Hopp til innhold

– Høyesterett kan endre reindrifta slik vi kjenner den i dag

Kan et reinbeitedistrikt bestemme hvordan hver enkelt reindriftsutøver skal redusere reinflokken – mot reineierens vilje? Nå skal dette avgjøres i Høyesterett.

Høyesterett

HØYESTERETT: Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at anke over Hålogaland lagmannsretts dom 12. februar 2019 skal behandles i Høyesterett

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Reindriftsutøver Per Nils Ottar Anti vant både i tingretten og lagmannsretten mot styret i reinbeitedistriktet Lagesduottar i Karasjok hvor han selv er siidaandelsleder og jobber med rein.

Nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal behandles i Høyesterett.

Høyesterett skal ta stilling til om reindriftslovens paragraf 60 fjerde ledd kan benyttes til reintallsreduksjon uten samtykke.

Norges fremste dommere skal altså avgjøre om myndighetenes forvaltningssystem kan tvinge én enkelt reindriftsutøver til å tvangsslakte rein.

Advokaten til Anti mener dette bryter med eiendomsretten, mens motpartens advokat mener det er viktig med jevn reintall i distriktet.

Men la oss først prøve å forstå saken som Høyesterett skal ta fatt i.

Fastsatte øvre reintall for alle

I 2010 vedtok reinbeitedistriktet at de fleste reindriftsutøvere ikke kan ha flere enn 650 rein. Ikke alle deltok i møtet, blant annet Per Nils Ottar Anti.

Dette gjorde de etter at staten avgjorde at distriktet ikke tåler en flokk på 13.452 rein, og at distriktet må redusere til 10.000.

Ifølge dommen i lagmannsretten vedtok styret nye bruksregler for distrikt 13 i et ekstraordinært årsmøtet i 2010.

Måtte halvere reintallet

Per Nils Ottar Anti hadde 1.400 rein den gang, og fikk beskjed om å redusere antallet til 650.

Mens Anti måtte mer enn halvere reinflokken, fikk tre andre reindriftsutøvere øke deres flokk 600 til 650.

Per Nils Ottar Anti ville ha foretrukket reindriftslovens paragraf 60 tredje ledd, hvor alle reineiere må redusere forholdsmessig. Det vil si at alle må redusere prosentvis med lik prosent.

Lagmannsretten konkluderer med at dersom distriktet velger å gå bort fra prosentvis reduksjon, så må hver enkelt reineier være enig i dette.

Anti har ikke gitt en slik samtykke, og mener derfor at han har rett til å ha 1025 rein i flokken.

– Viktig med jevnt reintall

Advokat Trond Biti

MOTPARTENS ADVOKAT: Advokat Trond Biti representerer Lagesduottar distriktsstyre.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Advokat Trond Biti som representerer Lagesduottar distriktsstyre er ikke overrasket over utfallet i Høyesteretts ankeutvalg.

– Saken er prinsipiell og den har stor betydning for samisk reindrift. Det er viktig med jevnt reintall for å opprettholde nok arbeidskraft. Et rimelig utkomme for den enkelte er også positivt, skriver Biti i en SMS til NRK.

Biti er på utenlandsreise og er ikke tilgjengelig for ytterligere kommentarer for øyeblikket.

Ifølge lagmannsrettens dom påstår distriktsstyret at fastsettelsen av reintallet verken er urettferdig eller urimelig. Utjevningen av flokkstørrelsen har en rekke positive sider. At alle jobber like mye og har like store utgifter.

Distriktsstyret mener også at med 650 rein tilhører Ottar Anti en elite med gode muligheter for godt utkomme. At han da ikke trenger å jobbe ved siden av.

Før styrets vedtak om reduksjon hadde fem siidaandeler betydelig flere rein enn de andre. Fire har valgt å godta de nye bruksreglene. Det er bare Anti som ikke godtar disse.

Endring av bruksreglene vil trolig føre til nye søksmål fra dem som tidligere hadde mange rein.

Dersom fem siidaandelsledere får ha 50 prosent av flokken, så vil mange avvikle. Siidaen kan også lide på grunn av mangel på arbeidskraft i fremtiden, står det i lagmannsrettens dom.

Kan bryte retten til å eie eiendeler

Advokat Per Amundsen

SAKSØKERS ADVOKAT: Advokat Per Amundsen representerer Per Nils Ottar Anti.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Advokat Per Amundsen som representerer Per Nils Ottar Anti mener at eiendomsretten også må gjelde i reindriften, slik som i alle andre næringer og privatslige forhold i Norge.

Ingen kan frata en eiendel man selv eier. Man kan selv gi det bort. Man kan selv selge det, men man trenger ikke å tåle at noen tar det fra deg, sier Amundsen.

Advokat Amundsen utdyper dette i forhold til reindrift.

– Dersom distriktet får medhold i Høyesterett for sine vurderinger hvordan man skal fastholde reintallsreduksjoner, så kan det til enhver tid sittende styre i hvert distrikt fastsatte et reintall overfor den enkelte. Styre kan frata et reintall hos noen og gi det til andre. Slik at reindrift vil være noe helt annen da, enn det vi kjenner i dag, sier han.

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT