Stemte nei til å gi Narvik kommune et samisk navn: – Hvor skal man sette grensen?

Rådmannen i Narvik brukte økonomi og få antall registrerte i det samiske manntallet som argumenter for hvorfor kommunen ikke bør få samisk navn i sitt forslag til innstilling.

Det til tross for at nye Narvik kommune er et kjent samisk område.

I går innstilte formannskapet på at kommunen ikke skal få samisk navn. Avisa Fremover skrev om saken først.

Møtet ble kort prosess.

Ifølge avisa ønsket Senterpartiet utsettelse. Ap, Høyre og Frp var enige med rådmannen: Narvik kommune bør ikke skal ha et samisk navn.

Narvik Høyre: – 98,9 prosent føler seg ikke samiske

Høyres Paul Rosenmeyer stemte nei for samisk navn.

– Det er ikke naturlig å gi kommunen et samisk navn, sier han.

Han mener det samiske perspektivet er ivaretatt med skilting av stedsnavn.

For ham er det ikke det økonomiske som veier mest. Han trekker frem det man mener er et lite antall personer med samisk tilhørighet og et lite innslag av samisk næringsliv i kommunen.

– Hvordan vil de føle det, de 98,9 prosentene som ikke føler seg samiske? Jeg synes faktisk de i det samiske miljøet som ivrer veldig for dette bør respektere at det er veldig mange andre i kommunen som ikke vil at den skal ha et samisk navn. De bør ikke presse for hardt, sier han til NRK.

Kun SV ville ha samisk navn: – Historieløst

SVs Ragne Johnsen Megård var den eneste i formannskapet som stemte mot rådmannens innstilling under dagens møte.

– Under kommunesammenslåingen ble det sagt at Narvik skulle satse på samisk språk og kultur. Men så inkluderes de ikke i kommunenavnet. Det synes jeg er historieløst, sier hun til NRK.

Økonomi, samisk næringsliv, kultur og størrelsen på den samiske befolkningen trekkes frem som argumenter for hvorfor Narvik ikke er samisk nok til et kommunenavn.

Byen Narvik fikk sitt samiske navn i 2016. Men det var heller ikke uten kamp.

Megård forstår ikke problemet. Det er allerede flere samiske stedsnavn i den store kommunen.

– Ingen kan vise til konkrete negative konsekvenser av å gi kommunen et samisk navn. Kommunen velger selv å gjøre det som er mulig å gjennomføre, sier hun.

Ett av utfordringene som trekkes frem i innstillingen, er for eksempel at alle offentlige bygninger må ha samiske navn. Det samme vil muligens gjelde alle offentlige papirer, og så videre.

Kan ikke vise til økonomiske eller administrative konsekvenser

For dét har vært ett av rådmannen Lars Skjønnås' argument i innstillingen: dette kan bli dyrt og omfattende.

Men det trenger det ikke være, ifølge Megård – og for øvrig rådmannen selv.

Ingen kan peke på konkrete utgifter ved å endre til samisk navn.

– Nei, vi har ingen fasit om hvor mye dette kan koste.

Han sier at det ikke er usannsynlig, ut fra erfaringer i andre kommuner, at det kan komme krav om at de samiske navnene skal brukes på bygg eller hjemmesider.

Utfallet ville i så fall vært to samiske navn: ett lulesamisk og ett nordsamisk.

Men hvordan det ville blitt for Narvik, vet han ikke. Hver kommune praktiserer forskjellig.

– Men bare det å sette opp et par nye veiskilt er ikke så omfattende eller dyrt?

– Nei, det har du for så vidt rett i. Og det er antakelig ikke kommunen som skal betale det heller, men Statens vegvesen, svarer Skjønnås.

Likevel trekkes økonomi frem som ett av hovedargumentene for hvorfor man ikke skal ha samisk navn.

Sametinget mener feil argumentasjon er brukt

Rådmannen trekker også frem at det ikke er nok antall samer for å begrunne et samisk navn.

Til tross for at Tysfjord, som fra 1. januar 2020 ble en del av nye Narvik kommune, er et kjent lulesamisk område.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen er skuffet.

– Dette burde være en gladsak for kommunen. Jeg tror mange i området ønsker at deres tilhørighet, deres historie, deres tilstedeværelse skal synliggjøres, skriver han i en e-post til NRK.

– Narvik har en samisk historie og en samisk samtid som burde synliggjøres mer.

Han er bekymret over at rådmannen trekker frem økonomi og sametingets valgantall som argument for at Narvik ikke er samisk nok.

– Han ender opp med et saksfremlegg som gir et feil bilde av dagens situasjon. Valgmanntall og antall reindriftsutøvere gir ikke det totale antallet samer i Narvik kommune, skriver Mikkelsen.

Han mener også at argumentasjonen om økonomi ikke holder mål – siden rådmannen selv sier at det er Vegvesenet som vil dekke skiltutgiftene.

– Jeg håper Narvik kommune oppretter en navnesak slik Evenes, Sortland, Tjeldsund, Harstad, Hamarøy, Bodø og Tromsø har gjort.

– Hvor skal man sette grensen?

Høyres Paul Rosenmeyer regner med en større debatt i kommunestyret som skal ta endelig stilling til spørsmålet 1. oktober.

– Forstår du at mange mener det er viktig at Narvik kommune får et samisk navn?

– Forstår og forstår. De fleste vil vel kjempe for det de synes er det rette. Men hvor langt skal man strekke dette? Vil det etterhvert komme krav om andre språk i tillegg? Hvor skal man sette grensen?