Hopp til innhold

Fem mektige industritopper presser regjeringen – vil ha vindturbiner på land

Krafttopper fra fem av Norges mektigste industrikonsern ber regjeringen om å skjære gjennom. De vil ha mer vindkraft – både på land og til havs.

Direktører

Tungvekterne i norsk industri ber politikerne skynde seg med å ta beslutninger om hvor kraften til Norge skal komme fra. De mener både vind på land, til havs og mer vannkraft er nødvendig. Fra venstre: Konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen, Øyvind Eriksen i Aker, Hilde Merete Aasheim i Hydro, Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft og Anders Opedal i Equinor.

Foto: Sophie Lorch-Falch / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Politikerne må være raske med å bestemme seg for hvordan Norge skal få nok strøm framover.

Det mener toppene i de fem milliardkonsernene Hydro, Aker, Equinor, Statkraft og Kongsberg gruppen. Selskapene utgjør rundt 100.000 arbeidsplasser.

– Norge bør ha en energi- og industripolitikk som er framoverlent, ambisiøs og langsiktig, akkurat som oljepolitikken på 70-tallet, sier Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim.

Aasheim ser en usikkerhet om industrien får nok strøm framover.

– Hvis man ikke har kraft, som er utgangspunktet for å være konkurransedyktig og lavkarbon, så vil man stille spørsmål om man vil fortsette å investere, sier hun.

Les også Det norske kraftoverskotet vil vere ete opp innan fem år

9mLiBgQyGRU

Vindpark Florø

Vindressursene på land er billigst å bygge ut, og der er muligheten for å få inn kraft på kort sikt, påpeker Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen. Bildet viser en 70 meter lang vinge på vei opp til Guleslettene vindpark like ved Florø.

Foto: Tore Meek / Scanpix

Går i minus med kraft om fire år

Ambisiøs energipolitikk var lovnaden fra statsminister Jonas Gahr Støre under valgkampen i 2021. Han kritiserte Solberg-regjeringen for å komme sent med en energimelding i fjor sommer.

Men utover høsten, ble det klart at Støre-regjeringen ville lage et tillegg til energimeldingen. Den kommer før påske. Og i februar ba regjeringen en egen kommisjon finne ut av hvor mye energi Norge trenger, og hvor den skal komme fra. Rådene kommer før jul.

Samtidig er Sør-Norge fire år unna å havne i en situasjon med mindre strøm enn folk og industri trenger, ifølge Statnett.

I 2026 er fortsatt strøm fra planlagt havvind årevis unna. Men innen 2030 skal 55 prosent av utslippene til Norge kuttes, nettopp ved hjelp av elektrifisering med nye kraftkilder.

– Det som skal være i 2030, må vi starte med på kort sikt, sier Statkraft-direktør Christian Rynning-Tønnesen.

Grafen under viser hvordan kraftoverskuddet i Norge står i fare for å forsvinne i løpet av få år med elektrifisering.

NVE-tall forteller om scenarioer for ulik grad av elektrifisering av det norske samfunnet – med petroleumsvirksomhet, kraftkrevende industri, transport og datasentre som noen av de viktigste faktorene.

Mens utredningene går sin gang, er toppene utålmodige etter svar for hva som vil skje med havvind, landbasert vind og vannkraft framover.

Fram til det kommer nye prosjekter i kjølvannet av energimeldingen, er planen at strøm fra vind på land og vannkraft skal tette gapet mot 2030.

Rynning-Tønnesen er klar på at Norge trenger alle tre.

– Vindressursene på land er billigst å bygge ut, og der er muligheten for å få inn kraft på kort sikt. Mens ute i Nordsjøen har vi enorme ressurser som kan bygges ut. Vannkraften må vi ha for å bufre imot når det ikke er vind, sier han.

Direktører

Topplederne venter på at politikerne skal bli ferdige med utredninger, og ta omstridte veivalg for energipolitikken. Foran er konsernsjef Hilde Merete Aasheim i Hydro, bak fra venstre er Geir Håøy i Kongsberg Gruppen, Øyvind Eriksen i Aker, Anders Opedal i Equinor og Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

Foto: Sophie Lorch-Falch / NRK

Men interesser lokalt, fiskeri og naturvernere stritter imot mange av prosjektene som skal løse elektrifiseringen de neste tiårene.

De vanskelige beslutningene må tas raskt om Norge skal styre unna kraftunderskudd, forteller administrerende direktør i Kongsberg gruppen, Geir Håøy.

– Jeg tenker at vi har gjort en god del utredninger. Det haster, vi må komme i gang uten at kanskje alle ting er løst, sier han til NRK.

Les også Sju grunner til at Norge kan trenge mer vindkraft

Trenger vind innen 2030

Direktørene vil ha på plass et rammeverk som industrien kan forholde seg til. De vil ha en lignende plan og rammer som oljeindustrien fikk fra 70-tallet.

Det krever et nytt lovverk, og en ordning med konsesjoner som kan gi områder for å bygge havvind raskt. Dessuten må beslutninger tas for å få mer vind- og vannkraft på kort sikt.

Aasheim tror politikerne kan snu den dårlige stemningen for vindturbiner på land, hvis man setter prosjektene i sammenheng med arbeidsplasser og verdiskapning lokalt.

– Det er ingen store prosjekter som kommer opp innen 2030, og det trenger vi. Vi har en god vannkrafttradisjon, for hvordan vi jobber i lokalsamfunn. Det må vi også ta læring av når det gjelder vind på land, sier hun.

  • Grafen er fra 2021

– Vi deler den samme utålmodigheten

Mange av prosjektene som skal gi Norge strøm, er blitt upopulære etter strømprisen føyk til værs i vinter.

Senterpartiet og Ap har blant annet blitt uenige om hybridkabler, og støtten til elektrifisering av sokkelen har slått sprekker.

Men regjeringen vil at Norge skal få nok kraft, og venter på energikommisjonen som vil gi råd før jul.

– Vi deler den samme utålmodigheten som vi ser i næringslivet for at vi skal kunne skape nye grønne arbeidsplasser. For å få til det trenger vi mer kraft. Derfor har vi allerede varslet at vi vil gå i gang med en storstilt havvindutbygging, som vi mener legger grunnlaget for et industrieventyr, sier statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Olje- og energidepartementet.

Men industriaktørene etterlyser en samlet plan raskt.

– Det er en risiko for at ting tar for lang tid, men min forventning er at man snarere ser det som en spore til å bringe relevante aktører sammen og handle så raskt som overhodet mulig uten at det går på bekostning av forsvarlig og god forberedelser, sier Aker-direktør Øyvind Eriksen.

Advarer mot dyrere strøm på sikt

Aasheim mener regjeringen har vist handlekraft når det gjelder å lette strømregningen for hver enkelt.

– Vi ønsker å få frem med appellen at man må legge et langsiktig løp, slik at man ikke bare tar én og én beslutning, men ser på muligheten Norge har. Det haster fordi andre deler av Europa satser, sier hun.

Equinor-sjef Anders Opedal ber regjering, storting og industriaktører om å gå sammen for å finne løsninger.

Han ser at strømkrisen kan skape frykt for at forslag gir dyre regninger på sikt. Men han tror strømmen kan bli enda dyrere på sikt om politikerne drøyer med å ta beslutninger.

– Det som vil skje er at strømprisen vil gå opp, og ikke minst vil vi miste mange muligheter til å skape industri i det grønne skiftet, sier Opedal.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger