Reindriften er i utgangspunktet en høstenæring, der en først og fremst høster kjøtt, skinn og horn. Man utnytter og rein i duodji, men og i nye binæringer som turisme.

I Norge er det kun samer som har rett til å ha rein på reinbeiteområdene og inneha et reinmerke. I underkant av 3 000 personer er tilknyttet samisk reindrift i Norge, men mange av disse har og andre yrker.

Tradisjonelt er reindriftsåret et år med åtte årstider: vinter, vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst og høstvinter. Vær, beiteforhold, og føre skiller årstidene.

For eksempel er det været som bestemmer akkurat når høst går over til å være høstvinter. I hver av de ulike årstidene har reindriftsutøverne ulike arbeidsoppgaver. For mange er våren den beste tiden, men for Johan Mathis Turi er høsten like vakker.

I MONGOLIA: Johan Mathis Turi har besøkt reindriftsfolk over hele verden.

TRANSPORTMIDDEL I MONGOLIA: Johan Mathis Turi har besøkt reindriftsfolk over hele verden.

Foto: Privat

– Selvfølgelig, våren er fin, det er lyst og mildt. Man kan bli nesten poetisk av å sitte ved flokken og se nye reinkalver bli født. Men reinkalvene som fødes er årets renter. Det er kalvingen som på en måte bestemmer hvor godt året blir økonomisk. Hvis det fødes mange kalver, og de klarer seg til høsten, så blir man veldig glad. Da har man sikret slaktegrunnlaget, sier Turi.

Gjennomsnittlig slakteuttak på landsbasis de siste 5 årene er på ca. 85 000 dyr. Med en gjennomsnittsvekt på 22,5 kilo, gir dette et slaktekvantum på 1900 tonn. Av dette kvantumet slakter reineierne årlig 300 tonn for privat forbruk og omsetning i nærmarkedet.

Turi har sett hvordan reindriften har endret seg på den tiden han har levd.

– Nå tar for eksempel vårflyttingen mindre tid og krefter. Man kan si at næringen vår er blitt lettere å drive på med, men dyrere, med teknologiske nyvinninger som snøscootere, sier han.

Turi var for en tid tilbake på et seminar i Russland. Der var det en lokal reindriftsutøver som skulle fortelle om deres reindrift. Det kom spørsmål om hva som var mest utfordrende i hans øyne.

– Han svarte kontant: At vi har så dårlig internettdekning på fjellet. Nesten alle flirte, men det var helt seriøst ment. For rekrutteringen deres er det viktig at man har muligheten til å delta og følge med på hva som skjer ellers i verden. Man kan ikke isolere dagens ungdommer på fjellet, sier Turi.

Kun Kongen kan flytte flytteleier

Adam Klemet Hætta

FYLKESMENN FORVALTER: Adam Klemet Hætta er underdirektør i reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark.

Foto: Liv Inger Somby

– Vårflyttingen er som en maskin som går og har gått av seg selv i uminnelige tider.

Dette sier underdirektør i reindriftsavdelingen hos fylkesmannen i Finnmark, Adam Klemet Hætta.Det er fylkesmennene i Norge som forvalter reindrifta i Norge.

Reindrifta har samme forvaltningsform som de andre områdene fylkesmannen forvalter, som for eksempel landbruk, fiskeforvaltning, rovvilt og miljø.

Fylkesmannen skal bidra til at myndighetene når de overordnede mål for reindriftspolitikken. Sikring av reindriftas arealer er et sentralt arbeidsområde for de. Retten til flytting er en del av reindriftsretten.

–Næringen har tegnet opp sine tradisjonelle flytteleier, og dermed fått de registrert hos oss. Dette er viktige, fordi flytteleier er de eneste reindriftsområdene som er spesielt vernet ved reindriftslov, sier Hætta og fortsetter:

– Det er kun Kongen i statsråd som kan forandre eller stenge tradisjonelle flytteleier. Hvis flytteleiene er innskrenket, er det ikke mulig å utøve reindrift slik vi kjenner i dag.

Derfor var det viktig å få det inn i reindriftsloven. Det er plan og bygningsloven som gir reindriften anledning å uttale seg i utbygginger som nye hyttefelt, nye veier, kraftutbygginger og lignende i reindriftsområder.

Tamrein må temmes

Livet ved flokken har gått sin vante gang denne vinteren, men Sara-siidaen har gjort noen forberedelser. De har foret reinflokken sin med høy.

