Máret Rávdná lager vafler av reinsdyrhjerne – hun nekter å kaste mat 

– Noen synes det er litt spesielt, men for min familie er det helt naturlig, forteller Máret Rávdná Buljo smilende.

Det er spesielle vafler gjestene får servert til kaffen hjemme hos henne.

De er nemlig laget av reinsdyrhjerne.

44-åringen er fra Kautokeino, men kjærligheten førte henne til Lødingen i Nordland.

Nå er hun gift og er mor til tre.

Respekt og takknemlighet

Å spise reinhjerne og annen innmat har lange tradisjoner i samisk matkultur.

Når reinen slaktes er det vanlig å bruke hele dyret.

– Jeg husker godt at min bestemor brukte dette da hun laget mat, etter at de hadde slaktet nisterein til familien. Mine foreldre pleide å lage kake med reinhjerne. Jeg synes det var godt, minnes hun.

Reinens hjerte, lunger, nyrer, lever og blod er selvfølgelig også en del av kostholdet til Buljos familie.

– Jeg er glad i mine reinsdyr og er opptatt av at de har det bra. Når jeg bruker hele dyret, viser jeg respekt og takknemlighet for alt vi får av reinen, forteller Máret Rávdná.

Omtanken for dyrene avløses stadig oftere av uro. En følelse av at samiske mattradisjoner er lite verdsatt.

– Jeg stiller meg ofte spørsmålet om hvorfor samenes matsystemer er så usynliggjort. De har ikke fått samme aksept som andre mattradisjoner i våre land, sier hun.

Kjøkken i toppklasse

Landbruks og matminister Sandra Borch forstår at Máret Rávdná kan være frustrert over regelverket.

Borch minner om at det finnes noen unntak fra reglene for slakting og salg av tamrein under tradisjonelle samiske forhold. De har ikke planer om å utvide unntakene.

Statsråden svarer ikke direkte på spørsmålet om Máret Rávdnás vafler med reinhjerne frister, men hun mener det er viktig å ta vare på alle mattradisjoner, også samiske.

– Det er større interesse for å ivareta gode, bærekraftige måter å lage mat på. Det samiske kjøkken er i toppklasse når det gjelder å bruke hele dyret. Dette ønsker jeg å synliggjøre. Jeg er jo tross alt fra Troms, sier Borch.

Ikke for salg

Máret Rávdná kunne godt tenke seg å lage reinhjernevafler for salg.

Men hun kan ikke bruke hjerner som er slaktet på slakteri.

Slakteriene bruker slaktepistol, og det ødelegger selvsagt det som er inni hodet.

Reindriftssamer slakter på en måte som ikke ødelegger hjernen. Det er fordi de bruker en spesiell krumkniv til privat bruk.

– Når vi slakter selv gjør vi det på den tradisjonelle måten. Da har jeg lov til å ta ut reinhjerner fra 10 dyr.

Dette er ikke nok for salg. Derfor bruker hun reinhjerner kun til privat matlaging.

Det er ikke bare Máret Rávdná som interesserer seg for innmat.

Stensaas reinsdyrslakteri på Røros merker også en økende etterspørsel etter innmat.

Både privatpersoner og restauranter tar kontakt med slakteriet.

– Restaurantene er sugne på spennende ting å ha på menyen, sier daglig leder Johanne Stensaas.

Skaper begeistring

Máret Rávdná imponerer forsker Aina Stensgård.

Hun tror flere kan la seg inspirere til å kaste mindre mat.

– Dette kan over tid bidra til å endre definisjonen på matsvinn. Hva vi anser som matsvinn og hva vi ikke anser som matsvinn. Det er et viktig område fremover, å bruke alt når dyr slaktes, sier hun.

Likevel er ikke Máret Rávdnás innsats engang med i det norske regnestykket for matsvinn.

Ikke all innmat regnes som spiselig mat.

– I bransjeavtalen om redusert matsvinn står det at all nyttbar mat, produsert for mennesker, er å anse som matsvinn. Så er spørsmålet hva som er nyttbar mat, sier Stensgård.

– Noe innmat regnes med i denne oversikten. Etter at matproduksjonen ble mer industrialisert, er det en del som ikke regnes med som mat, forklarer hun.

Pung og penis

Máret Rávdná er opptatt av at hennes barn skal få et naturlig forhold til å spise alt som er spiselig av reinen.

Og da mener hun absolutt alt.

– Noen kan kanskje knise litt når det blir snakk om å spise reinens penis, pung og testikler. Men dette er naturlig for oss. Det ikke er noe man skal skamme seg over.

Forskning viser at ved å spise innmat får folk i seg viktige næringsstoffer, samtidig som man bidrar til at mindre mat kastes (ekstern lenke).

Marit Ravdna gleder seg over at stadig flere ønsker den denne maten velkommen.

– Heldigvis ser det ut som folk i Sápmi nå hever stemmen sin mer når det gjelder denne saken. Det er mange som ivrer for at våre samiske mattradisjoner også skal bli mer akseptert i storsamfunnet.

FN har nå også satt inn ressurser for at flere skal lære av urfolks mattradisjoner og matsystemer. Sametinget er også med i dette arbeidet.