Hopp til innhold

Da Ole-Henrik (28) kom ut som skeiv, følte han at han måtte legge bort det samiske

Det er vanskelig å være minoritet i minoriteten, sier samisk organisasjon for skeive. Ole-Henrik Lifjell (28) følte han måtte legge vekk sin samiske identitet da han kom ut som homofil. Lohkh åarjelsaemiengielesne.

Ole Henrik sitter i sin blå, sørsamiske kofte med et alvorlig uttrykk.

Ole-Henrik er en ung mann med mange identiteter. Skeiv, sør- og nordsame, scenekunstner og mye mer. Dette har ført til mye grubling opp gjennom årene.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

Ole-Henrik kom ut som homofil da han var 15. Siden da har han hatt mange tanker om egen identitet.

– Det var dessverre slik at i det samiske miljøet der jeg kommer fra, var det ikke så stort rom for å være annerledes.

Han kommer fra bygda Bleikvasslia i Hemnes kommune.

Selv om det finnes mange samiske stedsnavn og at Elsa Laula Renberg har bodd i området, er ikke det samiske så synlig der, ifølge Ole-Henrik.

– Jeg har vokst opp med en slags oppdelt forståelse av hva det er å være samisk.

Ole Henrik står under Garmeres-flagget, i sørsamisk kofte.

Ole-Henrik hjertesak er at man ikke skal la sin redsel stå i veien for å nå sine mål.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

Det ble på et tidspunkt viktig for meg å faktisk stå frem som skeiv. Først og fremst for min egen del. Men det gjorde også dessverre at jeg tok en pause fra å være samisk.

Ole Henrik Lifjell

Det var ingen, som Ole-Henrik viste om, han kunne snakke med om dette.

Det ble for vanskelig å bære alle identitetene.

Nå i ettertid skjønner han at det kan virke rart å velge bort å være same, for i dag er det en selvfølge for han å være samisk og skeiv samtidig.

Det finnes en slags forventing om at man bare kan være på én måte hvis man tilhører en identitet. Og det har jeg for så vidt trodd på.

Ole-Henrik forteller at tiden etter han kom ut som skeiv og la fra seg det samiske i ham, gjorde at han følte seg oppdelt.

Vanskelig å skille seg ut i minoriteter

Når man hører til flere minoriteter er det flere ting som skiller deg fra flertallet, sier Elisabeth Stubberud, leder for Garmeres.

Samehetsen er utbredt, vi vet det samme om å være skeiv. Begge de tilhørighetene markerer oss og gjør oss mer synlig og mer utsatt.

NIMs forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge» viser at hat mot minoriteter skjer.

Leder i den samiske LGBTIQ+ organisasjonen Garmeres.

Elisabeth Stubberud er leder for organisasjonen Garmeres og har også gjort mye forskning på kjønn, seksualitet og mangfold.

Foto: Nelly Engström / NRK

Mange skeive samer, søker til skeive miljøer for å finne ut hvordan man lever et skeivt liv. Da opplever mange at de skeive miljøene ikke vet nok om å være same. Dette fører til at man kan føle seg annerledes, forklarer Stubberud.

– Man faller mellom to stoler, hører ikke hjemme verken her eller der.

Glade personer under Sápmi Pride 2022. De er koftekledde og prideflaggene vaier rundt dem.

Under årets Sápmi Pride i Gällivarre.

Foto: Nelly Engström / NRK

– Du må huske, det er ok å være deg. Du er bra nok som du er. Også som skeiv. Du er ikke alene, og det blir bedre.

Hvis du trenger noen å prate med kan du kontakte Garmeres på Instagram eller Facebook.

Stolt over det samiske igjen

I 2013 stengte staten nesten sameskolen i Hattfjelldal. Da forsto Ole-Henrik at det ikke lenger gikk å unngå å være same. Da var pausen over. Han følte at han måtte opp på barrikadene og kjempe.

Samisk ungdom som demonstrerer utenfor Stortinget.

Ole-Henrik (til venstre) og andre samiske ungdommer i demonstrasjon utenfor Stortinget.

Foto: LARS-PETTER KALKENBERG

Ole-Henriks hjertesak ble hjelpen han trengte for å ta tilbake det samiske.

Dette er så viktig og jeg kan ikke la min stolthet eller redsel stå i veien for et sånn type tilbud som er så viktig for vår kultur.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.