Tror på flere hundre nye innbyggere – og salatdyrking på 70 grader nord

Berlevåg har mistet halvparten av innbyggerne sine, men de neste årene kan strøm fra vindkraftverket gi tidenes industrisatsing. Kanskje vil de også dyrke salat og tomater på 70 grader nord.

Kjell Richardsen og Rolf Laupstad i Berlevåg

Næringsutvikler Kjell Richardsen og ordfører Rolf Laupstad tror på et grønt industrieventyr i Berlevåg – og i beste fall flere hundre nye innbyggere i fiskeværet.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Ingen kan ta fra oss vinden i Berlevåg, sier ordfører Rolf Laupstad.

I kommunen hans har folketallet stupt de siste 50 årene. Nå er de bare drøyt 900 innbyggere igjen i fiskeværet.

Men om bare få år kan dette snu – hvis alt blåser den rette veien. En plan som ble lagt for 11 år siden, kommer stadig nærmere å bli til virkelighet.

Ordføreren gir næringsutvikler Kjell Richardsen æren for ideen.

– Vi ser på muligheten til å skape nye næringer ved å utnytte avfallsstoffer fra den ene til råstoff for den andre, sier Richardsen.

Drivstoff, laks og grønnsaker

Nøkkelen ligger i vindkraftverket på Raggovidda. Området har noen av Europas beste vindforhold, men det er ett stort problem: Det mangler kraftlinjer til å bringe strømmen ut til kundene. Derfor er bare en fjerdedel av de planlagte turbinene bygget så langt.

Men driftige finnmarkinger har sett på muligheten for å bruke strømmen til lokal industri i stedet for å sende den ut.

Hydrogenfabrikk i Berlevåg

En mindre hydrogenfabrikk til forskningsbruk er allerede under bygging i Berlevåg. En fullskala fabrikk vil utnytte 65–70 prosent av energien til å lage hydrogen. Resten blir varme – og den skal utnyttes.

Foto: Allan Klo / NRK

Richardsen oppsummerer planen i tre trinn:

  1. Strømmen fra vindkraften skal brukes til å produsere miljøvennlig drivstoff i form av hydrogen og ammoniakk.
  2. Denne fabrikken vil gi verdifulle biprodukter: varmtvann og oksygen. Begge deler kan brukes i landbasert fiskeoppdrett.
  3. Fisken skiter, men avfallet er gull verd som gjødsel. Sammen med billig varme kan det bli et godt utgangspunkt for å dyrke grønnsaker på en plass der klimaet hittil har hindret jordbruk.

Selskapet Barents Salmon er etablert for å drive lakseoppdrett. Kommunen har også kontakt med andre som ser på muligheten for å skape noe i kjølevannet – bokstavelig talt – fra drivstoffabrikken.

I gang med forskning

En liten hydrogenfabrikk er allerede under bygging, foreløpig som et forskningsprosjekt. Et storskala anlegg i framtida vil bruke hydrogen til å lage 100.000 tonn ammoniakk i året.

Terje Skansen

Terje Skansen i Varanger Kraft melder om stor interesse for å kjøpe ammoniakk.

Foto: NRK

Det er egentlig ikke så mye, sier Terje Skansen, administrerende direktør i Varanger Kraft. Til sammenligning vil Longyearbyen alene trenge 20.000 tonn for å sikre strømforsyningen i en framtid uten kullkraftverk.

Skipsfarten vil kreve millioner av tonn i året, og kraftselskapet har allerede skrevet under de første intensjonsavtalene med kunder.

Skansen har to hindre på vei til målet. Det første er konsesjonen. Fristen for å bygge ferdig er egentlig ute, men han har godt håp om å få fullføre. Departementet vil ventelig avgjøre saken før sommeren.

Raggovidda vindkraftpark, Berlevåg.

Raggovidda har jevne vindforhold, men dårlig linjekapasitet. Det som var et problem, kan bli en velsignelse for lokalsamfunnet i Berlevåg.

Foto: Allan Klo / NRK

Deretter må de se hva staten bidrar med, finregne på lønnsomheten og skaffe noen milliarder fra investorer. Trolig blir det avgjort neste sommer om de bygger ferdig vindkraftverket i tråd med den opprinnelige planen.

– Vi er først i Norge på dette. Hvis alt går etter planen, kommer vil til å starte opp produksjonen i 2024. Da kan vi slå oss på brystet og si at vi var først i Norge til å produsere grønn hydrogen og grønn ammoniakk.

Reindrifta går imot

Mens lokalpolitikerne i Berlevåg har gått inn for prosjektet, er det dårlig stemning blant reineierne som har sommerbeite i kommunen.

Reineier Frode Utsi sier at første byggetrinn av kraftverket har påvirket reinen mer enn de forutså.

– Vi ser at reinen unnviker området mer og mer, sier Utsi til NRK.

Han mener forskningen på reinens adferd i området ikke er grundig nok. Dermed undervurderer den skadevirkningen.

Avtalen med Varanger Kraft sikrer en viss erstatning til reindrifta, men avtalen er konfidensiell, og beløpet er derfor ikke kjent.

– De tror vi skal ha penger, men det er beiteland vi trenger, sier Utsi.

Ifølge Utsi har de ikke noen avtale med Varanger Kraft om byggingen av det siste trinnet. Terje Skansen sier derimot at den opprinnelige avtalen dekker hele den planlagte utbyggingen.

En ting er de to partene enige om: Dialogen mellom dem har brutt sammen.

Berlevåg

Berlevåg nådde en topp med drøyt 1900 innbyggere på 70-tallet. Nå er de rundt tusen færre.

Foto: Allan Klo / NRK

Grønt eventyr

Styrkeforholdet mellom de to er alt annet enn jevnt. Industrien de planlegger i Berlevåg, vil omsette for mange ganger det hele den norske reindrifta står for.

For Berlevåg er det et spørsmål om fortsatt nedgang eller vekst, mener ordføreren.

– Det er vanskelig å spå hva som vil kunne komme, men er man kjempeoptimist, snakker vi om 300–400 flere mennesker de neste fem til ti årene, sier Rolf Laupstad.

– Det her kan bli et norsk grønt industrieventyr, sier Kjell Richardsen.

Kjølnes fyr, Berlevåg.

Med Barentshavet som nabo har Berlevåg vært dominert av fiskeriene. Nå kan de få flere bein å stå på. Landemerket i bildet er Kjølnes fyr.

Foto: Allan Klo / NRK