Bruker hver eneste bit av utmarka – uenige hvem som skal eie den

Finnmarkskommisjonen som har kartlagt eksisterende bruks- og eierrettigheter i Karasjok, konkluderer med at innbyggerne i fellesskap er de rettmessige grunneierne.

Onsdag skal styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) avgjøre om de skal overlate utmarksgrunnen til folket i kommunen eller ta saken til retten . I dag er det FeFo den formelle grunneieren.

Reindrifta er i dag den desidert største brukeren av over 5400 kvadratkilometer som utgjør Karasjok. Kommunen er landets femte største i areal.

Om lag 670 personer er reineiere, og det utgjør en fjerdedel av innbyggerne i kommunen.

Per John Anti er en av disse, og er selv kommunepolitiker for Senterpartiet. Han frykter ikke en ny grunneier bestående av bygdefolket.

– Før var jeg skeptisk og tenkte at reindrifta kunne bli tapere. Etter å ha satt meg mer inn i saken ser jeg mulighetene som ligger der, forklarer han.

– Vil sikre selvråderett

Anti sier det er en selvfølge at reindrifta som bruker hver eneste bit av utmarka, også vil være en sentral part i styringen og forvaltningen av eiendommen.

– Reindriftens interesser er godt ivaretatt gjennom reindriftsloven. Det vil de fortsatt være selv om innbyggerne i Karasjok får eie sin egen kommune. Mulighetene for å ikke tillate store inngrep som er til hinder for reindrifta er større, sier han og viser til vindkraft og gruvedrift.

En av reinbeitedistriktene som tilhører Karasjok, distrikt 13, mener i likhet med Anti at reindrifta vil stå sterkere mot inngrep gjennom en lokal eiendomsrett.

– Finnmarkskommisjonens konklusjon vil sikre reindriftas selvråderett over beiteland i Karasjok, skriver styreleder Kjell Asle Anti og daglig leder Johannes Mattis Anti i høringsuttalelsen til FeFo.

• Les også: Føler seg overkjørt av Finnmarkseiendommen

– Konflikten vil kunne forsterkes

En av gruppene i det aller største reinbeitedistriktet i Karasjok med om lag 370 personer, protesterer mot kartleggingen som sier at de som til enhver tid bor innenfor kommunegrensene, eier utmarka.

Reineierne frykter konflikter hvis avgjørelsen blir stående.

– Tradisjonelt har det vært en interessekamp mellom de fastboende og reindriften. At den plutselig skulle bli borte uten videre, har vi ingen tro på, sier advokat John Jonassen.

Advokaten har skrevet protesten på vegne av en gruppe reineiere, Máhkarávju siida. De fører reinflokken mellom vinterbeiter i Karasjok og sommerbeiter på Magerøya i Nordkapp.

Reineierne Tor Mikkel Eira og Anne May Olli vil at Finnmarkseiendommen (FeFo) fortsatt skal råde over grunnen i kommunen.

– Vi vil heller ha en større organisasjon, der flere er involvert. Med kun karasjokfolk kan det fort bare være én familie involvert i beslutningen, sa Olli til NRK i forrige uke .

I høringssvaret til FeFo skriver Máhkarávju siida at de frykter konflikter mellom fastboende bønder og reindrifta.

– Denne konflikten vil kunne forsterkes med ny grunneiers disponering gjennom salg og andre tillatelser, samt med å nekte tiltak som reindriften ser på som nødvendig, heter det i høringssvaret.

Máhkarávju siida støtter dermed forslaget til FeFo-direktør Jan Olli om å prøve saken for domstolen. Vinner FeFo en eventuell rettssak vil bygdefolket i Karasjok ikke få eiendomsretten.

• Les også: FeFo kan tape flere millioner kroner i året hvis de mister Karasjok

– Reindriftsretten påvirkes ikke

En samlet Finnmarkskommisjon mener reindrifta har lite og frykte dersom eiendomsretten blir overført fra FeFo til innbyggerne i Karasjok:

«Reindriftsretten i Karasjok påvirkes ikke av endringer i grunneierforholdene».

Kommisjonen påpeker at reindriftsretten slås fast i reindriftsloven. I tillegg vil reineiere bosatt i Karasjok være med på å eie kommunen.