– At flokken blir vant til tilleggsfor, er en slags forsikring for oss. Hvis det blir dårlige beiteforhold, så er de vant til å spise tilleggsfor, sier Aslak Ante.

Foringen skal og gjøre reinflokken mer vant til mennesker og bli tammere.

– Flokken vår er ganske tam i utgangspunktet, men jeg tror det kan være lurt at de er litt ekstra tamme i år, smiler Aslak Ante mens hans hakker på den frosne rundballen.

Reinsdyrene lukter høyet på lang avstand, og snart er store deler av flokken samlet rundt oss. Rein i samisk reindrift er betegnet som tamrein, men de kan ikke betraktes som tamme dyr. De lever sitt liv i naturen på samme måte som villreinen gjør, og er skye for mennesker.

Kirsten Ravna og Muzet på spasertur i Kautokeino.

TESTFILMING: Her tester reinbukken Muzet og Kirsten Ravna Sara kamerautstyret. Nå er kamerareinen klar til å gå live.

– Vi har jo avtalt med NRK at en rein skal være kameraoperatør under sendingen. Det er ho mor (red adm. Kirsten Ravna Sara eller Ánttá Risten) som har fått ansvaret for å temme en rein til dette, forteller Aslak Ante.

Det er en liten reinbukk som heter Muzet som har fått det store oppdraget. Den har nå vært hos Kirsten Ravna i flere måneder, blitt matet og leid i bånd. Nå kan man kalle den for tam.

– I fremtiden blir det kanskje en god kjørerein eller lederein for flokken, forteller Aslak Ante.

Sommerbeitet Fálá/Kvaløya

Målet med hele flyttingen og TV-programmet er at reinflokken skal komme fram til sommerbeiteområdet sitt på øya Fála/Kvaløya i Kvalsund kommune. Dette er og kalvingsområdet til simlene.

– Jeg tror jeg snakker for meg selv og flokken når jeg sier at det blir godt å komme fram til øya. Oversvømmingen er det vi reindriftsutøverne er mest spent på, sier Aslak Ante.

Det er et kritisk punkt.

– Vår flokk er vant til å svømme, men reinen skal oppleve det så naturlig som mulig, på tross av kameraene og eventuelt publikum. Blir reinen plutselig skremt, kan hele flokken snu tilbake til sjøen. Med en god plan og gode hjelpere, går det nok bra, sier han.

Oversvømming

HJELPERE: Under oversvømmingen over Kvalsundet er det bra å være flere.

Foto: Edmund J Grønmo / NRK Sapmi

Gode hjelpere eller verdde som de kalles på samisk venter på Sara-siidaen år etter år. Verdde er det samiske ordet som betegner forholdet mellom fastboende sjøsamer og samer som kommer til kysten med reinflokken om sommeren.

I gamle dager var verdde-forholdet en slags bytteordning.

I stedet for kjøp og salg, utvekslet man heller tjenester og verdde-relasjonene gikk i arv. To mennesker som hadde et slikt forhold tiltalte hverandre som «verdde». I dag har man ikke lengre behov for den samme tjenestebyttingen, men relasjonene med lokalbefolkningen ved kysten er viktige.

– Kontakten vi har oss imellom er veldig dyrebar. Vi har noen gode venner ved kysten som bruker å hjelpe til under oversvømmingen. Det er hjertelig gjensyn hvert år, sier Aslak Ante.

Reinflokk svømmer over til sommerboplass

PELSEN SOM «FLYTEVEST»: Svømmende rein over det strømfulle Kvalsundet. Slik avsluttes hele Reinflytting minutt for minutt sendingen.

Foto: Edmund Johannes Grønmo

Reinforskeren Dr. Tyler sier at rein er eksepsjonelle svømmere.

– Det veldig mye luft inni reinhår, som gjør at de flyter svært godt i vann. Målinger jeg har gjort har vist at rein kan svømme opp imot to kilometer før de blir slitne. Pelsen blir som en slags «flytevest», forteller han.

– Men jeg skjønner Aslak Ante sin bekymring. Hvis rein blir skremt begynner de å gå, eller i dette tilfellet svømme, i ring. Dette er svært alvorlig, fordi rein kan miste retningssans i vannet, men også drukne. Vi er nok flere som vil holde pusten under oversvømmingen, avslutter Dr. Tyler.

Og akkurat det kan hele reinflyttingsredaksjonen skrive under på.