Hopp til innhold

Rypejegere kan få begrensede jaktmuligheter

En hard kamp om å eie en av Norges største jaktområder tilspisser seg. 5000 jegere kan bli nektet adgang, dersom reglene for jakten endrer seg.

Død rype og jeger

5000 JEGERE KAN BLI UTESTENGTE: Når offentlig forvaltning mister rettigheter til private aktører, så kan det bli vanskelig for rypejegere å få tak i jaktkort.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Hver høst reiser flere tusen rypejegere fra Sør-Norge til Nord-Norge for å oppleve jakt, bål og kaffe i storslått villmark.

Nå kan det derimot bli vanskelig å få tak i de mest attraktive jaktkortene, fordi de kan falle til private eiere.

Einar Asbjørnsen

KAN MISTE RETTIGHETER: Utmarksleder Einar Asbjørnsen i Finnmarkseiendommen frykter at eierbytte i Finnmark kan føre til utestengelse for tilreisende rypejegere.

Foto: Eirik Palm/FeFo

– Jakten kan bli begrenset, helt klart. Hvis man setter det på spissen, så kan jakten i Karasjok bli solgt til høystbydende.

Det sier utmarksleder Einar Asbjørnsen i Finnmarkseiendommen (FeFo).

Kan bli rettssak

Striden om hvem som eier grunnen i Karasjok er ennå ikke avgjort.

Det er en kommisjon som holder på å kartlegge hvem som eier de ulike områdene i Finnmark. I en rapport om Karasjok har de konkludert med at det er befolkningen i kommunen som eier Karasjok.

FeFo har fått tid og mulighet til å vurdere kommisjonens arbeid, og på onsdag holder de et styremøte hvor de ser på rapporten.

Styret har fått inn hele 78 høringsnotater eller synspunkter hvordan saken bør bli løst.

FeFo-direktør Jan Olli foran Finnmarkskart

GODTAR IKKE: Fefo-direktør Jan Olli vil ikke at befolkningen i Karasjok blir grunneiere.

Foto: Tanja Norbye / NRK

Dette er direktør Jan Olli sitt forslag til vedtak:

FeFo godtar ikke konklusjonen om at det arealet FeFo overtok grunnbokshjemmelen til i 2006 er kollektivt eid av befolkningen i Karasjok.

De eksklusive jaktterrengene

Finnmark er delt inn i 136 jaktfelt som FeFo styrer. Nå kan altså ti av de mest eksklusive jaktterrengene i Karasjok forsvinne til privat eie.

FeFo har styrt jakten etter en modell som tar hensyn til rypebestanden. De tar stikkprøver fra flere områder. Takseringen eller grovtellingen av ryper bestemmer hvor mange kort FeFo selger til jegere.

I et normalt år selger FeFo kort som gir jegerne lov til å skyte opptil fem ryper i hvert enkelt jaktdøgn.

– Vi har vært oppe i 5000 tilreisende jegere når det har vært gode rypeår, sier leder Asbjørnsen.

Ordføreren i Karasjok er usikker på hva slags modell de vil gå for, dersom de overtar rettighetene fra FeFo.

– Vil ikke spekulere

Ordfører i Karasjok Svein Atle Somby (Ap) vil ikke spekulere i hvordan jakten kan bli endret. Han vil heller ikke svare på om de vil selge jaktkort til de som betaler mest, men vil sørge for at jegere får jakte.

Svein Atle Somby

HÅPER PÅ GODKJENNELSE: Ordfører i Karasjok Svein Atle Somby setter sin lit på at Fefo-styret godkjenner kommisjonens konklusjon og avslutter saken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg ønsker meg et godt samarbeid med FeFo, slik at forvaltningen blir best mulig, sier Somby.

Han er selvfølgelig spent foran onsdagens styremøte, fordi det faktisk kan skje at styret godkjenner Karasjok-rapporten.

Nå er det Sametingets utnevnte representant, Máret Guhttor, som er styreleder.

– Jeg setter min lit til at de samiske representantene godkjenner Karasjok-rapporten, sier ordfører Somby.

Jokeren

Máret Guhttor

STØTTER KOMMISJONEN: Fefo-styreleder Máret Guhttor sier til NRK at de samiske representantene vil støtte om kommisjonens konklusjon.

Foto: Mette Ballovara / NRK Sápmi

NRK har vært i kontakt med FeFo-styreleder Máret Guhttor. Hun kan ikke si så mye før møtet, men forteller likevel deres standpunkt i saken.

– Styremedlemmene som Sametinget har utnevnt støtter Finnmarkskommisjonens konklusjon, sier styrelederen.

FeFo-styret består av seks medlemmer. Fylkestinget i Troms og Finnmark og Sametinget stiller med tre styremedlemmer hver, der styrelederen har en dobbeltstemme.

Dermed kan styrelederen bli en joker når saken skal avgjøres.

FeFo tar en avgjørelse i saken onsdag rundt klokken 1300. NRK følger saken

Korte nyheter

  • Vuoruhit sámevaši eastadeami

    Ráđđehus lea bargagoahtán sierra doaibmaplánain sámevaši eastadeami hárrái. Plána galgá leat gárvvis boahtte jagi.

    Dan logai kultur- ja dásseárvoministtar Lubna Jaffery (Bb) sáhkavuorustis Sámedikki dievasčoahkkimii otne.

    Ráđđehus lea aitto ovddidan sierra doaibmaplána rasismma ja vealaheami eastadeapmái ja das namuhuvvui sámevašši. Máŋggas sámedikkis oaivvildedje ahte ráđđehus ferte bargat eanet dáinna ja ministtar dajaige daninassii álggahan dán barggu.

    Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap)
    Foto: Pressebilde, Vaino Rensberg / Sámediggi - Sametinget
  • Nye «Frost»-filmer

    Disney skal utvikle to nye «Frost»-oppfølgere. Og i den anledningen ønsker Disneys «Frozen»-team å reise tilbake til Norge på inspirasjonstur. De to foregående filmene var sterkt inspirert av norsk natur og samisk kultur.

    Disney-produsent Peter Del Vecho sier til Aftenposten at han vil gjenta suksessoppskriften.

    – Jeg elsket å være på besøk i Norge, og skulle vi få sjansen til å reise tilbake, så gjør vi selvfølgelig det, forteller Del Vecho.

    Noen flere detaljer om filmene, inkludert handling eller hvem som skal regissere dem, er ikke kjent.

    «Frost 3» får ikke premiere før i 2025.

    Ifølge bransjenettstedet The Numbers har selskapet tjent nesten 14 milliarder dollar på franchisen om prinsesse-søstrene Elsa og Anna som lever i et nordlig eventyrland.

    Da «Frost» hadde premiere for ti år siden, ga filmen norsk turistnæring et kjempeløft. Tre måneder etter premieren, var besøkstallene på den engelske versjonen av Visit Norways nettsider tredoblet. Innovasjon Norge anslo at den amerikanske mediedekningen av Norge i forbindelse med filmen hadde en annonseverdi på rundt 188 millioner kroner.

    Pressetur med Visit Norway og Disney produsent Peter Del Vecho
    Foto: Raymond Limstrand Jakobsen / Visit Bodø
  • Sámediggi lea váidán Stáhta luoddadoaimmahaga

    Čakčat álggii Stáhta luoddadoaimmahat buoridit johtolatsihkkarvuođa Várjjatvuon´ davábeale gátti. Veašenjárgga buohta Unjárggas, cuvkejedje smávva bávtti.

    Go Sámediggi dán fuomášii, de gáibidedje ahte geaidnobargu bissehuvvo. Sivva leigo dološ sieidi lei cuvkejuvvon.

    Várjjagis gohčodit sieiddi «noaidek».

    Go gulai mii lei dáhpáhuvvan, de son suhtai.

    – Mu mielas lei váivi. Sámi kultuvrras lea bassi báikkiin ja siiddiin stuorra mearkkašupmi, ja olusat atnet dáid árvvus. Eat sáhte dohkkehit ahte dát biliduvvojit, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto.

    Danin váiddii Sámediggi Stáhta luoddadoaimmahusa Finnmárkku politiijaide. Politiijat leat dál dutkamin sieidecuvkema.

    Stáhta luoddadoaimmahaga ossodatjođiheaddji, Knut Øvervoll, šálloša dán dáhpáhusa.

    – Jus sii livččii diehtán ahte bávttáš lei sieidi, de eat livččii cuvken dan. Muhto vaikko vel sii iske ja dárkkistedje eará eiseválddiiguin, de eat ožžon áddejumi ahte dáppe ledje kulturmuittut, dadjá Øvervoll.