Hopp til innhold

Máret Rávdná lager vafler av reinsdyrhjerne – hun nekter å kaste mat 

Det som noen kanskje tenker på som avfall, bruker Máret Rávdná i matlaging. Hun vil ta vare på gamle mattradisjoner, men det er ikke alltid like enkelt å få til.

Loga sámegillii.

Dame sitter i snøen med reinlav

VERDIFULL KUNNSKAP: Máret Rávdná Buljo (44) er opptatt av bærekraft og samiske matskatter.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Noen synes det er litt spesielt, men for min familie er det helt naturlig, forteller Máret Rávdná Buljo smilende.

Det er spesielle vafler gjestene får servert til kaffen hjemme hos henne.

De er nemlig laget av reinsdyrhjerne.

Reinhjerner

FUNGERER SOM EGG: Reinhjernen har den spesielle evnen at den fungerer som egg i matlaging, forklarer Máret Rávdná.

Foto: Privat

44-åringen er fra Kautokeino, men kjærligheten førte henne til Lødingen i Nordland.

Nå er hun gift og er mor til tre.

Máret Rávdná lærer barna å spise innmat.

Her spises vaflene som er laget av reinhjerne.

Respekt og takknemlighet

Å spise reinhjerne og annen innmat har lange tradisjoner i samisk matkultur.

Når reinen slaktes er det vanlig å bruke hele dyret.

Jeg husker godt at min bestemor brukte dette da hun laget mat, etter at de hadde slaktet nisterein til familien. Mine foreldre pleide å lage kake med reinhjerne. Jeg synes det var godt, minnes hun.

Reinens hjerte, lunger, nyrer, lever og blod er selvfølgelig også en del av kostholdet til Buljos familie.

Dame med samiske vinterklær er ute å går

HÅPER PÅ AKSEPT: Trebarnsmoren fra Finnmark håper flere får opp øynene for samenes rikholdige matskatter.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Jeg er glad i mine reinsdyr og er opptatt av at de har det bra. Når jeg bruker hele dyret, viser jeg respekt og takknemlighet for alt vi får av reinen, forteller Máret Rávdná.

Omtanken for dyrene avløses stadig oftere av uro. En følelse av at samiske mattradisjoner er lite verdsatt.

En hånd holder en frossen reinhjerne

UTILGJENGELIG: Det er nesten umulig å få tilgang til reinhjerne om du ikke kjenner noen som selger privat.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

– Jeg stiller meg ofte spørsmålet om hvorfor samenes matsystemer er så usynliggjort. De har ikke fått samme aksept som andre mattradisjoner i våre land, sier hun.

Kjøkken i toppklasse

Landbruks og matminister Sandra Borch forstår at Máret Rávdná kan være frustrert over regelverket.

Borch minner om at det finnes noen unntak fra reglene for slakting og salg av tamrein under tradisjonelle samiske forhold. De har ikke planer om å utvide unntakene.

Sandra Borch

SPISER GJERNE REIN: – Blant de tradisjonelle og lokale matrettene er biđus en av mine absolutte favoritter, sier statsråd Sandra Borch (Sp). Biđus er tradisjonell samisk kjøttsuppe med reinsdyrkjøtt.

Foto: Torbjørn Tandberg

Statsråden svarer ikke direkte på spørsmålet om Máret Rávdnás vafler med reinhjerne frister, men hun mener det er viktig å ta vare på alle mattradisjoner, også samiske.

– Det er større interesse for å ivareta gode, bærekraftige måter å lage mat på. Det samiske kjøkken er i toppklasse når det gjelder å bruke hele dyret. Dette ønsker jeg å synliggjøre. Jeg er jo tross alt fra Troms, sier Borch.

Ikke for salg

Máret Rávdná kunne godt tenke seg å lage reinhjernevafler for salg.

Men hun kan ikke bruke hjerner som er slaktet på slakteri.

Slakteriene bruker slaktepistol, og det ødelegger selvsagt det som er inni hodet.

Reindriftssamer slakter på en måte som ikke ødelegger hjernen. Det er fordi de bruker en spesiell krumkniv til privat bruk.

Når vi slakter selv gjør vi det på den tradisjonelle måten. Da har jeg lov til å ta ut reinhjerner fra 10 dyr.

Dette er ikke nok for salg. Derfor bruker hun reinhjerner kun til privat matlaging.

Slik kan det se ut når man plukker ut en reinsdyrhjerne

Denne hjernen er dypfryst, men kan brukes etter at den er tint og vasket.

Det er ikke bare Máret Rávdná som interesserer seg for innmat.

Dame ser i kamera

AMBISJON: Stensaas Reinsdyrslakteri har en ambisjon om å ta vare på hele dyret, forteller daglig leder Johanne Stensaas.

Foto: Privat

Stensaas reinsdyrslakteri på Røros merker også en økende etterspørsel etter innmat.

Både privatpersoner og restauranter tar kontakt med slakteriet.

Restaurantene er sugne på spennende ting å ha på menyen, sier daglig leder Johanne Stensaas.

Skaper begeistring

Máret Rávdná imponerer forsker Aina Stensgård.

Hun tror flere kan la seg inspirere til å kaste mindre mat.

Dette kan over tid bidra til å endre definisjonen på matsvinn. Hva vi anser som matsvinn og hva vi ikke anser som matsvinn. Det er et viktig område fremover, å bruke alt når dyr slaktes, sier hun.

Aina Stensgård

FORSKER: Aina Stensgård er forskningsleder og forsker i NORSUS – Norsk institutt for bærekraftsforskning.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Likevel er ikke Máret Rávdnás innsats engang med i det norske regnestykket for matsvinn.

Ikke all innmat regnes som spiselig mat.

– I bransjeavtalen om redusert matsvinn står det at all nyttbar mat, produsert for mennesker, er å anse som matsvinn. Så er spørsmålet hva som er nyttbar mat, sier Stensgård.

– Noe innmat regnes med i denne oversikten. Etter at matproduksjonen ble mer industrialisert, er det en del som ikke regnes med som mat, forklarer hun.

Les også Et festmåltid på samenes nasjonaldag

Dame på kjøkkenet som rører i maten

Pung og penis

Máret Rávdná er opptatt av at hennes barn skal få et naturlig forhold til å spise alt som er spiselig av reinen.

Og da mener hun absolutt alt.

Noen kan kanskje knise litt når det blir snakk om å spise reinens penis, pung og testikler. Men dette er naturlig for oss. Det ikke er noe man skal skamme seg over.

Spiser du innmat?

Dame er ute i snølandskap og mater reinsdyrene

RESPEKT: Máret Rávdná er opptatt av at familiens reinsdyr har det bra. Hvis man vil ha sunn mat, er det viktig å behandle dyr og naturen med respekt, mener hun.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Forskning viser at ved å spise innmat får folk i seg viktige næringsstoffer, samtidig som man bidrar til at mindre mat kastes (ekstern lenke).

Marit Ravdna gleder seg over at stadig flere ønsker den denne maten velkommen.

Heldigvis ser det ut som folk i Sápmi nå hever stemmen sin mer når det gjelder denne saken. Det er mange som ivrer for at våre samiske mattradisjoner også skal bli mer akseptert i storsamfunnet.

FN har nå også satt inn ressurser for at flere skal lære av urfolks mattradisjoner og matsystemer. Sametinget er også med i dette arbeidet.

Dame smiler til kamera fra et industrikjøkken.

KOKK: Máret Rávdna er en anerkjent kokk, og jobber i familiebedriften i Lødingen. – Jeg jobber ofte med folk fra restaurantbransjen. De har stor interesse for blod, hjerne og marg, sier hun.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Les også Máret tok til tårene etter hun vant prestisjetung matpris

Matkulturprisen

Les også Mattradisjon står i fare – ikke mulig å kjøpe godkjent saueblod

Svein Leiros, leder Senter for nordlige folk

Les også De beste tipsene for å redusere matsvinn hjemme

Kjøleskap

Korte nyheter

  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.

  • Loahpahit bieggafápmoplánaid Muosáin

    På norsk

    Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappo bieggafápmorusttet plánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    – Suohkan lea addán dieđu ahte eai háliit ahte mii joatkit prošeavttain. Midjiide lea dehálaš juohke prošeavttas ahte olbmot báikkálaččat dorjot prošeavtta.

    Nu vástida prošeaktajođiheaddji Marit Riiber dasa manne loahpahit prošeavtta.

    Plánaid mielde galge cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái.

    Aneo AS fitnodagas leat guokte eará prošeavtta Finnmárkkus maiguin áigot bargat viidáseappo.

    Dáid prošeavttaid sii sáddejit Norgga čázadat ja energiijadirektoráhtii ovdal áigemeari mii lea dán mánu 22. beaivi.

    Dát prošeavtta leat Hámmerfeasttas ja Davvesiiddas.