Hopp til innhold

Alle partier vil styrke samisk – likevel er den lite verdsatt

Samisk og norsk er likestilte i Norge, men hvorfor hektes samisk pappskilt under norske skilt?

samisk skilt

LITE VERDSATT: I Kautokeino har folk satt opp egne pappskilt under vegvesen skilt, og tatt ansvaret for å synliggjøre nordsamisk.

Foto: Anna-Maria Ahlén / SVT Sápmi

I 32 år har Sametinget prioritert de samiske språkene, men hva er resultatet?

«Et bilde sier mer enn tusen ord» er et passende uttrykk for dagens situasjon. I hvert fall når vi ser hva som skjer ved veikanten i en samisk kommune. Kan pappskilt med samisk tekst illustrere hva politikere lover i sine partiprogram, og hva de har fått til i praksis?

Samtlige stortings- og sametingspolitiske partier lover nemlig å styrke og bevare de samiske språkene, likevel er alle språkene truet.

Hva skal vi med et Sameting som ikke engang klarer å styrke den samiske språkfamilien, og hva slags rolle skal det ha i fremtiden i Norge?

Thor Werner Thrane

DEBATTLEDER: NRK-journalist leder valgdebatten i Arendal.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Det er hovedspørsmålet i NRK-debatten i Arendalsuka, som er hovedarena for stortings- og sametingsvalget i 2021.

– Jeg vil utfordre stortingspolitikere om de samiske språkene, arealutnyttelse og hva slags rolle Sametinget skal ha i Norge, sier debattleder Thor Werner Thrane.

Se NRK-debatten onsdag kl. 19.55 på NRK2 eller på NRK TV-nettspiller.

Hva er Sametinget og hvordan skal Stortinget sikre Sametinget den myndigheten det trenger for å bevare og styrke det samiske samfunnet. Vi møter stortingspolitikere til diskusjon om Sametingets rolle i Norge.

Hva er Sametinget og hvordan skal Stortinget sikre Sametinget den myndigheten det trenger for å bevare og styrke det samiske samfunnet. Vi møter stortingspolitikere til diskusjon om Sametingets rolle i Norge.

Symbolet – det samiske pappskiltet

– Det samiske pappskiltet i Kautokeino er mer enn et pappskilt. Det er et symbol på hvordan språkets tilstand er i landet, sier Thrane.

Stedet i Norge hvor det er flest samisktalende i forhold til innbyggertallet er Kautokeino i Finnmark. Nesten alle snakker nordsamisk i den største kommunen i Norge etter areal, som har i underkant av tre tusen innbyggere.

Likevel blir samisk glemt når nye skilt blir satt opp ved riksvei E45.

Dette provoserer befolkningen, som har tatt loven i egne hender og satt opp samiske pappskilt, under det norske skiltet, forteller ordføreren i Kautokeino.

– Vedkommende som har gjort dette har klart å vekke meg, og fått meg til å tenke. Dette må vi ta på alvor, sier ordfører Hans Isak Olsen.

Samiske skilt

BØYD: Regn har allerede gjort sitt med pappskiltet, men folk håper den bli byttet ut med ekte skilt.

Foto: Anna-Maria Ahlén / SVT Sápmi

Bruker hundre millioner på samisk språk

Sametinget bruker i år rundt 113 millioner kroner for å styrke de samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk, ifølge Sametingets budsjett for år 2021.

Men dette er tydeligvis ikke nok.

I budsjettet skriver Sametinget at det fremdeles er mangel på samisk språkkompetanse på alle samfunnsområder.

– Dette vil selvsagt bli diskutert i debatten, lover debattleder Thor Werner Thrane.

Her er NRKs infosider: Alt du trenger å vite om Sametingsvalget 2021

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK