NRK Meny
Normal

Vegvesenet står klare til å skilte «Norge» på samisk

Riksgrensen i Nord-Norge blir ikke skiltet på samisk fordi nasjonen Norge mangler offisielle samiske navn.

Norge-skilt - riksgrensen ved Saltfjellet i Nordland

INGEN PÅ SAMISK: Norge-skiltet ved riksgrensen i Saltdal i Nordland. Ingen samiske skilt her.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Hæ? Har vi ikke offisielle samiske navn på nasjonen Norge? Det kan da ikke stemme, sier en forundret sametingspresident Aili Keskitalo når NRK ringer for å intervjue henne til denne saken.

Vegvesenets håndbok sier at riksgrenseskiltene skal ha to navneformer – bokmål og nynorsk eller bokmål og samisk. Men det finnes ikke et eneste riksgrenseskilt på samisk.

Årsaken er at nasjonen Norge mangler offisielle godkjente navn på alle samiske språk, til tross for at navnene finnes i daglig bruk.

– Mange gang tar man ting som en selvfølge, sier sametingspresidenten.

I stedsnavnsregisteret finner man bare «Norge», «Noreg» og «Norway».

Keskitalo i Sametinget

OVERRASKET PRESIDENT: Sametingspresident Aili Keskitalo mener at samiske navn og skilt bør på plass.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Bør skiltes

Sametingspresidenten mener at Norge helt åpenbart må få på plass godkjente samiske navn. For navnene er i bruk både av den samiske befolkningen, media og staten selv.

Også samiske skilt på riksgrensen bør på plass, mener hun.

– Det er en selvfølge. Bare et norsk navn på skiltene påminner oss om at riksgrensen er noe fremmed som skiller oss som et folk, sier Aili Keskitalo.

Samiske skilt betyr svært mye for henne personlig.

– Jeg blir glad og oppløftet når jeg ser samiske skilt. Da føler jeg meg ekstra hjemme og velkommen.

Klare til å skilte

Statens vegvesen er klare til å sette opp samiske skilt langs riksgrensen i Nord-Norge.

– Problemet er at det enda ikke er fastsatt noen samiske navn for Norge, sier rådgiver Stein Jaatun.

Jaatun understreker at Vegvesenet er pålagt til å skilte riksgrensen på samisk dersom det vedtas samiske navn.

– Vi følger stedsnavnsloven. Og da er vi gitt det ansvaret å sørge for å benytte samiske navn der de er godkjente, forklarer Jaatun.

Formålet med stedsnavnsloven er blant annet å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner.

Jobber med saken

I november 2017 startet Sametinget jobben med å få godkjent de samiske navnene, og sendte saken over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

– Siden da har det vært stille, forteller Ardis Ronte Eriksen som er Sametingets ekspert på stedsnavn.

KMD opplyser til NRK at de har mottatt henvendelsen fra Sametinget, og at den er til behandling i departementene. De har ikke flere kommentarer til saken nå.