Ole-Henrik kom ut som homofil da han var 15. Siden da har han hatt mange tanker om egen identitet.
– Det var dessverre slik at i det samiske miljøet der jeg kommer fra, var det ikke så stort rom for å være annerledes.
Han kommer fra bygda Bleikvasslia i Hemnes kommune.
Selv om det finnes mange samiske stedsnavn og at Elsa Laula Renberg har bodd i området, er ikke det samiske så synlig der, ifølge Ole-Henrik.
– Jeg har vokst opp med en slags oppdelt forståelse av hva det er å være samisk.
– Det ble på et tidspunkt viktig for meg å faktisk stå frem som skeiv. Først og fremst for min egen del. Men det gjorde også dessverre at jeg tok en pause fra å være samisk.
Det var ingen, som Ole-Henrik viste om, han kunne snakke med om dette.
Det ble for vanskelig å bære alle identitetene.
Nå i ettertid skjønner han at det kan virke rart å velge bort å være same, for i dag er det en selvfølge for han å være samisk og skeiv samtidig.
– Det finnes en slags forventing om at man bare kan være på én måte hvis man tilhører en identitet. Og det har jeg for så vidt trodd på.
Ole-Henrik forteller at tiden etter han kom ut som skeiv og la fra seg det samiske i ham, gjorde at han følte seg oppdelt.
Vanskelig å skille seg ut i minoriteter
Når man hører til flere minoriteter er det flere ting som skiller deg fra flertallet, sier Elisabeth Stubberud, leder for Garmeres.
– Samehetsen er utbredt, vi vet det samme om å være skeiv. Begge de tilhørighetene markerer oss og gjør oss mer synlig og mer utsatt.
NIMs forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge» viser at hat mot minoriteter skjer.
Mange skeive samer, søker til skeive miljøer for å finne ut hvordan man lever et skeivt liv. Da opplever mange at de skeive miljøene ikke vet nok om å være same. Dette fører til at man kan føle seg annerledes, forklarer Stubberud.
– Man faller mellom to stoler, hører ikke hjemme verken her eller der.
– Du må huske, det er ok å være deg. Du er bra nok som du er. Også som skeiv. Du er ikke alene, og det blir bedre.
Hvis du trenger noen å prate med kan du kontakte Garmeres på Instagram eller Facebook.
Stolt over det samiske igjen
I 2013 stengte staten nesten sameskolen i Hattfjelldal. Da forsto Ole-Henrik at det ikke lenger gikk å unngå å være same. Da var pausen over. Han følte at han måtte opp på barrikadene og kjempe.
Ole-Henriks hjertesak ble hjelpen han trengte for å ta tilbake det samiske.
– Dette er så viktig og jeg kan ikke la min stolthet eller redsel stå i veien for et sånn type tilbud som er så viktig for vår kultur.