Hopp til innhold

Vegvesenet står klare til å skilte «Norge» på samisk

Riksgrensen i Nord-Norge blir ikke skiltet på samisk fordi nasjonen Norge mangler offisielle samiske navn.

Norge-skilt - riksgrensen ved Saltfjellet i Nordland

INGEN PÅ SAMISK: Norge-skiltet ved riksgrensen i Saltdal i Nordland. Ingen samiske skilt her.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Hæ? Har vi ikke offisielle samiske navn på nasjonen Norge? Det kan da ikke stemme, sier en forundret sametingspresident Aili Keskitalo når NRK ringer for å intervjue henne til denne saken.

Vegvesenets håndbok sier at riksgrenseskiltene skal ha to navneformer – bokmål og nynorsk eller bokmål og samisk. Men det finnes ikke et eneste riksgrenseskilt på samisk.

Årsaken er at nasjonen Norge mangler offisielle godkjente navn på alle samiske språk, til tross for at navnene finnes i daglig bruk.

– Mange gang tar man ting som en selvfølge, sier sametingspresidenten.

I stedsnavnsregisteret finner man bare «Norge», «Noreg» og «Norway».

Keskitalo i Sametinget

OVERRASKET PRESIDENT: Sametingspresident Aili Keskitalo mener at samiske navn og skilt bør på plass.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Bør skiltes

Sametingspresidenten mener at Norge helt åpenbart må få på plass godkjente samiske navn. For navnene er i bruk både av den samiske befolkningen, media og staten selv.

Også samiske skilt på riksgrensen bør på plass, mener hun.

– Det er en selvfølge. Bare et norsk navn på skiltene påminner oss om at riksgrensen er noe fremmed som skiller oss som et folk, sier Aili Keskitalo.

Samiske skilt betyr svært mye for henne personlig.

– Jeg blir glad og oppløftet når jeg ser samiske skilt. Da føler jeg meg ekstra hjemme og velkommen.

Klare til å skilte

Statens vegvesen er klare til å sette opp samiske skilt langs riksgrensen i Nord-Norge.

– Problemet er at det enda ikke er fastsatt noen samiske navn for Norge, sier rådgiver Stein Jaatun.

Jaatun understreker at Vegvesenet er pålagt til å skilte riksgrensen på samisk dersom det vedtas samiske navn.

– Vi følger stedsnavnsloven. Og da er vi gitt det ansvaret å sørge for å benytte samiske navn der de er godkjente, forklarer Jaatun.

Formålet med stedsnavnsloven er blant annet å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner.

Jobber med saken

I november 2017 startet Sametinget jobben med å få godkjent de samiske navnene, og sendte saken over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

– Siden da har det vært stille, forteller Ardis Ronte Eriksen som er Sametingets ekspert på stedsnavn.

KMD opplyser til NRK at de har mottatt henvendelsen fra Sametinget, og at den er til behandling i departementene. De har ikke flere kommentarer til saken nå.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.