Hopp til innhold

– Høyesterett kan endre reindrifta slik vi kjenner den i dag

Kan et reinbeitedistrikt bestemme hvordan hver enkelt reindriftsutøver skal redusere reinflokken – mot reineierens vilje? Nå skal dette avgjøres i Høyesterett.

Høyesterett

HØYESTERETT: Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at anke over Hålogaland lagmannsretts dom 12. februar 2019 skal behandles i Høyesterett

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Reindriftsutøver Per Nils Ottar Anti vant både i tingretten og lagmannsretten mot styret i reinbeitedistriktet Lagesduottar i Karasjok hvor han selv er siidaandelsleder og jobber med rein.

Nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal behandles i Høyesterett.

Høyesterett skal ta stilling til om reindriftslovens paragraf 60 fjerde ledd kan benyttes til reintallsreduksjon uten samtykke.

Norges fremste dommere skal altså avgjøre om myndighetenes forvaltningssystem kan tvinge én enkelt reindriftsutøver til å tvangsslakte rein.

Advokaten til Anti mener dette bryter med eiendomsretten, mens motpartens advokat mener det er viktig med jevn reintall i distriktet.

Men la oss først prøve å forstå saken som Høyesterett skal ta fatt i.

Fastsatte øvre reintall for alle

I 2010 vedtok reinbeitedistriktet at de fleste reindriftsutøvere ikke kan ha flere enn 650 rein. Ikke alle deltok i møtet, blant annet Per Nils Ottar Anti.

Dette gjorde de etter at staten avgjorde at distriktet ikke tåler en flokk på 13.452 rein, og at distriktet må redusere til 10.000.

Ifølge dommen i lagmannsretten vedtok styret nye bruksregler for distrikt 13 i et ekstraordinært årsmøtet i 2010.

Måtte halvere reintallet

Per Nils Ottar Anti hadde 1.400 rein den gang, og fikk beskjed om å redusere antallet til 650.

Mens Anti måtte mer enn halvere reinflokken, fikk tre andre reindriftsutøvere øke deres flokk 600 til 650.

Per Nils Ottar Anti ville ha foretrukket reindriftslovens paragraf 60 tredje ledd, hvor alle reineiere må redusere forholdsmessig. Det vil si at alle må redusere prosentvis med lik prosent.

Lagmannsretten konkluderer med at dersom distriktet velger å gå bort fra prosentvis reduksjon, så må hver enkelt reineier være enig i dette.

Anti har ikke gitt en slik samtykke, og mener derfor at han har rett til å ha 1025 rein i flokken.

– Viktig med jevnt reintall

Advokat Trond Biti

MOTPARTENS ADVOKAT: Advokat Trond Biti representerer Lagesduottar distriktsstyre.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Advokat Trond Biti som representerer Lagesduottar distriktsstyre er ikke overrasket over utfallet i Høyesteretts ankeutvalg.

– Saken er prinsipiell og den har stor betydning for samisk reindrift. Det er viktig med jevnt reintall for å opprettholde nok arbeidskraft. Et rimelig utkomme for den enkelte er også positivt, skriver Biti i en SMS til NRK.

Biti er på utenlandsreise og er ikke tilgjengelig for ytterligere kommentarer for øyeblikket.

Ifølge lagmannsrettens dom påstår distriktsstyret at fastsettelsen av reintallet verken er urettferdig eller urimelig. Utjevningen av flokkstørrelsen har en rekke positive sider. At alle jobber like mye og har like store utgifter.

Distriktsstyret mener også at med 650 rein tilhører Ottar Anti en elite med gode muligheter for godt utkomme. At han da ikke trenger å jobbe ved siden av.

Før styrets vedtak om reduksjon hadde fem siidaandeler betydelig flere rein enn de andre. Fire har valgt å godta de nye bruksreglene. Det er bare Anti som ikke godtar disse.

Endring av bruksreglene vil trolig føre til nye søksmål fra dem som tidligere hadde mange rein.

Dersom fem siidaandelsledere får ha 50 prosent av flokken, så vil mange avvikle. Siidaen kan også lide på grunn av mangel på arbeidskraft i fremtiden, står det i lagmannsrettens dom.

Kan bryte retten til å eie eiendeler

Advokat Per Amundsen

SAKSØKERS ADVOKAT: Advokat Per Amundsen representerer Per Nils Ottar Anti.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Advokat Per Amundsen som representerer Per Nils Ottar Anti mener at eiendomsretten også må gjelde i reindriften, slik som i alle andre næringer og privatslige forhold i Norge.

Ingen kan frata en eiendel man selv eier. Man kan selv gi det bort. Man kan selv selge det, men man trenger ikke å tåle at noen tar det fra deg, sier Amundsen.

Advokat Amundsen utdyper dette i forhold til reindrift.

– Dersom distriktet får medhold i Høyesterett for sine vurderinger hvordan man skal fastholde reintallsreduksjoner, så kan det til enhver tid sittende styre i hvert distrikt fastsatte et reintall overfor den enkelte. Styre kan frata et reintall hos noen og gi det til andre. Slik at reindrift vil være noe helt annen da, enn det vi kjenner i dag, sier han.

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga áibmolatnja fas rabas: – Šállošat boasttuvuođaid váikkuhusaid

    Davvi-Norgga áibmolatnja rahpasii fas ikte bearjadaga, maŋŋá go Avinor šattai girdijohtolaga bissehit guhtta diimmu. Sárasneahtas dat lei sivva. Avinor šálloša buohkaide geaidda áibmolanja gidden váikkuhii.

    – Buot vuogádagat leat dárkilit iskojuvvon, ja mii sáhttit máhccat dábálaš doibmii. Mii šállošat dáid boasttuvuođaid váikkuhusaid sidjiide geat eai leat ollen dohko gosa galge dán eahkeda, ja buohkaide earáide geaidda dát lea čuohcan.

    Sárasneahtas lei sivva Bådådjo rájes ja davás.

  • Válljejit dušše ovtta bieggafápmoprošeavtta – dáhttot earáige čuovvulit

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhttii (NČE) leat 26 bieggafápmoprošeavtta dieđihuvvon logi gildii, fápmo- ja industriijalohpádusa olis.

    Finnmark Kraft (FK) ja Fred. Olsen Renewables (FOR) leat maŋidan Gáŋgaviikka prošeavtta, vuoruhan dihtii Laksefjorden bieggafápmorusttega.

    Preassadieđáhusas ávžžuhit eará fitnodagaid čuovvulit sin vuogi.

    – FK/FOR oaivvilda ahte huksejeaddjit, geain leat máŋga prošeavtta seamma gielddas dahje orohagas, berrejit ieža árvvoštallat ja vuoruhit prošeavttaid nu ahte šaddá unnimus noađđi gielddaide, eanaeaiggádiidda, boazodollui ja eará guoskevaš beliide, čuožžu FK/FOR preassadieđáhusas.

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat