Hopp til innhold

– Nå får vi kanskje ta tilbake en tapt identitet

Glade kulturentusiaster uttrykker glede over at Sametinget vil møte dem for å finne en løsning på utfordringene.

Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter

Den pitesamiske kulturen er skjør. Det har også Sametinget sett. Disse pitesamiske bygningene er tilknyttet Nordland nasjonalparksenter.

Foto: Sander Andersen / NRK

​​​​​​I nærmere en hel generasjon har de jobbet med å registrere og restaurere bygninger, og tatt vare på kulturminner og kulturgjenstander. Alt dette uten noen form for lokaliteter.

Les mer om det her: Vil ha museet inn i ordnede forhold

Prisverdig arbeid

Sametinget har merket seg arbeidet til de to ildsjelene i stiftelsen Pitesamisk museum.

Sametingsråd Henrik Olsen setter pris på det arbeidet som er gjort, og som fortsatt gjøres.

– Det er veldig prisverdig det arbeidet som gjøres i det pitesamiske området, og de ildsjelene som har stått i spissen i lang tid for å ta vare på det som finnes av eldre og synlig kulturarv.

Fortjener eget museum

Museumsansvaret for det pitesamiske området i dag har det lulesamiske senteret Árran, men sametingsråden mener at det pitesamiske miljøet fortjener et eget museum.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen mener pitesamene trenger et løft.

Foto: Dan Robert Larsen

– Fremover fortjener det pitesamiske miljøet et museum. Et museum er ofte en grunninstitusjon for å ta vare på og revitalisere kulturen sin. Sametinget, sammen med Árran, som har det faglige ansvaret for det pitesamiske miljøet, må sette seg ned og diskutere hvordan dette skal se ut i framtida.

Vil møte pitesamene

Initiativ til et møte som tar opp både det museale, det språklige og andre utfordringer som det pitesamiske miljøet har håper sametingsråden å få gjennomført snarlig.

– Árran, som har ansvaret for det pitesamiske i dag, kan være en modell for framtida Men det må ikke utelukke at man ikke skal kunne opprette egne enheter under den konsoliderte enhet som Árran har ansvar for i dag.

– Den pitesamiske kulturen har ikke vært den som har blitt mest tilgodesett. Og når det er ildsjeler som er villig til å ta tak her, er det viktig fra Sametingets side at vi bakker det opp.

Les: Redd for at kulturarven havner på feil sted

Få tilbake en tapt identitet

Dette varmer en kulturentusiast i Pitesamisk museum. En glad Ingrid Lien ser nå fram til å fortelle Sametinget om den jobben de gjør.

– Jeg blir glad, og det er veldig positive tilbakemeldinger å få. Vi har jobbet i så mange år, og jobbet på tross av omstendighetene rundt den pitesamiske satsingen.

– Jeg ser fram til et møte med Sametinget der vi får legge fram våre problemer og utfordringer, og ikke minst de store muligheter vi har til å ta tilbake en tapt identitet.

Ingrid Lien

Ingrid Lien er glad for at de blir hørt, og at den kulturen de kjemper for kan få en ny hverdag.

Foto: Simen Follesø Røiseland / NRK

Munner ut i en institusjon

Lien ser for seg at dette kan munne ut i driftsmidler som kan være til hjelp for å å få etablert en institusjon for hele det pitesamiske området og den pitesamiske satsingen.

– Gjennom en institusjonsbygging kan vi få ta vare på all den kultur det bare er rester av, men som er fullt mulig å bygge opp igjen, og få både synliggjort og integrert i den pitesamiske identiteten.

Korte nyheter

  • Holmberg nammaduvvon dáidaga gudnedoaktárin

    Ohcejohkalaš dáiddár Niillas Holmberg (33) lea nammaduvvon Lappi universitehta dáidaga gudnedoaktárin, čállá Yle Sápmi.

    Gudnedoaktárin viháheapmi lea alimus fuomášupmi, maid universitehta sáhttá olbmui addit.

    Lappi universitehta háliida dainna čalmmustahttit olbmuid, geat leat leamaš mielde ovddideamen universitehta dutkan- ja oahpahusdoaimma, bargguineaset ovddidan riikkaidgaskasaš ovttasbarggu dahje dahkan dovddusin lappilaš kultur- dahje ealáhussuorggi.

    – Ii dákkárii olmmoš leat goassige ráhkkanan dahje vuordde dakkáriid. Illu ja gudni. Ii dás eará sáhte lohkat, illusa Holmberg.

    Niillas Holmberg
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Gonagas biddjui buohccivissui Malaysias

    Gonagas Harald (87) lea buohccán luomus Malaysias ja lea doppe biddjon buohccivissui, čállá gonagasviessu preassadieđáhusas.

    Sus lea infekšuvdna, muhto oažžu buori divššu sihke malaysialaš ja norgga dearvvasvuođabargiin.

    Gonagas lea priváhta máŧkis Malaysias.

    Su almmolaš kalenddara mielde su boahtte bargobeaivi lea njukčamánu gávccát beaivve. Dalle galggašii jođihit stáhtaráđi šloahtas.

  • Boazodoallofierpmádat elfápmoloktema vuostá

    Finnmárkku ja Davve-Romssa boazodoallit leat ásahan boazodoallofierpmádaga elfápmoloktema vuostá.

    – Dát lea fierpmádat daidda geat šaddet gillát ređđehusa elfápmo- ja industriijaloktema geažil, čuvge Per John Anti. Son lea okta dain gii lea fierpmádaga duogábealde.

    Borgemánu 8. beaivve jagis 2023 almmuhii ráđđehus áigomušaid lasihit elfápmo- ja industriijadoaimmaid Finnmárkkus. Muolkkuid elektrifiserema oktavuođas dárbbašuvvo eambbo elrávdnji guovllus.

    Samepolitihkkáriid bealis ledje garra reakšuvnnat áigomušaide. – Suorggahahtti, dajai sámediggeráđđelahttu Maja Kristine Jåma.

    – Dál leat 24 bieggaindustriijaprošeavtta boazodoalloguovlluin, maid mii dovdat. Šaddá roassun boazodollui jus oktage dáin čađahuvvo, váruha Anti.

    Duorastaga ja bearjadaga lágida Sámediggi boazodoalloseminára Álttás. Fáddán lea sisabahkkemat boazodoalloeatnamiin, ja mo dáid eastadit vai buoremusat gáhttešii boazoguohtumiid.

    Les på norsk

    Per John Anti
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK