Hopp til innhold

Da Ole-Henrik (28) kom ut som skeiv, følte han at han måtte legge bort det samiske

Det er vanskelig å være minoritet i minoriteten, sier samisk organisasjon for skeive. Ole-Henrik Lifjell (28) følte han måtte legge vekk sin samiske identitet da han kom ut som homofil. Lohkh åarjelsaemiengielesne.

Ole Henrik sitter i sin blå, sørsamiske kofte med et alvorlig uttrykk.

Ole-Henrik er en ung mann med mange identiteter. Skeiv, sør- og nordsame, scenekunstner og mye mer. Dette har ført til mye grubling opp gjennom årene.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

Ole-Henrik kom ut som homofil da han var 15. Siden da har han hatt mange tanker om egen identitet.

– Det var dessverre slik at i det samiske miljøet der jeg kommer fra, var det ikke så stort rom for å være annerledes.

Han kommer fra bygda Bleikvasslia i Hemnes kommune.

Selv om det finnes mange samiske stedsnavn og at Elsa Laula Renberg har bodd i området, er ikke det samiske så synlig der, ifølge Ole-Henrik.

– Jeg har vokst opp med en slags oppdelt forståelse av hva det er å være samisk.

Ole Henrik står under Garmeres-flagget, i sørsamisk kofte.

Ole-Henrik hjertesak er at man ikke skal la sin redsel stå i veien for å nå sine mål.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

Det ble på et tidspunkt viktig for meg å faktisk stå frem som skeiv. Først og fremst for min egen del. Men det gjorde også dessverre at jeg tok en pause fra å være samisk.

Ole Henrik Lifjell

Det var ingen, som Ole-Henrik viste om, han kunne snakke med om dette.

Det ble for vanskelig å bære alle identitetene.

Nå i ettertid skjønner han at det kan virke rart å velge bort å være same, for i dag er det en selvfølge for han å være samisk og skeiv samtidig.

Det finnes en slags forventing om at man bare kan være på én måte hvis man tilhører en identitet. Og det har jeg for så vidt trodd på.

Ole-Henrik forteller at tiden etter han kom ut som skeiv og la fra seg det samiske i ham, gjorde at han følte seg oppdelt.

Vanskelig å skille seg ut i minoriteter

Når man hører til flere minoriteter er det flere ting som skiller deg fra flertallet, sier Elisabeth Stubberud, leder for Garmeres.

Samehetsen er utbredt, vi vet det samme om å være skeiv. Begge de tilhørighetene markerer oss og gjør oss mer synlig og mer utsatt.

NIMs forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge» viser at hat mot minoriteter skjer.

Leder i den samiske LGBTIQ+ organisasjonen Garmeres.

Elisabeth Stubberud er leder for organisasjonen Garmeres og har også gjort mye forskning på kjønn, seksualitet og mangfold.

Foto: Nelly Engström / NRK

Mange skeive samer, søker til skeive miljøer for å finne ut hvordan man lever et skeivt liv. Da opplever mange at de skeive miljøene ikke vet nok om å være same. Dette fører til at man kan føle seg annerledes, forklarer Stubberud.

– Man faller mellom to stoler, hører ikke hjemme verken her eller der.

Glade personer under Sápmi Pride 2022. De er koftekledde og prideflaggene vaier rundt dem.

Under årets Sápmi Pride i Gällivarre.

Foto: Nelly Engström / NRK

– Du må huske, det er ok å være deg. Du er bra nok som du er. Også som skeiv. Du er ikke alene, og det blir bedre.

Hvis du trenger noen å prate med kan du kontakte Garmeres på Instagram eller Facebook.

Stolt over det samiske igjen

I 2013 stengte staten nesten sameskolen i Hattfjelldal. Da forsto Ole-Henrik at det ikke lenger gikk å unngå å være same. Da var pausen over. Han følte at han måtte opp på barrikadene og kjempe.

Samisk ungdom som demonstrerer utenfor Stortinget.

Ole-Henrik (til venstre) og andre samiske ungdommer i demonstrasjon utenfor Stortinget.

Foto: LARS-PETTER KALKENBERG

Ole-Henriks hjertesak ble hjelpen han trengte for å ta tilbake det samiske.

Dette er så viktig og jeg kan ikke la min stolthet eller redsel stå i veien for et sånn type tilbud som er så viktig for vår kultur.

Korte nyheter

  • Ola Ødegaard lea vádjolan

    Almmái gii earret eará doarjjui sápmelaš internáhttamánáid lea vádjolan.

    Ola Ødegaard šattai 81 jagi boarisin.

    Jagis 1993 álggahii son Rettferd for taperne vuođđudusa, man mihttomearri lei veahkehit ovttaskasolbmuid.

    Ødegaard barggai earret eará dainna, ahte skáhppot buhtadusa mánáidruoktumánáide, eará joavkkuide ja ovttaskasolbmuide geat leat gillán illásteami ja doaruheami.

    Son oaččui Gonagasa golle ánsumedálja jagis 2005, John Ingolf Alvheim gudnebálkkašumi jagis 2007 ja Velferdsprisen 2012 barggus ovddas.

    Ola Ødegaard
    Foto: OLE MARTIN SPONBERG / NRK
  • Wulff: – En historisk skamplett for Porsanger kommune

    Ságats sjefredaktør Geir Wulff er ikke nådig i sin kritikk av Porsanger kommunestyres vedtak om oppstart av planprosess for områderegulering av Skarvberget vindkraftverk.

    – Flertallsvedtaket i kommunestyret er en historisk skamplett for Porsanger kommune, skriver Wulff i sin lederartikkel.

    Sjefredaktøren mener at kommunens behandling så langt fremstår ikke bare som forsettlig lovbrudd, men som psykisk vold mot en gruppe personer som har legalt krav på å bli ivaretatt.

    – Menneskene i Skuohtanjárgga siida og i Smørfjord har all grunn til å føle det som om helvetets forgård nå er åpna mot dem. Med mindre noen i kommunestyret tar til fornuft, står disse foran en svært ressurskrevende årelang kamp som i verste fall kan ende med total utslettelse for dem, mener Wulff.

    Wulff påpeker at i den gjeldende arealplanen er det aktuelle området på Sieidi/Skarvberget utlagt som LNFR-område (landbruk, natur, friluft og reindrift) med forbud mot bygg og anlegg som ikke er ledd i stedbunden næring.

    Geir Wulff
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Mange reinbeitedistrikter rammet av beitekrise

    Disse distriktene er rammet av beitekrise:

    Vest-Finnmark

    Hele 23A, 23B og 23D i Seainnus/Návggastat

    Deler av 40 Orda

    Deler av 28 Cuokcavuotna

    Deler av 32 Silvvetnjárga

    Deler av 29 Seakkesnjárga ja Silda

    Deler av 33 Spalca

    Deler av 34 Ábborašša

    Hele 39 Árdni/Gávvir

    27 Joahkonjárga

    28 Cuokcavuotna

    33T Ittunjárga i Čearru (Guovdajohtolat)

    30B Guovdajohtolat

    Hele vinterbeiteområdene i 21 Gearretnjárga (30C Nuorttabealli)

    Hele vinterbeiteområdene til Sara/Lango siidaen i 22 Fiettar (30C Nuorttabealli)

    Øst-Finnmark

    Beitesituasjonen er krevende i til sammen ni områder
    Det er imidlertid ingen områder der det er erklært beitekrise foreløpig.

    Troms

    Sállir / Kvaløy

    Stuoranjárga / Mauken

    Stállonjárga / Hjerttind

    Uhcanjárga / Altevatn

    Fagerfjell

    Nordland

    Frostisen reinbeitedistrikt

    Skjomen reinbeitedistrikt

    Kilde: Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland.

    Beitekrise
    Foto: Ronald Pulk