Hopp til innhold

– Høyesterett kan endre reindrifta slik vi kjenner den i dag

Kan et reinbeitedistrikt bestemme hvordan hver enkelt reindriftsutøver skal redusere reinflokken – mot reineierens vilje? Nå skal dette avgjøres i Høyesterett.

Høyesterett

HØYESTERETT: Høyesteretts ankeutvalg har besluttet at anke over Hålogaland lagmannsretts dom 12. februar 2019 skal behandles i Høyesterett

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Reindriftsutøver Per Nils Ottar Anti vant både i tingretten og lagmannsretten mot styret i reinbeitedistriktet Lagesduottar i Karasjok hvor han selv er siidaandelsleder og jobber med rein.

Nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal behandles i Høyesterett.

Høyesterett skal ta stilling til om reindriftslovens paragraf 60 fjerde ledd kan benyttes til reintallsreduksjon uten samtykke.

Norges fremste dommere skal altså avgjøre om myndighetenes forvaltningssystem kan tvinge én enkelt reindriftsutøver til å tvangsslakte rein.

Advokaten til Anti mener dette bryter med eiendomsretten, mens motpartens advokat mener det er viktig med jevn reintall i distriktet.

Men la oss først prøve å forstå saken som Høyesterett skal ta fatt i.

Fastsatte øvre reintall for alle

I 2010 vedtok reinbeitedistriktet at de fleste reindriftsutøvere ikke kan ha flere enn 650 rein. Ikke alle deltok i møtet, blant annet Per Nils Ottar Anti.

Dette gjorde de etter at staten avgjorde at distriktet ikke tåler en flokk på 13.452 rein, og at distriktet må redusere til 10.000.

Ifølge dommen i lagmannsretten vedtok styret nye bruksregler for distrikt 13 i et ekstraordinært årsmøtet i 2010.

Måtte halvere reintallet

Per Nils Ottar Anti hadde 1.400 rein den gang, og fikk beskjed om å redusere antallet til 650.

Mens Anti måtte mer enn halvere reinflokken, fikk tre andre reindriftsutøvere øke deres flokk 600 til 650.

Per Nils Ottar Anti ville ha foretrukket reindriftslovens paragraf 60 tredje ledd, hvor alle reineiere må redusere forholdsmessig. Det vil si at alle må redusere prosentvis med lik prosent.

Lagmannsretten konkluderer med at dersom distriktet velger å gå bort fra prosentvis reduksjon, så må hver enkelt reineier være enig i dette.

Anti har ikke gitt en slik samtykke, og mener derfor at han har rett til å ha 1025 rein i flokken.

– Viktig med jevnt reintall

Advokat Trond Biti

MOTPARTENS ADVOKAT: Advokat Trond Biti representerer Lagesduottar distriktsstyre.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Advokat Trond Biti som representerer Lagesduottar distriktsstyre er ikke overrasket over utfallet i Høyesteretts ankeutvalg.

– Saken er prinsipiell og den har stor betydning for samisk reindrift. Det er viktig med jevnt reintall for å opprettholde nok arbeidskraft. Et rimelig utkomme for den enkelte er også positivt, skriver Biti i en SMS til NRK.

Biti er på utenlandsreise og er ikke tilgjengelig for ytterligere kommentarer for øyeblikket.

Ifølge lagmannsrettens dom påstår distriktsstyret at fastsettelsen av reintallet verken er urettferdig eller urimelig. Utjevningen av flokkstørrelsen har en rekke positive sider. At alle jobber like mye og har like store utgifter.

Distriktsstyret mener også at med 650 rein tilhører Ottar Anti en elite med gode muligheter for godt utkomme. At han da ikke trenger å jobbe ved siden av.

Før styrets vedtak om reduksjon hadde fem siidaandeler betydelig flere rein enn de andre. Fire har valgt å godta de nye bruksreglene. Det er bare Anti som ikke godtar disse.

Endring av bruksreglene vil trolig føre til nye søksmål fra dem som tidligere hadde mange rein.

Dersom fem siidaandelsledere får ha 50 prosent av flokken, så vil mange avvikle. Siidaen kan også lide på grunn av mangel på arbeidskraft i fremtiden, står det i lagmannsrettens dom.

Kan bryte retten til å eie eiendeler

Advokat Per Amundsen

SAKSØKERS ADVOKAT: Advokat Per Amundsen representerer Per Nils Ottar Anti.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Advokat Per Amundsen som representerer Per Nils Ottar Anti mener at eiendomsretten også må gjelde i reindriften, slik som i alle andre næringer og privatslige forhold i Norge.

Ingen kan frata en eiendel man selv eier. Man kan selv gi det bort. Man kan selv selge det, men man trenger ikke å tåle at noen tar det fra deg, sier Amundsen.

Advokat Amundsen utdyper dette i forhold til reindrift.

– Dersom distriktet får medhold i Høyesterett for sine vurderinger hvordan man skal fastholde reintallsreduksjoner, så kan det til enhver tid sittende styre i hvert distrikt fastsatte et reintall overfor den enkelte. Styre kan frata et reintall hos noen og gi det til andre. Slik at reindrift vil være noe helt annen da, enn det vi kjenner i dag, sier han.

Korte nyheter

  • Nord-Norge: Snittpris for strøm på 48,9 øre per kWh mandag

    I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,9 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 64,4 øre.

    Mandagens snittpris per kWh er 12,9 øre høyere enn søndag og 22,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

    Maksprisen mandag på 64,4 øre per kWh er mellom klokken 12 og 13. Den er 24,3 øre høyere enn søndag og 35,8 øre høyere enn samme dag året før.

    Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (15,84 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 81,3 øre.

    90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting mandag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.

    I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

    Minsteprisen blir på 30,2 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet. (NTB)

    Strøm
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Ønsker flere nordsamiske barn med i forskning

    Loga sámegilli.

    Det nasjonale forskningssenteret SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, startet i høst et nytt forskningsprosjekt.

    Det skal utrede språkutviklingen og den pedagogiske støtten til samiskspråklige barn i Norge.

    Forskerne ønsker å følge stor gruppe barn over en lengre periode, og tar sikte på å rekruttere rundt 200 barn til prosjektet.

    Forskere ønsker nå flere nordsamiske barn til å delta i forskningen.

    – Vi ser at det er mange nordsamiske foreldre lenger sør i landet som har meldt på sitt barn til forskningen. Men færre fra de nordsamiske kjerneområdene. Vi ser viktigheten av å også dekke de områder med flest språkbrukere, og er dermed opptatt av å rekruttere flere barn fra spesielt indre-finnmark.

    Det sier forskningsassistenter ved Nord Universitet, Sara Katrine Aleksandersen og Sara Garen Anne Nilut.

    De ønsker å komme i kontakt med foreldre til barn som er født i 2019 eller 2020.

  • Dutkit háliidit eanet davvisámegielat mánáid mielde

    Les på norsk.

    Našunála dutkanguovddáš SpedAims - erenoamášpedagogalaš dutkan ja searvadahttin guovddáš álggahii dán čavčča ođđa dutkanprošeavtta.

    Das galget guorahallat sámegielat mánáid giellaovdáneami ja sámi mánáid pedagogalaš doarjaga Norggas.

    Dutkit háliidit čuovvut stuorra mánnájoavkku guhkit áiggi badjel, ja dan oktavuođas háliidit sullii 200 mánáid searvat.

    Muhto prošeakta ohcala dál eanet davvisámegielat mánáid searvat dutkamii.

    – Mii oaidnit ahte leat olu davvisámegielat váhnemat lullelis riikkas geat leat dieđihan iežaset mánáid dán dutkamii. Muhto unnit davvisámi guovddášguovlluin. Min mielas lea dehálaš gokčat maiddái daid guovlluid gos leat eanemus giellageavaheaddjit, ja danne háliidit oažžut eanet mánáid erenoamážiid Sis-Finnmárkkus.

    Nu dadjába Davvi universitehta dutkanassisteantat, Sara Katrine Aleksandersen ja Sara Garen Anne Nilut.

    Dutkit ohcalit mánáid geat leat riegádan 2019:s dahje 2020:s.

    Sara Katrine Aleksandersen.
    Foto: Naima Khan Nergård / NRK