Hopp til innhold

Her foreslår regjeringen at du nå kan møte samiske og kvenske skilt

Regjeringen foreslår samiske og kvenske navn på Kongeriket Norge. Det kan bety samiske eller kvenske skilt på alle grenseoverganger.

Norge-skilt - riksgrensen ved Saltfjellet i Nordland

INGEN PÅ SAMISK: Norge-skiltet ved riksgrensen i Saltdal i Nordland. Ingen samiske skilt her.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

Flere ble nok forundret da denne beskjeden kom. For Norge har ikke offisielle samiske navn, men kun navn som brukes i det daglige.

Dersom forslaget blir godkjent, kan du nå altså møte navnene Norga / Norgga Gonagasriika (nordsamisk), Nöörje / Nöörjen Gånkarïjhke (sørsamisk) og Vuodna / Vuona Gånågisrijkka (lulesamisk) på grenseovergangene.

Fra før er de samiske språkene likeverdige språk. Hvilket samisk navn som blir brukt, kommer an på hvilket samisk område du befinner deg i.

Det var kommunal- og moderniseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) som overrakte beskjeden under den samiske språkuken som foregår over hele landet.

– Det er en stadfesting og synliggjøring av Norge som en mangfoldig og flerspråklig stat og det er også en bekreftelse på sakens anerkjennelse av samenes og kvenenes tilhørighet i landet, sier Helleland til NRK.

Forslaget er nå sendt til høring og alle innspillene må være inne innen 22. januar.

  • Dette sa Helleland i Nyhetsmorgen om det nye offisielle navnet:
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Ikke tidligere formelt godkjent

Forslaget kan føre til at du nå kan se Kongerikets navn på flere språk når du krysser grenseovergangen inn til Norge.

Dette jubler også sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) for.

– Jeg var litt overrasket da jeg skjønte at det samiske navnet ikke har blitt formelt godkjent. Det var veldig rart. Men i sammenheng med denne saken har vi kun opplevd regjeringen som positivt, sier Keskitalo.

Aili Keskitalo
Foto: Torgeir Varsi / NRK

Grunnen til at man ikke kan ha samiske grenseskilt er på grunn av stedsnavnsregisteret. Fra før finner man kun navnene «Norge», «Noreg» og «Norway».

– Gleder meg

Sametinget har siden november 2017 jobbet med å få godkjent de samiske navnene. Dette etter at de ble påmint på at de samiske og kvenske navnene ikke var offisielt godkjent.

Kommer ikke dette litt for sent siden vi er i 2020?

– Hvis vi skal se på det slik, så klarer vi aldri å ha en grunn til å feire for alle de små stegene vi tar fremover. Jeg synes det er veldig positivt at saken nå ordnes og jeg gleder meg til å se samiske skilt på grenseovergangene, sier Keskitalo.

I pressemeldingen heter det at en innføring av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge vil bekrefte og synliggjøre Norge som en mangfoldig og flerspråklig stat.

– Det er også en bekreftelse på sakens anerkjennelse av samene og kvenenes tilhørighet i landet.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.