Miljøkamp om ny kraftlinje på tvers av Finnmark

Nye og store kraftlinjer vil ramme reindrift og urørt natur i Finnmark, sier kritikere. Men næringslivet og politikere mener det er helt nødvendig å styrke nettet.

Hamnefjellet vindpark i Båtsfjord

– Hvis strømnettet skal tilknyttes til mer industri, og det skal satses den veien, så er det ikke kapasitet i nettet som er i dag, sier Bente Rudberg i Statnett.

Foto: Nils John Porsanger / NRK
CO₂ i atmosfæren
416,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,0°C
Les mer  om klima

Det brygger opp til en ny miljøkamp i Finnmark.

I dag er det sentrale strømnettet bygget med full kapasitet fram til Skaidi i Vest-Finnmark. Videre østover i Finnmark er kapasiteten langt dårligere.

Nettet går fra 420 kV til 132 kV.

I mange år har næringsliv og politikere i Øst-Finnmark jobbet for at linjene forsterkes helt fram til Varangerbotn i Nesseby kommune.

Men tiltaket er både unødvendig og skadelig, hevder kritikerne.

– Her er det snakk om mange berørte parter, sier Egil Kvernmo, Venstre-politiker og medlem i Folkeaksjonen mot Davvi vindkraftverk.

Han vil be Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ta seg god tid og gjøre en grundig jobb for å se på konsekvensene en kraftlinje på over 300 km vil ha for både natur og reindrift.

– Vi håper at den aldri blir realisert, for vi mener at den er kun for ny vindkraft, sier Kvernmo.

Uenig i kritikken

Wenche Pedersen, leder for Øst-Finnmark regionråd, avviser kritikken.

– Selvfølgelig skal det være konsesjonsbehandling på vanlig måte, sier Pedersen.

Samtidig håper hun at konsesjonsbehandlingen skal gå raskt.

– For oss i Øst-Finnmark er det ingen tvil om at dette haster.

Ordfører i Vadsø kommune er Wenche Pedersen fra Arbeiderpartiet.

Wenche Pedersen mener at det haster å få oppgradert strømnettet til Øst-Finnmark.

Foto: Frida Ravna Rømo / NRK

– Mister industri

Pedersen sier at kommunene i Øst-Finnmark i dag må si nei til større industriprosjekt fordi strømnettet er for dårlig.

– Det finnes eksempler innenfor stål, dataindustri og batteriproduksjon hvor man har fått henvendelser som vi i dag ikke kan si ja til.

– Dette handler om samfunnsutvikling i Øst-Finnmark, og at vi skal ha like muligheter for å kunne utvikle ny industri – og for å gjøre noe med en tragisk folketallsutvikling, sier Pedersen.

De ni kommunene i Øst-Finnmark har mistet 317 innbyggere så langt i år, ifølge SSB.

Statnett mener det er behov for mer strøm

Statnett satte byggingen av 420kV-linja mellom Skaidi og Varangerbotn på vent i 2011. Men nye beregninger for strømbehovet gjør at de nå mener at Øst- Finnmark har behov for bedre strømkapasitet.

Prosjektleder i Statnett Bente Rudberg sier at Finnmark har overskudd av kraft bare i 80 prosent av dagene i året.

– Hvis strømnettet i tillegg skal tilknyttes til mer industri, og det skal satses den veien, så er det ikke kapasitet i nettet som er i dag, sier Bente Rudberg.

Bente Rudberg, prosjektleiar i Statnett

Bente Rudberg i Statnett forteller at det nåværende strømnettet ikke takler utbygging av mer industri i Øst-Finnmark.

Foto: Anne Lognvik / NRK

Rudberg sier det er en todelt begrunnelse for at de søker konsesjon for å bygge en 420 kV linje videre til Øst- Finnmark.

Strekningen Skaidi – Lebesby begrunnes med økt forsyningssikkerhet og økt forbruksutvikling i Øst- Finnmark. Resten av strekningen fram til Varangerbotn begrunnes med at det er gitt konsesjon for vindkraft på Varangerhalvøya.

– Og vi har plikt til å legge til rette når noen har fått konsesjon, sier prosjektlederen.

Varanger kraft planlegger også å utvide vindkraftparken i Berlevåg.

Leif Gøran Wasskog

Leif Wasskog i naturvernforbundet mener det må brukes mye tid på å komme til enighet dersom en 420 volts linje skal bygges til Øst-Finnmark.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

– Er en ny linje nødvendig?

Leif Wasskog i Naturvernforbundet spør om Øst-Finnmark egentlig trenger en så kraftig kraftlinje.

– Det virker som at dette er en stor krise, og det stiller vi oss litt undrende til. Statkraft har ikke signalisert tidligere at det er noe stort problem med tilførselen til og fra Finnmark.

Wasskog mener i tillegg at folkeretten, som var grunnlaget da Høyesterett nylig avsa Fosen-dommen, vil gjøre utbyggingen av kraftlinja vanskelig.

– Det betyr igjen at man må bruke lang tid, mye lengre tid enn man har brukt nå, for å komme til enighet om de samiske interessene med Sametinget.

LES OGSÅ: – Jeg følte at de prøvde å bestikke meg til å gå med på vindkraftplanene, sier reineier

LES OGSÅ: Samers rettigheter ble krenket da vindkraftanlegg ble bygget på Fosen