Hopp til innhold

Vil at alle skal få muligheten til å lære om samer

Ida Emilie Marakatt Lindseth (19) jubler over at ikke-samiske elever skal få retten til god kunnskap om samer, mens sametingsråd hadde forventet mer av forslaget.

Ida Emilie Marakatt Lindseth

VEIVISER: Ida Emilie Marakatt Lindseth er en av årets samiske veivisere, og savner promotering av rettighetene til samiske elever.

Foto: Privat

– Samiske barn skal ha mulighet til å lære eget språk og om egen kultur, fastslår Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Marakatt Lindseth hadde ikke samiskundervisning før videregående skole, selv om hun er samisk. Det var hennes far som gjorde henne oppmerksom på muligheten.

Dermed tok hun kontakt med videregående skole i Karasjok, som ga henne tilbud om digitalundervisning i nordsamisk.

– Jeg behersker nordsamisk ganske greit nå, men jeg var ikke klar over at dette var en mulighet. Da hadde jeg nok valgt samisk.

Marakatt Lindseth ble gjort oppmerksom på sine rettigheter til samiskundervisning like før hun startet på videregående skole i Lillestrøm, utenfor Oslo.

Hun er sikker på at flere ville valgt samisk dersom de var klar over muligheten. Selv fikk hun ikke vite det før etter grunnskolen.

– I nordlige deler av landet er det kanskje veldig naturlig at man velger samisk, men ikke lenger sør. Da er det viktig at man vet at det er en mulighet, understreker Lindseth som jobber som samisk veiviser nå.

Styrke elever med minoritetsbakgrunn

Regjeringen gjennomfører nå en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven hvor hovedmålet er å styrke elevers rettigheter.

– Det å styrke elever med en minoritetsbakgrunn, elever som trenger en ekstra beskyttelse er en viktig prioritet for oss i lovarbeidet, sier Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Guri Melby kunnskaps- og integreringsminister. Arendalsuka 2021

IVARETAR MINORITETER: Elever med minoritetsbakgrunn er en viktig prioritet i lovarbeidet, mener Melby.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

I 2019 viste Riksrevisjonens undersøkelser at det var betydelige mangler i opplæringen både når det gjaldt læremidler, antall lærere og fjernundervisningen.

Samme år varslet Fylkesmannen i Nordland at det var ekstrem mangel på lulesamiske lærere. Da fristet fylkeskommunen studenter med millionstipender og lærere med etterutdanning.

– Vi må fortsette å jobbe med å gjøre tilbudet kjent slik at vi rekrutterer lærere som har kompetanse i samisk og som kan bidra til å gi elever tilbudet de har krav på, sier Melby.

Likevel er sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) skeptisk til forslaget.

Han savner et forslag som virkelig styrker samiske barns rettigheter, som informasjonsplikt fra skoleeiere om tilbud som elever har krav på, samt krav på hospitering.

– Dersom man er i en kommune eller skole med ingen andre samiske elever, får man ikke muligheten til språkbad eller tilgang til et språkmiljø sier Mikkelsen, og legger til:

– Jeg ser ikke dette som et stort steg framover som virkelig møter de utfordringene som fins, som også riksrevisjonen har fremhevet.

23 år siden siste oppdatering

I forslaget til ny opplæringslov som overrekkes Stortinget foreslår regjeringen dette:

  • Elever som har hatt opplæring i samisk skal ha samme rett til opplæring i videregående
  • Presisere i loven at samiskelever skal få tilbud om opplæring i et samiskspråklig miljø, hvis fjernundervisningen alene ikke gir et trygt og forsvarlig tilbud
  • Høre om det bør innføres en rett til opplæring på samisk i to fag for samiske grunnskoleelever utenfor samiske distrikt, hvis minst tre elever i kommunen krever det

Det er 23 år siden opplæringsloven ble oppdatert. Sametingsråden frykter det vil gå 20 nye år før situasjonen vil bedres.

Portrettbilde av politiker Mikkel Eskil Mikkelsen

SKUFFET: Sametingsråden hadde forventet mer av lovforslaget til regjeringen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

– Min klare beskjed til regjeringen er at dersom de nå ikke gjør det de må, kan vi måtte vente enda i 20 år til den neste opplæringsloven kommer.

Mikkelsen lover samtidig å jobbe for at loven skal bli så bra som mulig, og Sametinget har gjennomført en egen høring i det samiske samfunnet, forteller han.

– Den må vi bringe for den pågående høringsprosessen, med den hensikt om å styrke samiske barns rettigheter. De har rettigheter som ingen kan frata dem.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK