Hopp til innhold

Nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Sara Margrethe Oskal fra Kautokeino er nominert til litteraturpris. – Det kom som en kjempeoverraskelse.

Sara Margrethe Oskal

Sara Margrethe Oskal er blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2016 med diktboka «Savkkuhan sávrri sániid».

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Åtte romaner, fem diktbøker og én novellesamling er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2016.

Den nominerte boka fra det samiske språkområdet «Savkkuhan sávrri sániid» er en diktsamling hvor leseren i små glimt, ved fortetta bilder, får innblikk i et samisk liv. Disse små glimtene former sammen ei større enhet som gjør at et stort lerret gradvis åpenbarer seg for den som leser.

Boka kan leses som en hyllest til det samiske hverdagsmennesket, som utrettelig lever sitt samiske liv, på tross av det konstante presset fra omverdenen.

Boka ble utgitt av forlaget Iđut i 2012.

Langt kunstnerisk virke

Forfatteren av boka, Sara Margrethe Oskal har et langt kunstnerisk virke som skuespiller, dramatiker og forfatter. Hun har gått på Teaterhögskolan i Helsingfors og har en doktorgrad i performativ kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo.

– Det er kjempestas å bli nominert. Det er en stor anerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort til nå, som forfatter. Jeg er veldig glad og stolt over det. Det gir en ny guts til å fortsette å skrive, sier Oskal.

Oskal debuterte som forfatter i 2006 med diktsamlinga «Váimmu vuohttume» og boka som nå er blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris er hennes andre diktsamling.

Vinnersjanse

Det var den norske forfatteren og dramatikeren Jon Fosse som fikk prisen i fjor.

– Tror du at du har en sjanse til å vinne i år?

– Man er jo nominert, så man må jo leve i den trua. Man er på lik linje med de andre, avslutter Oskal.

Vinneren offentliggjøres 1. november i DR Koncerthuset i København, og mottar 350 000 danske kroner.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK