Hopp til innhold

Her foreslår regjeringen at du nå kan møte samiske og kvenske skilt

Regjeringen foreslår samiske og kvenske navn på Kongeriket Norge. Det kan bety samiske eller kvenske skilt på alle grenseoverganger.

Norge-skilt - riksgrensen ved Saltfjellet i Nordland

INGEN PÅ SAMISK: Norge-skiltet ved riksgrensen i Saltdal i Nordland. Ingen samiske skilt her.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

Flere ble nok forundret da denne beskjeden kom. For Norge har ikke offisielle samiske navn, men kun navn som brukes i det daglige.

Dersom forslaget blir godkjent, kan du nå altså møte navnene Norga / Norgga Gonagasriika (nordsamisk), Nöörje / Nöörjen Gånkarïjhke (sørsamisk) og Vuodna / Vuona Gånågisrijkka (lulesamisk) på grenseovergangene.

Fra før er de samiske språkene likeverdige språk. Hvilket samisk navn som blir brukt, kommer an på hvilket samisk område du befinner deg i.

Det var kommunal- og moderniseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) som overrakte beskjeden under den samiske språkuken som foregår over hele landet.

– Det er en stadfesting og synliggjøring av Norge som en mangfoldig og flerspråklig stat og det er også en bekreftelse på sakens anerkjennelse av samenes og kvenenes tilhørighet i landet, sier Helleland til NRK.

Forslaget er nå sendt til høring og alle innspillene må være inne innen 22. januar.

  • Dette sa Helleland i Nyhetsmorgen om det nye offisielle navnet:
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Ikke tidligere formelt godkjent

Forslaget kan føre til at du nå kan se Kongerikets navn på flere språk når du krysser grenseovergangen inn til Norge.

Dette jubler også sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) for.

– Jeg var litt overrasket da jeg skjønte at det samiske navnet ikke har blitt formelt godkjent. Det var veldig rart. Men i sammenheng med denne saken har vi kun opplevd regjeringen som positivt, sier Keskitalo.

Aili Keskitalo
Foto: Torgeir Varsi / NRK

Grunnen til at man ikke kan ha samiske grenseskilt er på grunn av stedsnavnsregisteret. Fra før finner man kun navnene «Norge», «Noreg» og «Norway».

– Gleder meg

Sametinget har siden november 2017 jobbet med å få godkjent de samiske navnene. Dette etter at de ble påmint på at de samiske og kvenske navnene ikke var offisielt godkjent.

Kommer ikke dette litt for sent siden vi er i 2020?

– Hvis vi skal se på det slik, så klarer vi aldri å ha en grunn til å feire for alle de små stegene vi tar fremover. Jeg synes det er veldig positivt at saken nå ordnes og jeg gleder meg til å se samiske skilt på grenseovergangene, sier Keskitalo.

I pressemeldingen heter det at en innføring av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge vil bekrefte og synliggjøre Norge som en mangfoldig og flerspråklig stat.

– Det er også en bekreftelse på sakens anerkjennelse av samene og kvenenes tilhørighet i landet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK