Reindriftsutøver Per Nils Ottar Anti vant både i tingretten og lagmannsretten mot styret i reinbeitedistriktet Lagesduottar i Karasjok hvor han selv er siidaandelsleder og jobber med rein.
Nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal behandles i Høyesterett.
Høyesterett skal ta stilling til om reindriftslovens paragraf 60 fjerde ledd kan benyttes til reintallsreduksjon uten samtykke.
Norges fremste dommere skal altså avgjøre om myndighetenes forvaltningssystem kan tvinge én enkelt reindriftsutøver til å tvangsslakte rein.
Advokaten til Anti mener dette bryter med eiendomsretten, mens motpartens advokat mener det er viktig med jevn reintall i distriktet.
Men la oss først prøve å forstå saken som Høyesterett skal ta fatt i.
Fastsatte øvre reintall for alle
I 2010 vedtok reinbeitedistriktet at de fleste reindriftsutøvere ikke kan ha flere enn 650 rein. Ikke alle deltok i møtet, blant annet Per Nils Ottar Anti.
Dette gjorde de etter at staten avgjorde at distriktet ikke tåler en flokk på 13.452 rein, og at distriktet må redusere til 10.000.
Ifølge dommen i lagmannsretten vedtok styret nye bruksregler for distrikt 13 i et ekstraordinært årsmøtet i 2010.
Måtte halvere reintallet
Per Nils Ottar Anti hadde 1.400 rein den gang, og fikk beskjed om å redusere antallet til 650.
Mens Anti måtte mer enn halvere reinflokken, fikk tre andre reindriftsutøvere øke deres flokk 600 til 650.
Per Nils Ottar Anti ville ha foretrukket reindriftslovens paragraf 60 tredje ledd, hvor alle reineiere må redusere forholdsmessig. Det vil si at alle må redusere prosentvis med lik prosent.
Lagmannsretten konkluderer med at dersom distriktet velger å gå bort fra prosentvis reduksjon, så må hver enkelt reineier være enig i dette.
Anti har ikke gitt en slik samtykke, og mener derfor at han har rett til å ha 1025 rein i flokken.
– Viktig med jevnt reintall
Advokat Trond Biti som representerer Lagesduottar distriktsstyre er ikke overrasket over utfallet i Høyesteretts ankeutvalg.
– Saken er prinsipiell og den har stor betydning for samisk reindrift. Det er viktig med jevnt reintall for å opprettholde nok arbeidskraft. Et rimelig utkomme for den enkelte er også positivt, skriver Biti i en SMS til NRK.
Biti er på utenlandsreise og er ikke tilgjengelig for ytterligere kommentarer for øyeblikket.
Ifølge lagmannsrettens dom påstår distriktsstyret at fastsettelsen av reintallet verken er urettferdig eller urimelig. Utjevningen av flokkstørrelsen har en rekke positive sider. At alle jobber like mye og har like store utgifter.
Distriktsstyret mener også at med 650 rein tilhører Ottar Anti en elite med gode muligheter for godt utkomme. At han da ikke trenger å jobbe ved siden av.
Før styrets vedtak om reduksjon hadde fem siidaandeler betydelig flere rein enn de andre. Fire har valgt å godta de nye bruksreglene. Det er bare Anti som ikke godtar disse.
Endring av bruksreglene vil trolig føre til nye søksmål fra dem som tidligere hadde mange rein.
Dersom fem siidaandelsledere får ha 50 prosent av flokken, så vil mange avvikle. Siidaen kan også lide på grunn av mangel på arbeidskraft i fremtiden, står det i lagmannsrettens dom.
Kan bryte retten til å eie eiendeler
Advokat Per Amundsen som representerer Per Nils Ottar Anti mener at eiendomsretten også må gjelde i reindriften, slik som i alle andre næringer og privatslige forhold i Norge.
– Ingen kan frata en eiendel man selv eier. Man kan selv gi det bort. Man kan selv selge det, men man trenger ikke å tåle at noen tar det fra deg, sier Amundsen.
Advokat Amundsen utdyper dette i forhold til reindrift.
– Dersom distriktet får medhold i Høyesterett for sine vurderinger hvordan man skal fastholde reintallsreduksjoner, så kan det til enhver tid sittende styre i hvert distrikt fastsatte et reintall overfor den enkelte. Styre kan frata et reintall hos noen og gi det til andre. Slik at reindrift vil være noe helt annen da, enn det vi kjenner i dag, sier han.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også:
- Les også: