Hopp til innhold

– Nå får vi kanskje ta tilbake en tapt identitet

Glade kulturentusiaster uttrykker glede over at Sametinget vil møte dem for å finne en løsning på utfordringene.

Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter

Den pitesamiske kulturen er skjør. Det har også Sametinget sett. Disse pitesamiske bygningene er tilknyttet Nordland nasjonalparksenter.

Foto: Sander Andersen / NRK

​​​​​​I nærmere en hel generasjon har de jobbet med å registrere og restaurere bygninger, og tatt vare på kulturminner og kulturgjenstander. Alt dette uten noen form for lokaliteter.

Les mer om det her: Vil ha museet inn i ordnede forhold

Prisverdig arbeid

Sametinget har merket seg arbeidet til de to ildsjelene i stiftelsen Pitesamisk museum.

Sametingsråd Henrik Olsen setter pris på det arbeidet som er gjort, og som fortsatt gjøres.

– Det er veldig prisverdig det arbeidet som gjøres i det pitesamiske området, og de ildsjelene som har stått i spissen i lang tid for å ta vare på det som finnes av eldre og synlig kulturarv.

Fortjener eget museum

Museumsansvaret for det pitesamiske området i dag har det lulesamiske senteret Árran, men sametingsråden mener at det pitesamiske miljøet fortjener et eget museum.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen mener pitesamene trenger et løft.

Foto: Dan Robert Larsen

– Fremover fortjener det pitesamiske miljøet et museum. Et museum er ofte en grunninstitusjon for å ta vare på og revitalisere kulturen sin. Sametinget, sammen med Árran, som har det faglige ansvaret for det pitesamiske miljøet, må sette seg ned og diskutere hvordan dette skal se ut i framtida.

Vil møte pitesamene

Initiativ til et møte som tar opp både det museale, det språklige og andre utfordringer som det pitesamiske miljøet har håper sametingsråden å få gjennomført snarlig.

– Árran, som har ansvaret for det pitesamiske i dag, kan være en modell for framtida Men det må ikke utelukke at man ikke skal kunne opprette egne enheter under den konsoliderte enhet som Árran har ansvar for i dag.

– Den pitesamiske kulturen har ikke vært den som har blitt mest tilgodesett. Og når det er ildsjeler som er villig til å ta tak her, er det viktig fra Sametingets side at vi bakker det opp.

Les: Redd for at kulturarven havner på feil sted

Få tilbake en tapt identitet

Dette varmer en kulturentusiast i Pitesamisk museum. En glad Ingrid Lien ser nå fram til å fortelle Sametinget om den jobben de gjør.

– Jeg blir glad, og det er veldig positive tilbakemeldinger å få. Vi har jobbet i så mange år, og jobbet på tross av omstendighetene rundt den pitesamiske satsingen.

– Jeg ser fram til et møte med Sametinget der vi får legge fram våre problemer og utfordringer, og ikke minst de store muligheter vi har til å ta tilbake en tapt identitet.

Ingrid Lien

Ingrid Lien er glad for at de blir hørt, og at den kulturen de kjemper for kan få en ny hverdag.

Foto: Simen Follesø Røiseland / NRK

Munner ut i en institusjon

Lien ser for seg at dette kan munne ut i driftsmidler som kan være til hjelp for å å få etablert en institusjon for hele det pitesamiske området og den pitesamiske satsingen.

– Gjennom en institusjonsbygging kan vi få ta vare på all den kultur det bare er rester av, men som er fullt mulig å bygge opp igjen, og få både synliggjort og integrert i den pitesamiske identiteten.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole