FeFo kan tape flere millioner kroner i året hvis de mister Karasjok

Hvis karasjokingene får eie utmarka i kommunen sin, så kan Kautokeino og øvre Tana følge etter.

En oversikt NRK har bestilt fra Finnmarkseiendommen (FeFo) viser at Karasjok, Kautokeino og Tana i 2019 sto for 13,8 millioner av FeFo sine bruttoinntekter på 65 millioner kroner.

– Økonomisk betyr ikke dette så mye for FeFo. Vi må uansett justere vår drift etter inntektene. Men det kan svekke Finnmarksloven, sier FeFo-direktør Jan Olli til NRK.

Finnmarksloven er grunnlaget for Finnmarkseiendommen. Loven skal legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes til beste for innbyggerne.

– Hvis store områder forsvinner fra FeFo, så er grunnlaget for loven svekket, forklarer Olli.

• Les også: Føler seg overkjørt av Finnmarkseiendommen

– Ikke økonomi, men prinsipper

Finnmarkskommisjonen slår i sin delrapport fast at Karasjok kommune er kollektivt eid av kommunens befolkning.

Det innebærer blant annet at kommunens befolkning kan få selge og feste bort eiendommer og tillate ulike inngrep. De vil også kunne disponere alle utmarksressurser, som jakt og fiske.

Olli skriver i sitt høringsutkast at Kautokeino og deler av Tana kan lide samme skjebne hvis konklusjonen blir stående.

Derfor foreslår han rettssak.

– Dette er ikke et økonomisk spørsmål, men en prinsippsak. Det viktigste er å få belyst spørsmålet om karasjokingene har rett til å eie sin egen kommune, forklarer Olli.

Bruttoinntektene for Karasjok var 3,3 millioner kroner i 2019. Kautokeino 5 millioner kroner. Tana 5,5 millioner. I disse tallene er ikke utgiftene tatt med.

I FeFo-administrasjonen forklarer de at litt forenklet kan man si at kostnadene er omtrent like store som inntektene.

De største utgiftspostene er forvaltning, tilsyn, jaktkort, fiskekort og datasystemer.

• Les også: Ordfører reagerer: – FeFo vil ikke gi slipp på Karasjok

Storvilt, tomter, grus og mineraler

De største inntektskildene i Karasjok er storvilt (1,2 mill.) og tomter/rettigheter (1,1 mill.).

I Kautokeino er det mest inntekter på tomter/rettigheter (2 mill.), småvilt (1 millioner kroner) og storvilt (952.487 kroner).

I Tana er FeFos største inntekter fra grus/mineraler (2,1 mill.), tomter/rettigheter (1,6 mill.) og storvilt (1,2 mill.).

Styret i FeFo behandler Karasjok-saken 25. november.

Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), håper at FeFo-styret velger dialog fremfor konfrontasjon.

– Jeg håper de velger å snakke med oss i stedet for å trekke oss for retten. Det vil gi bedre resultater for alle parter, mener Somby.

Han får støtte fra varaordfører, John Nystad.

– Det fins mange mulige måter Karasjok kan forvaltes på hvis Finnmarkskommisjonens konklusjon blir stående. En av mulighetene er en forvaltning sammen med FeFo, sier Nystad.

• Les også: Har fått landrettigheter, men tør ikke å juble ennå

Ikke enighet i saken

11. desember 2019 la Finnmarkskommisjonen frem første delrapport for felt 4 Karasjok.

Hovedkonklusjonen er avsagt under dissens. Tre av kommisjonens medlemmer stemte for konklusjonen og to stemte mot.

Mindretallet mener det er staten som eier grunnen.

De mener lokalbefolkningens rett endret karakter og er blitt erstattet av den bruksretten som i dag er regulert i finnmarksloven.

• Les også: NRK forklarer: Kampen om rettighetene i Finnmark