Hopp til innhold

Her taler prinsessen på samisk – i motsetning til sametingspresidenten

Uten særlige samiskkunnskaper sendte Märtha Louise sine TV-hilsninger – samisk. – Med samme hjelp og teknologi så kunne sametingspresidenten ha gjort det samme, sier NRK-kommentator.

Prinsesse Märtha Louise

HISTORISK TV-ØYEBLIKK: Den 20. august 2001 gikk Ođđasat på lufta for aller første gang på NRK1. Denne rundt 20-sekunders lange åpningshilsningen på samisk fra prinsesse Märtha Louise var aller første innslag.

For 16 år siden brakte prinsesse Märtha Louise sine hilsninger til samiske TV-seere nettopp på samisk, til tross for å ikke være i nærheten av å inneha samiskkunnskaper på sametingspresidentens nivå.

Sametingspresident Vibeke Larsen har som kjent fått pepper for å ikke holde sin nyttårstale på samisk.

Riktig nok varte prinsessens hilsninger i kun rundt 20 sekunder.

Sametingspresidentens tale på norsk, hadde derimot en varighet på rundt åtte minutter – altså over 16 ganger lenger enn Märtha Louises.

– Likevel noe sametingspresidenten bør notere seg, sier NRKs kommentator Magne Ove Varsi.

Sametingets president taler til folket fra Sametinget.

OGSÅ HISTORISK: For første gang siden Sametingets åpning i 1989, ble sametingspresidentens nyttårstale ikke avholdt på et av de samiske språkene. Dette har nåværende sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) fått noe kritikk for i etterkant. Hennes tale var rundt åtte minutter lang.

– Språkløs

Vibeke Larsen har selv ikke lagt skjul på at hun ikke har fått lære samisk fra barnsben av.

– I likhet med to tredjedeler av samene, er jeg språkløs. Fornorskningen tok vårt språk og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen, sa sametingspresidenten i nyttårstalen.

NRKs kommentator, som selv er førstespråklig samisktalende, sier han har full forståelse overfor Larsen og andre samer som synes det er leit å ikke ha fått lære samisk.

– Men sametingspresidenten har til enhver tid et profesjonelt og lett tilgjengelig samiskspråklig hjelpeapparat rundt seg på Sametinget, sier Magne Ove Varsi.

Han viser blant annet til Sametingets språkavdeling, som er en av de institusjonene i Norge som besitter høyest kompetanse i samisk språk.

Magne Ove Varsi på Dagsrevyen den 2. januar 2017

DERFOR BLE DET DEBATT AV NYTTÅRSTALEN: NRKs kommentator Magne Ove Varsi forklarer overfor Dagsrevyens seere.

– Kan prinsessen – kan presidenten

Vibeke Larsen

MÅ HA TOLKEHJELP: Sametingspresident Vibeke Larsen har selv forklart at hun omgir seg til dels i samiskspråklige miljøer. Hun har barn som er samiskspråklige. I tillegg leser hun samiske aviser og nettartikler med jevne mellomrom, og har tatt samiskkurs. I sametingssalen må hun likevel ofte ty til tolketjenesten for å være sikker på å forstå innholdet når plenumsspråket er samisk.

Foto: Berit Nystad / NRK

– Man må ta i betraktning at Märtha Louise ikke hadde moderate samiskspråklige forutsetninger i forkant av sin hilsen. Sametingspresidenten derimot, har jo erkjent å inneha samiskkunnskaper på et visst nivå, sier Magne Ove Varsi.

Da Märtha Louise fremførte sin hilsen på samisk, hadde hun i forkant fått grundig tekst-, uttalelses- og øvingshjelp fra NRK Sápmi.

– Og kan Märtha Louise holde en 20-sekunders tale på samisk, da burde sametingspresidenten med sine moderate samiskkunnskaper og sitt hjelpeapparat kunne gjøre det samme i åtte minutter, mener NRKs kommentator.

Sametinget

BESITTER SAMISKKOMPETANSE: NRK har vært i kontakt med kilder i sametingssystemet som bekrefter at Vibeke Larsen kunne ha fått hjelp fra Sametinget til å gjennomføre sin nyttårstale på samisk. – Da hadde jeg måtte øve mer. Jeg hadde også trengt mer språkhjelp, men det hadde jeg ikke, sier sametingspresidenten til NRK.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Tidsknapphet

– Jeg overtok jo ikke akkurat presidentstolen nettopp for å holde nyttårstalen. Det gikk faktisk ikke opp for meg før seks dager før fristen for å sende inn talen. Det var for dårlig tid, sier Vibeke Larsen.

– Jeg vurderte faktisk å fremføre et åpningsavsnitt og et avslutningsavsnitt på samisk. Men jeg følte meg ikke trygg nok til det. Ei heller hadde jeg bistand til å bli trygg nok, siersametingspresidenten.

Om i underkant av en måned går det samiske 100-årsjubileet «Tråante 2017» av stabelen i Trondheim.

– Jeg har en målsetting om å kunne si noe på samisk da – å holde deler av min tale på samisk der. Til da har jeg bedre tid enn jeg hadde overfor nyttårstalen, sier Larsen.

Vibeke Larsen

DEBATT OM NYTTÅRSTALEN: Vibeke Larsen måtte svare for seg om sin nyttårstale i NRKs debattprogram «Dagsnytt 18» nylig.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK