Reineiere frykter trøbbel dersom bygdefolk skal få være grunneiere

Innbyggerne i Karasjok kan komme til å overta hele kommunen og bli de nye grunneierne. Det får reindriftsutøvere til å protestere. Fjellet har vært flyttsamenes område, hevder de.

Mathis M. Somby (innfelt) og tamrein på vinterbeite

VIL HELST EIE: Mathis M. Somby og de andre i Mahkaravju siida vil helst ha eiendomsretten selv. Den nest beste løsningen er at Finnmarkseiendommen forvalter det meste av Finnmark, mener de.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Striden om hvem som er de rettmessige grunneierne i Karasjok spisser seg til.

Nå melder en gruppe reineiere seg på i kampen. De protesterer mot en kartlegging som sier at de som til enhver tid bor innenfor kommunegrensene, eier utmarka.

Reineierne frykter konflikter hvis avgjørelsen blir stående.

– Tradisjonelt har det vært en interessekamp mellom de fastboende og reindriften. At den plutselig skulle bli borte uten videre, har vi ingen tro på, sier advokat John Jonassen.

Advokaten har skrevet protesten på vegne av en gruppe reineiere, Máhkarávju siida. De fører reinflokken mellom vinterbeiter i Karasjok og sommerbeiter på Magerøya i Nordkapp.

Splitter Finnmark

Nesten hele Finnmark, inkludert Karasjok, er på papiret eid av finnmarkingene selv gjennom Finnmarkseiendommen (FeFo). I praksis betyr det at alle som bor i Finnmark, har rett til blant annet jakt og fiske.

Men hvem som egentlig har rettighetene, er ikke ferdig avklart. Den jobben gjøres av Finnmarkskommisjonen. I desember i fjor kom den fram til at folk i Karasjok har brukt utmarka og opptrådt som de rettmessige eierne.

Nå må FeFo ta stilling til om de skal overlate grunnen til bygdefolket eller ta saken til retten.

Reineierne ber om rettssak. De vil beholde dagens ordning. I dag er bruken av utmarka regulert i Finnmarksloven, men den gjelder bare der FeFo eier grunnen.

Advokat John Jonassen.

Det har tradisjonelt vært en interessekonflikt mellom de fastboende og reindrifta, sier advokat John Jonassen.

Foto: Joar Elgåsen

Man vet ikke hva man får hvis det blir en ny grunneier som ikke er bundet av Finnmarksloven, sier Jonassen.

– Grunneier kan i utgangspunktet selge og disponere som han selv vil, sier advokaten.

Reineierne han jobber for, frykter trøbbel hvis de lokale blir grunneiere.

– De har konkurrerende interesser om beitebruken, blant annet. Reindriften har jo protestert mot forskjellige ting, for eksempel snøskuterløyper, og det er blitt veldig dårlig mottatt.

Jonassen mener bygdefolk ikke har brukt utmarka i hele kommunen så intensivt fra gammelt av at de kan kreve eierskapet.

– De kan kanskje påvise en slik bruk i nærområdet, men ikke i et område på 5000 kvadratkilometer, som de krever.

– Altfor små forhold

Også reineierne Tor Mikkel Eira og Anne May Olli i Karasjok ber om at FeFo tar saken til retten.

De har selv vært gjennom opprivende rettssaker om beiterett og reintall. Nå frykter de lokalt styre av utmarka.

– Det blir så små forhold at jeg tror det er helt andre ting enn sunn fornuft som blir avgjørende, sier Olli til NRK.

– Vi vil heller ha en større organisasjon der flere er involvert. Hvis det bare er Karasjok-folk, kan fort bli bare én familie som er involvert i å ta en beslutning, sier hun.

Støtte fra samisk hold

Om drøyt to uker skal styret i Finnmarkseiendommen bestemme seg for om de vil overlate grunnen til folket i Karasjok.

De har hatt saken på høring. Nærmere 80 organisasjoner og privatpersoner har svart. (Alle svarene ligger på FeFos nettside.)

Et lite flertall ber om anke. De fleste av dem er privatpersoner og jeger- og fiskerforeninger. De er bekymret for hva som skjer når 73.000 finnmarkinger mister den lovfestede retten de har til jakt og fiske i Karasjok.

Sametinget mener derimot at det ikke trenger å bety så mye om det kommer en ny grunneier:

«Med dialog kan man finne praktiske løsninger som ligger tett opp mot dagens ordning», skriver de.

Forutsetningen er at man ikke øker konfliktnivået ved å ta saken til retten. Reindrifta er ikke nevnt i Sametingets uttalelse .

I tillegg til Sametinget har nær sagt alt som finnes av samiske partier og organisasjoner bedt FeFo om å godta at folket i Karasjok eier grunnen i kommunen.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

Jussprofessor Øyvind Ravna ber FeFo godta at Karasjok eies av innbyggerne.

Foto: UiT

Det samme gjør forskergruppa for urfolksrett ved Universitetet i Tromsø, ledet av professor Øyvind Ravna.

Historiker Steinar Pedersen mener innbyggerne har opptrådt som grunneiere siden grensa mot Finland ble trukket i 1751. Når staten ikke har anerkjent dem som rettmessige eiere, kan det skyldes fordommer om samene som et laverestående folk, skriver han.

Den endelige avgjørelsen om Karasjok vil få stor betydning også for hvem som eier andre deler av Finnmark, i alle fall Kautokeino og deler av Tana.

Steinar Pedersen

Oppfatningen fra 1800-tallet om at staten eide grunnen i Indre Finnmark, bygger på en ideologi om at samene som folk sto på et lavere nivå, mener historiker Steinar Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK