– Samiske barn skal ha mulighet til å lære eget språk og om egen kultur, fastslår Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
Marakatt Lindseth hadde ikke samiskundervisning før videregående skole, selv om hun er samisk. Det var hennes far som gjorde henne oppmerksom på muligheten.
Dermed tok hun kontakt med videregående skole i Karasjok, som ga henne tilbud om digitalundervisning i nordsamisk.
– Jeg behersker nordsamisk ganske greit nå, men jeg var ikke klar over at dette var en mulighet. Da hadde jeg nok valgt samisk.
Marakatt Lindseth ble gjort oppmerksom på sine rettigheter til samiskundervisning like før hun startet på videregående skole i Lillestrøm, utenfor Oslo.
- Les også: Ida Emilie vil ha fri på 17.mai
Hun er sikker på at flere ville valgt samisk dersom de var klar over muligheten. Selv fikk hun ikke vite det før etter grunnskolen.
– I nordlige deler av landet er det kanskje veldig naturlig at man velger samisk, men ikke lenger sør. Da er det viktig at man vet at det er en mulighet, understreker Lindseth som jobber som samisk veiviser nå.
Styrke elever med minoritetsbakgrunn
Regjeringen gjennomfører nå en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven hvor hovedmålet er å styrke elevers rettigheter.
– Det å styrke elever med en minoritetsbakgrunn, elever som trenger en ekstra beskyttelse er en viktig prioritet for oss i lovarbeidet, sier Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).
I 2019 viste Riksrevisjonens undersøkelser at det var betydelige mangler i opplæringen både når det gjaldt læremidler, antall lærere og fjernundervisningen.
Samme år varslet Fylkesmannen i Nordland at det var ekstrem mangel på lulesamiske lærere. Da fristet fylkeskommunen studenter med millionstipender og lærere med etterutdanning.
– Vi må fortsette å jobbe med å gjøre tilbudet kjent slik at vi rekrutterer lærere som har kompetanse i samisk og som kan bidra til å gi elever tilbudet de har krav på, sier Melby.
Likevel er sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) skeptisk til forslaget.
Han savner et forslag som virkelig styrker samiske barns rettigheter, som informasjonsplikt fra skoleeiere om tilbud som elever har krav på, samt krav på hospitering.
– Dersom man er i en kommune eller skole med ingen andre samiske elever, får man ikke muligheten til språkbad eller tilgang til et språkmiljø sier Mikkelsen, og legger til:
– Jeg ser ikke dette som et stort steg framover som virkelig møter de utfordringene som fins, som også riksrevisjonen har fremhevet.
23 år siden siste oppdatering
I forslaget til ny opplæringslov som overrekkes Stortinget foreslår regjeringen dette:
- Elever som har hatt opplæring i samisk skal ha samme rett til opplæring i videregående
- Presisere i loven at samiskelever skal få tilbud om opplæring i et samiskspråklig miljø, hvis fjernundervisningen alene ikke gir et trygt og forsvarlig tilbud
- Høre om det bør innføres en rett til opplæring på samisk i to fag for samiske grunnskoleelever utenfor samiske distrikt, hvis minst tre elever i kommunen krever det
Det er 23 år siden opplæringsloven ble oppdatert. Sametingsråden frykter det vil gå 20 nye år før situasjonen vil bedres.
– Min klare beskjed til regjeringen er at dersom de nå ikke gjør det de må, kan vi måtte vente enda i 20 år til den neste opplæringsloven kommer.
Mikkelsen lover samtidig å jobbe for at loven skal bli så bra som mulig, og Sametinget har gjennomført en egen høring i det samiske samfunnet, forteller han.
– Den må vi bringe for den pågående høringsprosessen, med den hensikt om å styrke samiske barns rettigheter. De har rettigheter som ingen kan frata dem.