Hopp til innhold

Da Ole-Henrik (28) kom ut som skeiv, følte han at han måtte legge bort det samiske

Det er vanskelig å være minoritet i minoriteten, sier samisk organisasjon for skeive. Ole-Henrik Lifjell (28) følte han måtte legge vekk sin samiske identitet da han kom ut som homofil. Lohkh åarjelsaemiengielesne.

Ole Henrik sitter i sin blå, sørsamiske kofte med et alvorlig uttrykk.

Ole-Henrik er en ung mann med mange identiteter. Skeiv, sør- og nordsame, scenekunstner og mye mer. Dette har ført til mye grubling opp gjennom årene.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

Ole-Henrik kom ut som homofil da han var 15. Siden da har han hatt mange tanker om egen identitet.

– Det var dessverre slik at i det samiske miljøet der jeg kommer fra, var det ikke så stort rom for å være annerledes.

Han kommer fra bygda Bleikvasslia i Hemnes kommune.

Selv om det finnes mange samiske stedsnavn og at Elsa Laula Renberg har bodd i området, er ikke det samiske så synlig der, ifølge Ole-Henrik.

– Jeg har vokst opp med en slags oppdelt forståelse av hva det er å være samisk.

Ole Henrik står under Garmeres-flagget, i sørsamisk kofte.

Ole-Henrik hjertesak er at man ikke skal la sin redsel stå i veien for å nå sine mål.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

Det ble på et tidspunkt viktig for meg å faktisk stå frem som skeiv. Først og fremst for min egen del. Men det gjorde også dessverre at jeg tok en pause fra å være samisk.

Ole Henrik Lifjell

Det var ingen, som Ole-Henrik viste om, han kunne snakke med om dette.

Det ble for vanskelig å bære alle identitetene.

Nå i ettertid skjønner han at det kan virke rart å velge bort å være same, for i dag er det en selvfølge for han å være samisk og skeiv samtidig.

Det finnes en slags forventing om at man bare kan være på én måte hvis man tilhører en identitet. Og det har jeg for så vidt trodd på.

Ole-Henrik forteller at tiden etter han kom ut som skeiv og la fra seg det samiske i ham, gjorde at han følte seg oppdelt.

Vanskelig å skille seg ut i minoriteter

Når man hører til flere minoriteter er det flere ting som skiller deg fra flertallet, sier Elisabeth Stubberud, leder for Garmeres.

Samehetsen er utbredt, vi vet det samme om å være skeiv. Begge de tilhørighetene markerer oss og gjør oss mer synlig og mer utsatt.

NIMs forskning om «Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge» viser at hat mot minoriteter skjer.

Leder i den samiske LGBTIQ+ organisasjonen Garmeres.

Elisabeth Stubberud er leder for organisasjonen Garmeres og har også gjort mye forskning på kjønn, seksualitet og mangfold.

Foto: Nelly Engström / NRK

Mange skeive samer, søker til skeive miljøer for å finne ut hvordan man lever et skeivt liv. Da opplever mange at de skeive miljøene ikke vet nok om å være same. Dette fører til at man kan føle seg annerledes, forklarer Stubberud.

– Man faller mellom to stoler, hører ikke hjemme verken her eller der.

Glade personer under Sápmi Pride 2022. De er koftekledde og prideflaggene vaier rundt dem.

Under årets Sápmi Pride i Gällivarre.

Foto: Nelly Engström / NRK

– Du må huske, det er ok å være deg. Du er bra nok som du er. Også som skeiv. Du er ikke alene, og det blir bedre.

Hvis du trenger noen å prate med kan du kontakte Garmeres på Instagram eller Facebook.

Stolt over det samiske igjen

I 2013 stengte staten nesten sameskolen i Hattfjelldal. Da forsto Ole-Henrik at det ikke lenger gikk å unngå å være same. Da var pausen over. Han følte at han måtte opp på barrikadene og kjempe.

Samisk ungdom som demonstrerer utenfor Stortinget.

Ole-Henrik (til venstre) og andre samiske ungdommer i demonstrasjon utenfor Stortinget.

Foto: LARS-PETTER KALKENBERG

Ole-Henriks hjertesak ble hjelpen han trengte for å ta tilbake det samiske.

Dette er så viktig og jeg kan ikke la min stolthet eller redsel stå i veien for et sånn type tilbud som er så viktig for vår kultur.

Korte nyheter

  • Arvedálki sáhttá dagahit ahte Norway Cup ferte maŋidit čiekčamiid

    Les på norsk.

    Olu arvi Oslo guovllus dagaha váttisvuođaid Norway Cupii. Vuosttaš čiekčamat mat galget álgit sotnabeaivve, soitet dál maŋiduvvot.

    – Mii čuovvut dárkilit mielde ja fertet árvvoštallat fertejit go čiekčamat maŋiduvvot. Lea dálki mii dál stivre min, dadjá Norway Cup sadjásaš váldočálli Marthe Bøhler NTB:i.

    Jus maŋidit čiekčamiid, de sirdojuvvojit čiekčamat sisa ja ođđa áiggit almmuhuvvojit go leat gárvásat.

    Paráda ja rahpančájálmas lávvordaga lágiduvvo nu go dábálaččat.

  • Offroad Finnmark vurderer ekstra tiltak på grunn av sydenvarme

    I en pressemelding skriver Offroad Finnmark at ledelsen vurderer å sette opp en vannstasjon på toppen av fjellet etter at deltakerne har klatret flere høydemeter fra Alta sentrum.

    – Deltakerne er forberedt på det meste, som mygg, uvær, snø, kulde og at det kan bli veldig varmt. Men en slik temperatur vil nok være utfordrende for mange, sier leder i Offroad Finnmark, Kjetil Johansen, i pressemeldingen.

    Ifølge han vil det derfor bli lagt inn en egen seanse omkring varme og væskeinntak under kveldens ryttermøte.

    – Våre rittledere vil informere om hvordan deltakerne må sikre seg vann underveis i rittet, ved de forskjellige elvene og bekkene som de passerer.

    Offroad Finnmark går av stabelen lørdag.
    Foto: Anders Abrahamsen