FeFo kan tape flere millioner kroner i året hvis de mister Karasjok

Karasjok er nøkkelen i det som kan bli en dominoeffekt, som kan få store konsekvenser for Finnmarksloven.

Jan Olli

FORVALTER STORT OMRÅDE: FeFo-direktør Jan Olli står foran finnmarkskartet. – FeFo skal forvalte området til beste for innbyggerne, forklarer han.

Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo

Hvis karasjokingene får eie utmarka i kommunen sin, så kan Kautokeino og øvre Tana følge etter.

En oversikt NRK har bestilt fra Finnmarkseiendommen (FeFo) viser at Karasjok, Kautokeino og Tana i 2019 sto for 13,8 millioner av FeFo sine bruttoinntekter på 65 millioner kroner.

Video Tana tror på kineserne

BRINGER INNTEKTER: FeFo har størst inntekter i Tana på grus og mineraler.

Foto: Nyhetsspiller

– Økonomisk betyr ikke dette så mye for FeFo. Vi må uansett justere vår drift etter inntektene. Men det kan svekke Finnmarksloven, sier FeFo-direktør Jan Olli til NRK.

Finnmarksloven er grunnlaget for Finnmarkseiendommen. Loven skal legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes til beste for innbyggerne.

– Hvis store områder forsvinner fra FeFo, så er grunnlaget for loven svekket, forklarer Olli.

– Ikke økonomi, men prinsipper

Finnmarkskommisjonen slår i sin delrapport fast at Karasjok kommune er kollektivt eid av kommunens befolkning.

Det innebærer blant annet at kommunens befolkning kan få selge og feste bort eiendommer og tillate ulike inngrep. De vil også kunne disponere alle utmarksressurser, som jakt og fiske.

Olli skriver i sitt høringsutkast at Kautokeino og deler av Tana kan lide samme skjebne hvis konklusjonen blir stående.

Derfor foreslår han rettssak.

– Dette er ikke et økonomisk spørsmål, men en prinsippsak. Det viktigste er å få belyst spørsmålet om karasjokingene har rett til å eie sin egen kommune, forklarer Olli.

Finnmarkseiendommens hovedkontor i Lakselv

FORVALTNING: 95 prosent av grunnen i Finnmark forvaltes av Finnmarkseiendommen. I 2019 var bruttoinntektene på 65 millioner kroner.

Foto: Jan Henrik Hætta / FeFo

Bruttoinntektene for Karasjok var 3,3 millioner kroner i 2019. Kautokeino 5 millioner kroner. Tana 5,5 millioner. I disse tallene er ikke utgiftene tatt med.

I FeFo-administrasjonen forklarer de at litt forenklet kan man si at kostnadene er omtrent like store som inntektene.

De største utgiftspostene er forvaltning, tilsyn, jaktkort, fiskekort og datasystemer.

Storvilt, tomter, grus og mineraler

De største inntektskildene i Karasjok er storvilt (1,2 mill.) og tomter/rettigheter (1,1 mill.).

I Kautokeino er det mest inntekter på tomter/rettigheter (2 mill.), småvilt (1 millioner kroner) og storvilt (952.487 kroner).

I Tana er FeFos største inntekter fra grus/mineraler (2,1 mill.), tomter/rettigheter (1,6 mill.) og storvilt (1,2 mill.).

Styret i FeFo behandler Karasjok-saken 25. november.

Svein Atle Somby og John Nystad

VIL HA DIALOG: Ordfører Svein Atle Somby (Ap) ja John Nystad (Samefolkets liste).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), håper at FeFo-styret velger dialog fremfor konfrontasjon.

– Jeg håper de velger å snakke med oss i stedet for å trekke oss for retten. Det vil gi bedre resultater for alle parter, mener Somby.

Han får støtte fra varaordfører, John Nystad.

– Det fins mange mulige måter Karasjok kan forvaltes på hvis Finnmarkskommisjonens konklusjon blir stående. En av mulighetene er en forvaltning sammen med FeFo, sier Nystad.

Ikke enighet i saken

11. desember 2019 la Finnmarkskommisjonen frem første delrapport for felt 4 Karasjok.

Hovedkonklusjonen er avsagt under dissens. Tre av kommisjonens medlemmer stemte for konklusjonen og to stemte mot.

Elgslakt, elgjakt

INNTEKTSKILDE: Elgjakt er en av aktivitetene som bringer inntekter til FeFo.

Foto: Ole Martin Niittyvuopio / Privat

Mindretallet mener det er staten som eier grunnen.

De mener lokalbefolkningens rett endret karakter og er blitt erstattet av den bruksretten som i dag er regulert i finnmarksloven.