Hopp til innhold

Alle partier vil styrke samisk – likevel er den lite verdsatt

Samisk og norsk er likestilte i Norge, men hvorfor hektes samisk pappskilt under norske skilt?

samisk skilt

LITE VERDSATT: I Kautokeino har folk satt opp egne pappskilt under vegvesen skilt, og tatt ansvaret for å synliggjøre nordsamisk.

Foto: Anna-Maria Ahlén / SVT Sápmi

I 32 år har Sametinget prioritert de samiske språkene, men hva er resultatet?

«Et bilde sier mer enn tusen ord» er et passende uttrykk for dagens situasjon. I hvert fall når vi ser hva som skjer ved veikanten i en samisk kommune. Kan pappskilt med samisk tekst illustrere hva politikere lover i sine partiprogram, og hva de har fått til i praksis?

Samtlige stortings- og sametingspolitiske partier lover nemlig å styrke og bevare de samiske språkene, likevel er alle språkene truet.

Hva skal vi med et Sameting som ikke engang klarer å styrke den samiske språkfamilien, og hva slags rolle skal det ha i fremtiden i Norge?

Thor Werner Thrane

DEBATTLEDER: NRK-journalist leder valgdebatten i Arendal.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Det er hovedspørsmålet i NRK-debatten i Arendalsuka, som er hovedarena for stortings- og sametingsvalget i 2021.

– Jeg vil utfordre stortingspolitikere om de samiske språkene, arealutnyttelse og hva slags rolle Sametinget skal ha i Norge, sier debattleder Thor Werner Thrane.

Se NRK-debatten onsdag kl. 19.55 på NRK2 eller på NRK TV-nettspiller.

Hva er Sametinget og hvordan skal Stortinget sikre Sametinget den myndigheten det trenger for å bevare og styrke det samiske samfunnet. Vi møter stortingspolitikere til diskusjon om Sametingets rolle i Norge.

Hva er Sametinget og hvordan skal Stortinget sikre Sametinget den myndigheten det trenger for å bevare og styrke det samiske samfunnet. Vi møter stortingspolitikere til diskusjon om Sametingets rolle i Norge.

Symbolet – det samiske pappskiltet

– Det samiske pappskiltet i Kautokeino er mer enn et pappskilt. Det er et symbol på hvordan språkets tilstand er i landet, sier Thrane.

Stedet i Norge hvor det er flest samisktalende i forhold til innbyggertallet er Kautokeino i Finnmark. Nesten alle snakker nordsamisk i den største kommunen i Norge etter areal, som har i underkant av tre tusen innbyggere.

Likevel blir samisk glemt når nye skilt blir satt opp ved riksvei E45.

Dette provoserer befolkningen, som har tatt loven i egne hender og satt opp samiske pappskilt, under det norske skiltet, forteller ordføreren i Kautokeino.

– Vedkommende som har gjort dette har klart å vekke meg, og fått meg til å tenke. Dette må vi ta på alvor, sier ordfører Hans Isak Olsen.

Samiske skilt

BØYD: Regn har allerede gjort sitt med pappskiltet, men folk håper den bli byttet ut med ekte skilt.

Foto: Anna-Maria Ahlén / SVT Sápmi

Bruker hundre millioner på samisk språk

Sametinget bruker i år rundt 113 millioner kroner for å styrke de samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk, ifølge Sametingets budsjett for år 2021.

Men dette er tydeligvis ikke nok.

I budsjettet skriver Sametinget at det fremdeles er mangel på samisk språkkompetanse på alle samfunnsområder.

– Dette vil selvsagt bli diskutert i debatten, lover debattleder Thor Werner Thrane.

Her er NRKs infosider: Alt du trenger å vite om Sametingsvalget 2021

Korte nyheter

  • UiT styrker samisk språk- og lærerutdanning

    Behovet for flere samisklærere er økende. UiT, Norges arktiske universitet utvider derfor sine tilbud innen samiske fag, både for vanlige studier og videreutdanning, skriver de på egne sider.

    Målet er å gi flere nødvendig kompetanse for å undervise i samisk. Midlene kommer blant annet fra årets statsbudsjett, og er en direkte oppfølgning av arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Regjeringen ønsker at UiT skal styrke satsningen på samiske fag og flere tiltak er allerede på plass.

    – Tromsø kommune og flere har tatt kontakt med oss med ønske om rekruttering av lærere med kompetanse i samisk språk og kultur, forteller Kari-Anne Sæther på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.

    UiT - Norges arktiske universitet
    Foto: Hans Ludvig Andreassen
  • Hyllest på kvinnedagen

    På kvinnedagen, 8. mars, slipper duoen Elin & The Woods singelen «Don» , som er en hyllest til alle bestemødre, mødre og andre omsorgspersoner.

    I en pressemelding skriver duoen at «Don» er en intim, hjertelig og rolig sang.

    Mari Boine har skrevet teksten og den er tilrettelagt av Wenche Marie Hætta.

    Duoen Elin & The Woods består av Elin Kåven og Robin Lynch.

    Elin & The Woods singelen «Don».
    Foto: Pressebilde
  • Siiddaoasi sirdin ii lean lobálaš

    Stáhta lei guoddalan Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegotti cealkámuša siidaoasseáššis Šuorpmu siida hárrái ja mannan vahkkus lea Hålogalándda lágamánneriekti buktán sin cealkámuša dán guoddalanáššis.

    Hålogalándda lágamánneriekti hilgu guoddaleami ja stáhta, eanadoallo- ja biebmodepartemeanta bokte, šaddá máksit Šuorbmu siidda áššegoluid, badjelaš 130.000 kruvnna.

    Šuorpmu siida lei álggus stevdnen eanadoallodepartemeantta go oaivvildii ahte siidaoassi AY39 sirdin lei boastut ja lobihemiid dahkkon ja ii leat boazodoallolága § 15 nuppi oasi mielde dahkkon, nu go dán siidaoasis oaivvildit.

    Son gii siiddaoasi galggai oaččut ii leat ollislaččat bargan fárrolaga sutnje gii siidaoasi galggai fievrredit nubbái, cealká Hålogalándda lágamánneriekti dán áššis. Nu leat Boazodoallostivrra mearrádusa maid hilgon dán áššis.

    Reinsdyr i Finnmark