Hopp til innhold

Reineiere har inngått hemmelig avtale med vindparkutbygger

I fjor takket et reinbeitedistrikt nei til 122 millioner kroner fra vindkraftutbygger. Nå har nabodistriktet inngått avtale med selskapet.

Reinflokk

I fremtiden kan rein i Tana få selskap av noen hundre vindturbiner.

Foto: Máijá Holm Balto / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Planene om det gigantiske vindkraftanlegget i Finnmark har skapt sterke reaksjoner.

Det skal blant annet settes opp 231 vindturbiner i grensetraktene i kommunene Lebesby, Tana og Porsanger i Finnmark, og har blitt møtt med stor motstand fra reindrifta.

Nå kommer det frem at utbygger Grenseland AS i november i fjor inngikk en avtale med én av de tre berørte reinbeitedistriktene.

Avtalen skal «kompensere for ulemper og tap som distriktet måtte bli påført som følge av anlegg og drift av vindmøller i Davvi vindpark», lyder det i en erklæring signert av lederen for reinbeitedistrikt 9 (Čorgaš), Nils Arvid Guttorm.

Erklæringen bekrefter at en slik avtale finner sted. Men innholdet i avtalen er hemmelig.

Nils Arvid Guttorm

FASTHOLDER TIDLIGERE MOTSTAND: – Avtalen innebærer ikke at reinbeitedistrikt 9 har gitt opp sin motstand mot vindkraftanlegget i Rástegáisá i Finnmark, forteller leder Nils Arvid Guttorm.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Skal unngå rettsak

I erklæringen heter det videre:

«Reinbeitedistriktet vil etter dette ikke for rettsapparatet eller på annen måte faktisk eller rettslig forsøke å hindre gjennomføring av igangsetting av anleggsarbeidene, eksempelvis ved å angripe gyldigheten av konsesjonsmyndighetenes vedtak knyttet til prosjektet.», lyder erklæringen, som er signert av distriktets leder Nils Arvid Guttorm.

Guttorm bekrefter at det finnes en slik erklæring, men vil ikke si noe om hva den konkret inneholder.

– Vi er blitt enige om at dette skal holdes unna offentligheten, sier han.

Guttorm vil heller ikke si noe om hvorfor innholdet skal unntas offentligheten.

Heller ikke Grenseland AS vil kommentere avtalen.

– Jeg kan bekrefte at avtalen eksisterer, men har ingen kommentar utover dette, sier daglig leder, Harald Dirdal.

– De prøver å skape splid

Grenseland har tidligere tilbudt 122 millioner til nabodistriktet, Lágesduottar, noe som de sa nei til.

Torsdag ble det kjent at de har kommet med nye millionlovnader til Lágesduottar 13 og Spierttagáisá 14 A, noe som har fått distriktslederen til å rase.

– De forsøker å skape splid, mener Per John Anti, leder i Spierttagáisá reinbeitedistrikt. Han er også nestleder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Fastholder tidligere motstand tross avtale

Også reinbeitedistrikt 9 har gått imot disse planene.

Leder Nils Arvid Guttorm sier avtalen de har inngått med Grenseland AS ikke betyr at de har endret sin motstand.

– Denne kommer frem i en egen høringsuttalelse som vi har sendt inn, forteller han.

Her redegjør de hvilke konsekvenser vindmøller vil føre for reindrifta.

– Slik industriutbygging får store konsekvenser for reindrift, både i selve anleggsområdet og i vide områder utenfor, ringvirkninger som forplanter seg milevis fra kraftverket, heter det blant i høringsuttalelsen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK