Alle partier vil styrke samisk – likevel er den lite verdsatt

Samisk og norsk er likestilte i Norge, men hvorfor hektes samisk pappskilt under norske skilt?

samisk skilt

LITE VERDSATT: I Kautokeino har folk satt opp egne pappskilt under vegvesen skilt, og tatt ansvaret for å synliggjøre nordsamisk.

Foto: Anna-Maria Ahlén / SVT Sápmi

I 32 år har Sametinget prioritert de samiske språkene, men hva er resultatet?

«Et bilde sier mer enn tusen ord» er et passende uttrykk for dagens situasjon. I hvert fall når vi ser hva som skjer ved veikanten i en samisk kommune. Kan pappskilt med samisk tekst illustrere hva politikere lover i sine partiprogram, og hva de har fått til i praksis?

Samtlige stortings- og sametingspolitiske partier lover nemlig å styrke og bevare de samiske språkene, likevel er alle språkene truet.

Hva skal vi med et Sameting som ikke engang klarer å styrke den samiske språkfamilien, og hva slags rolle skal det ha i fremtiden i Norge?

Thor Werner Thrane

DEBATTLEDER: NRK-journalist leder valgdebatten i Arendal.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Det er hovedspørsmålet i NRK-debatten i Arendalsuka, som er hovedarena for stortings- og sametingsvalget i 2021.

– Jeg vil utfordre stortingspolitikere om de samiske språkene, arealutnyttelse og hva slags rolle Sametinget skal ha i Norge, sier debattleder Thor Werner Thrane.

Se NRK-debatten onsdag kl. 19.55 på NRK2 eller på NRK TV-nettspiller.

Hva er Sametinget og hvordan skal Stortinget sikre Sametinget den myndigheten det trenger for å bevare og styrke det samiske samfunnet. Vi møter stortingspolitikere til diskusjon om Sametingets rolle i Norge.

Hva er Sametinget og hvordan skal Stortinget sikre Sametinget den myndigheten det trenger for å bevare og styrke det samiske samfunnet. Vi møter stortingspolitikere til diskusjon om Sametingets rolle i Norge.

Symbolet – det samiske pappskiltet

– Det samiske pappskiltet i Kautokeino er mer enn et pappskilt. Det er et symbol på hvordan språkets tilstand er i landet, sier Thrane.

Stedet i Norge hvor det er flest samisktalende i forhold til innbyggertallet er Kautokeino i Finnmark. Nesten alle snakker nordsamisk i den største kommunen i Norge etter areal, som har i underkant av tre tusen innbyggere.

Likevel blir samisk glemt når nye skilt blir satt opp ved riksvei E45.

Dette provoserer befolkningen, som har tatt loven i egne hender og satt opp samiske pappskilt, under det norske skiltet, forteller ordføreren i Kautokeino.

– Vedkommende som har gjort dette har klart å vekke meg, og fått meg til å tenke. Dette må vi ta på alvor, sier ordfører Hans Isak Olsen.

Samiske skilt

BØYD: Regn har allerede gjort sitt med pappskiltet, men folk håper den bli byttet ut med ekte skilt.

Foto: Anna-Maria Ahlén / SVT Sápmi

Bruker hundre millioner på samisk språk

Sametinget bruker i år rundt 113 millioner kroner for å styrke de samiske språkene, nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk, ifølge Sametingets budsjett for år 2021.

Men dette er tydeligvis ikke nok.

I budsjettet skriver Sametinget at det fremdeles er mangel på samisk språkkompetanse på alle samfunnsområder.

– Dette vil selvsagt bli diskutert i debatten, lover debattleder Thor Werner Thrane.

Her er NRKs infosider: Alt du trenger å vite om Sametingsvalget 2021

Korte nyheter

  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune
  • Áiggoše fas ruvkki Raarvihkii

    Raarvihkes áiggoše fas álggahit ruvkedoaimmaid. Joma gruver ja Bluelake Minerals áiggoše earret eará viežžat veaikki ruvkkes gos ii leat leamaš doaibma 1998 rájes.

    – Mis lea doaivva ásahit 115 bargosaji norggabeallái, ja 50 bargosaji ruoŧabeallái, dadjá Joma gruver stivrajođiheaddji Peter Hjort.

    Råmalmsilo i Joma Gruve i Røyrvik
    Foto: Anders Selliås