NRK Meny
Normal

På turné med en enke på 106 år

Sara Margrethe Oskal er nominert til Nordisk Råds litteraturpris med diktsamlingen «savkkuhan sávrri sániid» - «utrettelige ord». Det siste året har det samtidig blitt satt stort fokus på overgrep, og Oskal har blitt nødt til å vekke sin 106 år gamle Ágon til live igjen.

Sara Margrethe Oskal.

Sara Margrethe Oskal har også skuespillerutdanning fra Teaterhögskolan i Helsingfors og har en doktorgrad i performativ kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Foto: Roger Manndal / NRK

I dag tirsdag samler Bærum bibliotek alle de norske forfatterne som er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Et flott og stort arrangement, hvor de nominerte forteller om sine bøker og sitt forfatterskap. Sara Margrethe Oskal fra Kautokeino er en av dem.

I morgen onsdag setter hun seg på flyet til New Zealand for å fremføre sin monolog om den 106 år gamle Ágon som hele sitt liv har forsøkt å skjule overgrepene hun opplevde i barndommen.

– Skam er ikke et enkelt tema

Vi treffer Oskal i en stille lobbybar på Thon Hotel Kautokeino, søndags formiddag. Tidligere denne høsten flyttet hun til Tromsø, men er i hjembygda en snartur i helga før hun igjen begir seg ut i den store verden.

For stor er virkelig verden.

Men temaene Oskal beskriver i sin kunst, er universelle. Overgrep skjer i alle samfunn, og skammen trenger seg på sine, uavhengig av adresse og nabolag. I tekstene til Sara Margrethe Oskal, griper hun tak i temaene fra sitt samiske ståsted:

– Jeg skriver om mellommenneskelige forhold sett fra et samisk perspektiv. I boken skriver jeg blant annet om skam, og det er ikke et enkelt tema. Man snakker ikke om skam med hvem som helst

– Fortelleren i boka bærer en tung byrde. Men det fortelles ikke om hvilken bestemt type skam som det fortelles om i boken, det blir ikke sagt hva det er. Det er opp til leseren å bestemme hvilke følelser og opplevelser han eller hun selv legger inn i fortellingen.

Sara Margrethe Oskal

Oskal debuterte som forfatter i 2006 med diktsamlinga «Váimmu vuohttume» og boka som nå er blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris er hennes andre diktsamling.

Foto: Roger Manndal / NRK

– Noen få ord… Hvor lang tid kan nå det ta..?

Diktboka «savkkuhan sávrri sániid» har høstet lovord fra anmelderne. 1. november kan den løfte Sara Margrethes forfatterskap til enda større høyder, om juryen kroner den med Nordisk Råds litteraturpris under gallaen som finner sted i København. Selv synes forfatteren at det å være nominert i seg selv er en seier.

– Ja, det er det helt klart. Jeg ønsker jo at så mange som mulig skal lese det jeg skriver, og med denne nominasjonen når jeg lengre ut i verden med mine tekster.

Slik blir Oskals diktsamling om den som utrettelig holder fast ved det samiske livet til et politisk ladd dokument; ikke et høylytt manifest som brer seg ut i store fakter og ord, men en dirrende stemme som utrettelig vikler tråder som viser fram hva det er som går tapt når storindustri rykker inn og beslaglegger og forurenser land og hav i samiske områder.

Louise Hagemann, anmelder i Nordisk Råd

– Det er hardt arbeid å skrive. Man legger så mye tid ned i det arbeidet. Folk som ikke skriver selv, har ingen anelse om hva som ligger i det. De kan tenke; «noen får ord, ja vel… Hvor lang tid kan nå det egentlig ta..» Men de ordene som utgis er bevisst valgt. Akkurat de ordene skal med, ingenting annet.

Gamla våkner til liv

Når gallaen er unnagjort i Bærum tirsdagskveld, setter hun seg onsdags morgen på flyet til New Zealand. Der nede skal gamle Ágon igjen vekkes til liv.

Ágon er en del av monologen «Full pakke» som hun selv har skrevet og fremført. Stykket hadde premiere på Riddu Riđđu festivalen i 2009. Siden har den prisbelønnede soloforestillingen blitt spilt av Oskal selv på festivaler i Norge, Finland, Sverige, Island, Estland, Russland og Australia, USA og Canada.

– Ágon er en enke på 106 år, en tradisjonell gammel samisk kvinne. Hele sitt liv har hun forsøkt å glemme overgrepene hun opplevde som barn. Men det er noe et menneske aldri klarer å glemme.

– Når vi treffer henne, har hun et veldig behov for å fortelle. Hun vet egentlig ikke helt selv hva hun begynner å fortelle om, og gjennom hennes livshistorie avdekkes det mer og mer hva hun bærer på. Det er alvorlige saker, men hun er veldig morsom.

Utdrag fra boka «Savkkuhan sávrri sániid» - «utrettelige ord».

Utdrag fra boka «Savkkuhan sávrri sániid» - «utrettelige ord».

Foto: Roger Manndal / NRK

Nye overgrep i Sápmi

Det er gått en del år siden Sara Margrethe turnerte verden rundt med Ágon og «Full pakke». Det siste året har det vært satt fokus på overgrep i det samiske samfunn, samt på overgrep på det nasjonale plan. Etterhvert føltes det naturlig for Sara Margrethe å hente frem den gamle igjen:

– Det er fordi det i Sápmi i dag igjen har vært omtale av overgrepssaker flere steder. Så på den måten blir dessverre Ágon igjen høy aktuell. Og jeg føler at det nå er et behov for å sette stykket opp på nytt, sier Oskal.

– Det er 8 år siden jeg skrev dette stykket om Ágon. Siden den gang har det hendt en hel del, og nå er det blitt mer fokus på det i samfunnet. Overgrep i samiske samfunn er nå også satt på agendaen på et politisk plan.

Fikk du noen negativ respons på stykket første gang du satte den opp?

– De som ikke vil høre snakk om de temaene, de kom ikke for å se stykket. Og andre sa igjen at de har hørt nok om de sakene, de giddet ikke å komme å se på det.

– Men jeg er veldig glad i Ágon. Det er nok det beste stykket jeg noen ganger har skrevet, og jeg liker virkelig å spille henne. Ágon får folk til å le, men samtidig får også Ágon folk til å tørke tårer, forteller Oskal.

– Vi er ikke bare samer. Vi er mennesker også.

Sara Margrethe har en spennende høst foran seg. Hun skal som nevnt denne uken med Ágon til New Zealand. Så venter Nordisk Råds galla i København i november, og i desember reiser hun med Ágon til India.

Som forholdsvis ung kvinne, har hun allerede hatt en lang karriere som kunstner. Hun har markert seg som forfatter, dramatiker, regissør og filmskaper. Det er dog en felles nevner som går gjennom hele hennes kunstneriske karriere:

– Jeg bryr meg aller mest om de som er utsatt, den som sliter, de svakeste i samfunnet. Og jeg ønsker å fortelle om deres opplevelser, fortelle deres historie. Og endelig får jeg de historiene ut i verden.

– Jeg synes også det er viktig å fortelle at vi er mennesker. Vi er ikke bare samer, vi er mennesker. Opp i all snakk om politikk, lover og rettigheter, er det fort å glemme at her er det mennesker også. Hvordan har de menneskene her det? Det er min hjertesak.