Hopp til innhold

Tillegger samiske veivisere stort ansvar

Samiske veivisere får rett som det er spørsmål om å gjennomgå lovpålagt pensum om samisk historie og samfunn, som skolene selv har ansvar for å undervise om.

Samiske veivisere 2014

Ordningen med samiske veivisere har eksistert i over ti år. De skal være et supplement til den ordinære undervisningen i skolen for å øke kunnskapen om det moderne samiske samfunnet og om samisk kulturhistorie.

Foto: Jonne Sikku / Sámi allaskuvla

– Det kan virke som noen skoler tror at de kan overlate ansvaret for undervisningen om samisk kultur og samfunnsforhold til unge samiske veivisere, sier leder for ordningen samiske veivisere ved Samisk høgskole Risten Länsman.

Nylig gikk søknadsfristen ut for søking til videreutdanning for lærere og regjeringen har i forkant oppfordret flere lærere til å ta videreutdanning i samisk kulturhistorie og samfunnskunnskap.

Les også : Tror utydelig kurskatalog forklarer få søkere

Skolenes ansvar

Risten Länsman

Risten Länsman opplever også som koordinator for de samiske veiviserne at mange lærere ringer for å få tips når de skal undervise om samisk innhold i skolen.

Foto: Sámi Allaskuvla

De samiske veiviserne reiser rundt og besøker skoler og institusjoner over hele landet for å øke bevisstheten om det moderne samiske samfunnet, og om samisk historie og samfunnsutvikling.

Stadig erfarer de at skolene forsøker å tillegge ungdommene et ansvar de ikke har.

– Ved planlegging av besøkene skjer det at skolene kopierer kompetansemålene for undervisningen av samisk innhold fra Kompetanseløftet, og spør om veiviserne kan ta for seg dette innholdet i løpet av de to timene de er på skolen, forteller Länsman.

Hun påpeker de samiske veiviserne er et supplement til den ordinære undervisningen om samer og samisk kultur, som skolene gjennom Kunnskapsløftet er forpliktet til å lære den oppvoksende generasjonen i Norge.

Mangler kompetanse

Etter at kravene til undervisning om samisk innhold ble utvidet i revideringen av Kunnskapsløftet, er det mange lærer som bør øke kompetansen på dette fagfeltet.

Det bekrefter også leder for utdanningsforbundet Ragnhild Lied overfor NRK.

Få lærere har så langt valgt å ta videreutdanning i samisk kulturhistorie og samfunnskunnskap.

Kalenderen til de samiske veiviserne fylles imidlertid raskt opp.

Vi merker stor pågang fra skoler over hele landet , og det er dessverre en god del oppdrag som vi må si nei til, sier Länsman.

Elev blir læreren

Hadi Lile

Forsker og rettssosiolog Hadi Strømmen har snakket med samiske elever som endte med å bli læreren når det skulle undervises om samer og samisk kultur.

Foto: NRK

Rettssosiolog Hadi Lile, som har forsket på om norske barn lærer det de skal om samene, er ikke overrasket når han hører hvilken rolle noen skoler tror de samiske veiviserne har.

– I undersøkelsen min kom det fram at hvis det tilfeldigvis var en samisk elev i klassen, så var det den eleven som ble læreren når de i løpet av skoleåret kom til det samiske innholdet, slik at det er mange samiske elever der ute som overtar jobben til lærerne, sier Lile.

– Hvorfor blir det slik?

– Det er jo nærliggende å tro at læreren selv ikke føler seg trygg på den kompetansen de selv har om samene, siet Lile.

De samiske veiviserne får også telefoner fra samer rundt omkring i Norge som ber veiviserne om å komme til sine områder.

– Mangel på kunnskap om samer i det lokalsamfunnet de bor i føles som en belastning for mange, de er slitne av å måtte forklare om dette, gang på gang, sier Länsman.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat