Hopp til innhold

Nesten utdødd språk skal synliggjøres – det gleder Simon (32)

Saltdal kommunestyre krever nå at pitesamiske stedsnavn skal brukes.

Pitesamiske Simon Pavval fra Fuossko/Fauske

GLAD: Simon Pavval er glad for kommunens valg. – Uten tvil vil det styrke et truet språk, sier han.

Foto: privat

Simon Pavvall (32) får ikke fullrost kommunestyret i nabokommunen Saltdal nok. Politikerne vedtok nemlig å sende en høringsuttalelse til Kulturdepartementet om endringer i stedsnavnsloven.

Kravet fra kommunestyret er nemlig at pitesamiske stedsnavn skal benyttes i det pitesamiske området.

De folkevalgte i Saltdal reagerer med vantro når det kommer fram at det bare er de tre største samiske språkene som skal brukes. De vil ha endring i ordlyden.

Pitesamisk er klassifisert som svært alvorlig truet, eller nesten utdødd på UNESCOs liste, men det er fortsatt håp for språket.

– Det er jo ikke noen som snakker pitesamisk på norsk side, og da er det så bra at mitt språk kommer i fokus – også på denne måten, sier Fauskemannen.

Endring i ordlyden

Årsaken til engasjementet blant de folkevalgte i Saltdal er at Kulturdepartementet har kommet med forslag til endringer i stedsnavnsloven.

I høringsnotatet fra departementet kommer det fram at samiske stedsnavn skal ta utgangspunkt i den lokale uttalen.

kjernfjelltunnelen

Det lulesamiske Girnotunælla i Saltdal skal snart skrives på pitesamisk Girdnotunælla, om kommunestyret i Saltdal blir hørt.

Foto: Tom Helgesen

Departementet har lagt vekt på at nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal brukes i de respektive språkområdene. Skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk kan likevel brukes i de respektive områdene.

De folkevalgte i Saltdal reagerer med vantro der det kommer fram at de tre mindre samiske språkene bare kan brukes.

Kan brukes – skal brukes

Ordfører Rune Berg (Sp) i Saltdal er klar på at når pitesamisk er normert, så må det også tas i bruk.

Rune Berg Saltdals ordfører

Rune Berg under seremonien da det pitesamiske skriftspråket ble godkjent i 2020. Nå går han inn for at det pitesamiske skriftspråket skal synes på både kart og veiskilt.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Dette må vi inn og mene noe om, og si helt tydelig hvordan vi ønsker det. Nå er vi kommet så langt at det pitesamiske språket er normert, og det må vi følge opp, kommenterer Berg etter kommunestyrets vedtak.

– Vi må få samiske stedsnavn på plass. Og da skal det i loven stå at pitesamisk skal brukes, understreker ordføreren, og legger vekt på skal.

Ikke noe problem

Tidligere stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) er fast representant i kommunestyret i Saltdal, og var med under behandlingen av denne høringssaken.

Om det kommer stedsnavn på samisk reagerer ikke Ellingsen spesielt på.

Jan Arild Ellingsen

Jan Arild Ellingsen tror ikke samiske stedsnavn i hans hjemkommune fører til de store diskusjonene.

Foto: NRK

– Når vi kommer dit, så får vi ta en diskusjon om det. Selvfølgelig er noen imot det, og noen synes det er bra. Saltdalingene er et romslig folk, så jeg tror ikke det blir noe stort problem der, sier Jan Arild Ellingsen.

Veldig bra

Simon Pavval er glad for nabokommunens grep for det pitesamiske.

– Veldig bra for språket, og veldig bra for meg som pitesame å se mitt eget språk, og også oppleve at pitesamisk språk settes i fokus.

Simon Pavval, Inger Biret Kvernmo Gaup, Anja Labj og Tormod Andersen

Simon Pavall (TV) var i 2014 samisk veiviser sammen med Inger Biret Kvernmo Gaup, Anja Labj og Tormod Andersen. Simon priser seg lykkelig over at det samiske språket han tilhører nå kommer enda mer i fokus

Foto: Jonne Sikku

Korte nyheter

  • Noreg spyttar inn 270 millionar kroner i klimafond til fattige land

    Ei rekke land skal betale inn store summar i eit fond til fattige land råka av klimaendringar. I dag blei det klart kor mykje Noreg bidreg med.

    170 verdsleiarar er samla i Dubai og skal i to veker gjennom beinharde klimaforhandlingar.

    Til no har det ikkje vore kjend kor mykje Noreg vil bidra med, men i dag var Jonas Gahr Støre på talarstolen i Dubai og sa at Noreg vil gi 25 millionar dollar til fondet.

    Det svarar til 270 millionar kroner.

  • Her mottar arkitekten prisen for årets styggeste nybygg

    Arkitekt Monalf Figenschau mottok i dag prisen for årets styggeste nybygg, som gikk til Moxy-hotellet i Tromsø.

    Arkitektopprøret deler ut prisen, i år for tredje gang.

    – Grøss er ikke akkurat et positivt ord, men med prisen er vi i celebert selskap med flotte bygg som har vunnet tidligere, sier Figanschau.

    Tidligere har Munchmuseet og Nasjonalmuseet vunnet grøssprisen.

    – Det som er bra med dette er at det vekker debatt om arkitektur og byutvikling. Det ønsker vi velkommen.

    Figenschau mottok prisen på lørdagens Helgemorgen.

    Monalf Figenschau
    Foto: Erik Waagbø / NRK
  • Sjømat Norge ser mange gode nyheter i avtale om tollfrie kvoter mellom Norge og EU

    Sjømat Norge skriver i en pressemelding at Norge ikke har frihandel med sjømat til EU og handelen reguleres av et lappeteppe av ulike avtaler, blant annet midlertidige kvoteavtaler. Den kvoteavtalen som nå er inngått gir bedre betingelser for enkeltprodukter i de kommende syv årene.

    Forhandlingene med EU har tatt tid, noe som har medført at norsk sjømateksport har stått uten en rekke tollfrie kvoter i mer enn to år, skriver de videre.

    – Jeg ser flere lyspunkter i avtalen som nå er på plass mellom EU og Norge, selv om den samlede markedsadgangen til EU for norsk sjømat fremdeles ikke er god nok, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge i pressemeldingen.